RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ostehøvelen passer ikke på styrerommet

Sist oppdatert:
Ostehøvlen er fin til sitt bruk, men som strategisk verktøy er den ubrukelig, mener Øyvind Dale Spørck.

En av de mer forutsigbare effektene av en økonomisk nedtur er at produktiviteten øker. Siste estimater fra USA tilsier en årlig økning på rundt 6,6 prosent, som er den høyeste på over seks år.

Grunnen er ganske enkel. Bedriftene sparer penger gjennom færre ansatte og lavere kostnader, mens de ansatte yter mer for samme eller lavere lønn.

Hvis vi fremdeles holder oss i USA kan vi se at antallet store streiker og lockouts så langt i år er ned med 95 prosent i forhold til i fjor, noe som faktisk er det laveste nivået siden målingene startet på 1940-tallet.

Samtidig vil gjennomsnittsamerikaneren unnlate å benytte seg av tre av årets fridager, mens italienerne vil ofre seks og japanerne hele syv dager.

At de ansatte yter mer gir nødvendigvis ikke besparelser. Bedriften får selvsagt mer igjen for pengene, men vil ikke automatisk få et lavere kostnadsnivå. Og da det er i nedgangstidene grunnlaget legges for konkurransedyktighet i oppgangstidene, er det viktig at man kutter kostnader riktig.

Kategoriser kostnadene
For å kategorisere kostnader kan man sette opp en matrise med følgende faktorer; Bidrag til verdiskapning og strategisk viktighet. Deretter plasseres bedriftens kostnadsområder inn i matrisen, for så å vurdere hvor man skal fokusere jakten på lavere kostnader.

Kostnader som kategoriseres som lav i begge kategoriene, bør være uproblematiske å kutte. Prosjekter som ikke bidrar i dag, og som heller ikke ligger innenfor bedriftens strategiske satsningsområder bør fjernes så fort som mulig. Disse kan ta fokus bort fra det som er viktig, og vil fort kunne utvikle seg til å gi tap, om de ikke allerede gjør det.

Neste kategori er områder som i høy grad bidrar til verdiskapning, men som ikke er strategisk viktig. Dette er gjerne områder som tidligere har vært viktige, og som bedriften idag kan melke. Faren med denne kategorien er at den kan bli glemt så lenge pengene fortsetter å komme. At man ikke investerer i et område, betyr ikke at man ikke skal satse ressurser på å forbedre eksisterende prosesser.

Områder som både er strategisk viktige og som gir høyt bidrag til verdiskapning er det bedriften lever av både nå og i fremtiden. Det fordrer at man investerer og utvikler slik at verdiskapningen iallefall fortsetter så lenge man anser området som viktig.

Siste kategori, som betegnes som strategisk viktig, men som enda ikke kaster av seg, er ofte den mest problematiske. Ingen kostnadsområder bør forbli i denne kategorien!

Enten skal verdiskapningen økes eller satsingen fjernes. Men, på samme måte som mange småaksjonærer har opplevd å holde fast i visse aksjer som bare faller og faller, er det mange ledere som har problemer med å se objektivt på utviklingspotensialet og velger å satse i årevis i troen på at gjennombruddet kommer rett rundt hjørnet. Det er ofte også investert mye personlig prestisje her, og så lenge prosjektet fremdeles er igang, er det ikke nødvendig å innrømme at en satset feil.

Hvem kuttet riktig?
Når alle sliter, skilles det ikke like mye mellom bedriftene, men når nedgangstidene har snudd til oppgangstider er det enklere å se hvem som kuttet strategisk riktig.

De som overlever, har som regel alle sammen klart å justere kostnadsnivået. Noen har imidlertid brukt osthøvlen mens andre har kuttet strategisk riktig. De sistnevnte får større markedsandeler og bedre marginer når konjunkturene igjen snur, mens resten vil halte etter og fremdeles ha utfordringer med forretningsområder som gir tap.

Som en generell regel må man huske at konjunkturoppgang som regel vil sørge for bedret topplinje, mens bedriften selv må sørge for en bedret bunnlinje. Og som de fleste vet, er det bunnlinjen som utgjør den store forskjellen i det lange løp.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Øyvind Dale Spørck jobber som rådgiver innen IT-strategi hos PA Consulting Group. Han har utdannelse innen finans og ledelse fra Arizona State University samt teknologi fra Harvard.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere