RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
BRYGGEBRÅK: Per Gaasø mener kommunens gebyrpraksis hindrer folk i å ta vare på eiendommene sine.
BRYGGEBRÅK: Per Gaasø mener kommunens gebyrpraksis hindrer folk i å ta vare på eiendommene sine. Foto: Kirvil Håberg Allum (Tønsbergs Blad)

Per pusset opp bryggen sin, så kom kravet fra kommunen

Sist oppdatert:
- 32.850 kroner i gebyr for å fornye en gammel brygge?

- Det kan ikke være meningen at det skal være slik, sier en opprørt Per Gaasø til Tønsbergs Blad.

En travel skarv passerer med raske vingeslag mens vi durer ut fra Arås båthavn, over til Bjerkø.

Der har Gaasøs familie sommersted - med en brygge de deler med naboen. Brygga er todelt; En elleve meter lang stein/betongdel og en ni meter lang del i tre.

Trebrygga var etter forrige vinters herjinger i så dårlig forfatning at 57-åringen fra Nøtterøy i juni søkte om å få bytte alt treverket.

Dét var enklere sagt enn gjort.

- Jeg vet at det er blitt strengere regler i strandsonen, men søknadsprosessen har vært så omstendelig og byråkratisk at det ligner ingenting. Tre søknader måtte til, og både administrativ og politisk behandling, forteller Gaasø.

Samme størrelse
Likevel er det kommunens økonomiske krav som har sjokkert ham mest.

- Jeg ante ikke at det lå en slik bombe i andre enden.

Bomben han sikter til, er det kommunale gebyret på 32.850 kroner.

- Jeg er en vanlig mann. Skal det være slik at man må selge båten for å få reparert brygga?

Gebyret Gaasø er ilagt er flerdelt: 11.000 kroner koster det å søke om dispensasjon fra forbudet mot tiltak i strandsonen. Lokal godkjenning for ansvarsrett utgjør 3.150 kroner. Størstedelen av det totale gebyret, 18.700 kroner, krever kommunen imidlertid i saksbehandlingsgebyr for «bygging av ny brygge».

- I min verden er ikke dette en ny brygge. Det har stått brygge her i over 100 år. Jeg har erstattet seks pæler med to brukar og lagt nye planker. Brygga er verken blitt lengre eller bredere.

Føles som straff
Hadde kommunen ansett Gaasøs arbeider som en «mindre endring, som ikke medfører endring i areal», ville denne delen av gebyret ikke vært 18.700, men 3.000 kroner.

- Om du må bytte to av veggene på huset ditt på grunn av slitasje etter vær, vind og elde, er det da per definisjon et nytt hus? spør Gaasø.

Han mener kommunen straffer innbyggere som følger loven.

- Når det er så dyrt, tidkrevende og tungvint å få godkjent utføring av helt nødvendige reparasjoner, er det forståelig at mange velger å la være å spørre og heller blir lovbrytere. En annen konsekvens kan være at folk bare lar ting forfalle. Jeg antar at kommunen egentlig ikke ønsker verken det ene eller det andre.

Fikk ikke klage
Da Gaasø ville klage på gebyret, fikk han beskjed om at det er det ikke anledning til, fordi gebyret ikke er et enkeltvedtak. Han kunne imidlertid klage på avvisningen av klagen.

- Det har jeg nå gjort. Jeg har også anmodet kommunen om å gå gjennom gebyrberegningen sin og rutinene for saksbehandling. Gebyrer skal ilegges etter selvkostprinsippet. 33.000 kroner tilsvarer vel et par ukers arbeid, og noe er veldig galt hvis kommunen bruker så mye tid på å godkjenne en formalitet.

Mener brygga er ny
Er Per Gaasøs brygge reparert – eller er den ny? Ny, mener kommune­utviklingssjef Margrethe Løgavlen.

- Dette dreier seg om riving og gjenoppføring. Da blir det gebyr for bygging av ny brygge. Hadde han bare byttet ut plankene oppå, ville det vært å anse som et mindre tiltak, sier Løgavlen.

- Men det har stått en brygge her i generasjoner, og den «nye» brygga er ikke blitt større. Dessuten er bare halve brygga endret – stein- og betongdelen er uendret?

- Ja, men alt ut i vannet er nytt, også bærekonstruksjonene.

- Er dette det springende punktet?

- Nei, men siden alt er revet og oppført på nytt, mener vi det dreier seg om en ny brygge.

- Kan du forstå at noen tar snarveier og bygger uten å søke?

- Nei, jeg tenker at de fleste vil forholde seg til regelverket.

- Er det ikke en fare for at folk lar ting stå og forfalle når det er så dyrt og tidkrevende å søke?

- Jeg tror at når folk har slike fantastiske eiendommer, vil de også forsøke å ivareta dem.

- Forstår du at enkelte synes gebyrene er for høye?

- Ja, det er ikke vanskelig å forstå. Men vi går gjennom gebyrregulativene våre med jevne mellomrom og mener de er så rimelige som mulig.

- Hva er grunnen til at de likevel er såpass høye som de er?

- Vi ønsker å yte gode tjenester. Samtidig kan vi ikke beregne tidsbruken i hvert enkelt tilfelle og må derfor ha standardgebyrer for hver type sak. For noen kan det slå uheldig ut, for andre heldig. Uansett skal gebyret langt på vei dekke ting som administrativ og politisk behandling, journalføring, postmottak, kopiering, husleie, involvering av Fylkesmannen og eventuell klagebehandling og tilsyn.

Forstår frustrasjonen
Varaordfører Bjørn Kåre Sevik (Frp) skjønner at Per Gaasø reagerer.

– Jeg regner med at administrasjonen har forholdt seg til det regulativet vi politikere har vedtatt, svarer Sevik først, men når han får servert detaljene i saken, sier han:

- Hvis brygga er en erstatning for en gammel brygge og ikke er utvidet i noen retning, tenker jeg at det ikke er en ny brygge, men en restaurert brygge. I mitt hode er det avgjørende om arealet er økt eller ikke, sier Sevik.

Han skal, som leder i hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk (HMK), være med og behandle klagen fra Gaasø. Han vil imidlertid ikke love reduksjon i gebyret.

- Jeg kan ikke mene noe mer om saken før jeg har sett nærmere på den, men generelt kan jeg si at jeg forstår at mange oppfatter gebyrene som urimelige.

LES MER PÅ TB.NO

Les også: Geir fikk nei til vedbod på 8 kvadrat. Naboene fikk ja til 65 meter lang brygge

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere

Mest lest