RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

MATSJEFEN: Peter Ruzicka er sjef for en av Europas største matselskaper. De produserer folkefavoritter som Nugatti, Grandiosa, Stabburet, Toro, Kims og Nidar og er et av de største selskapene på Oslo Børs.
MATSJEFEN: Peter Ruzicka er sjef for en av Europas største matselskaper. De produserer folkefavoritter som Nugatti, Grandiosa, Stabburet, Toro, Kims og Nidar og er et av de største selskapene på Oslo Børs. Foto: Jorunn Egeland, Nettavisen

Peter Ruzicka: - Vi er mest opptatt av å spise oss mette

Orklas toppsjef mener nordmenn tenker nesten bare på én ting når de kjøper mat.
Sist oppdatert:

- Vi nordmenn er et nøysomt folk. Det ser vi på matvanene våre, sier Peter Ruzicka.

Orkla-sjefen vet hva han snakker om. Han har vært i bransjen i hele sin 27 år lange yrkeskarriere. Han har vært sjef både for en av Norges største dagligvarekjeder, og Norges største produsent av alt fra frossenpizza og ketsjup til oppvasksåpe og plaster. 

Grandiosa, Big One, Stabburet, Nugatti, Kims, Nidar, Jif, Jordan, Møllers tran, Zalo, Sætre kjeks, Idun, Lano, Salvequick og Solidox er blant produktene Ruzickas selskap Orkla tilbyr norske forbrukere.

Men størsteparten av Orklas virksomhet skjer utenfor Norges grenser. Fra kontoret på Skøyen styrer Ruzicka i samarbeid med styreleder og sin nære venn Stein Erik Hagen et matimperium som er til stede i 23 land. Orkla selger og driver virksomhet fra Reykjavik til Bangalore.

Det er dermed viktig å tilpasse seg lokale forhold. Matvanene og matkulturer varierer enormt fra land til land. I Norge, for eksempel, er vi mest opptatt lave priser, og i liten grad opptatt av godt utvalg og bugnende ferskvaredisker, ifølge Orkla-sjefen. 

- Vi er mest opptatt av å spise oss mette og fylle opp magen til en billig penge, sier Ruzicka.

I snitt er det omtrent dobbelt så mange matvarer i svenske butikker som i norske, men Orkla-sjefen avviser at det skyldes at vi er så få mennesker. 

- Hvis du drar til de baltiske landene, som alle er vesentlig mindre enn Norge, så har de et helt annet utvalg. Det skyldes matkulturen, sier Ruzicka, som selv er halvt tsjekkisk.  Faren var en tsjekkisk opposisjonell som kom til Norge som kvoteflyktning i 1951. 

Toppsjef som 31-åring

Ruzicka startet sin karrière i dagligvarebransjen i 1990, da han som 25-åring ble ansatt som assistent til Stein Erik Hagen. 

Etter ni måneder ble han forfremmet til markedsdirektør i Rimi. 31 år gammel ble han sjef for hele Hakon-gruppen, Hagens matvaregruppe.

Ruzicka har siden den gang vært Hagens mest betrodde samarbeidspartner. Først i Hakon-gruppen og Ica, deretter som sjef for Hagens holdingselskap Canica. I 2014 overtok han jobben i Orkla, der Hagen er styreleder og hovedaksjonær. 

Hagen er en visjonær gründertype, mens Ruzicka er den mest analytiske av de to. De utfyller hverandre godt, ifølge Ruzicka.

Saken fortsetter under bildet.

TETT SAMARBEID: Peter Ruzicka har jobbet med Stein Erik Hagen siden 1990. Hagen er største eier i Orkla med en eierandel på nesten 19 prosent. Siden Ruzicka overtok som konsernsjef i Orkla for tre år siden, har børsverdien på selskapet økt med over 50 prosent,

- Stein Erik er en fyr som ikke ser begrensinger, men bare muligheter. Jeg ser mer problemene og er mer analytisk. Den kombinasjonen har fungert bra hele veien, sier han.

Les mer her: Hagen varsler nye Orkla-oppkjøp i 2017

Ruzicka sier at dagligvarebransjen har endret seg stort i løpet av hans karrière. På nittitallet var det mer cowboy-tendenser med kjappe avgjørelser og tydelige gründerfigurer som Hagen og Odd Reitan i Rema.

- Hagen og Reitan manglet den tunge, formelle akademiske bakgrunnen, men til gjengjeld hadde de store visjoner om hva man skulle gjøre. Dette var folk som ville noe. Det er blitt avløst av en mye større industrialisering av bransjen, på godt og vondt, sier Ruzicka.

Vil være bestevenn med alle

De siste månedene har dagligvaremarkedet blitt satt på hodet av Rema 1000s bestevenn-strategi, som innebærer at noen leverandører blir såkalte bestevenner, mens konkurrentene kastes ut. For Orklas del innebærer det både oppturer og nedturer.

Les mer her: Her er Rema 1000s nei-liste

Rema kaster ut Orklas Kims-potetgull til fordel for Maarud, men blir bestevenn på andre kategorier, som syltetøy av merket Nora. Det går på bekostning av konkurrenten Lerum, som varsler at de må gjennomføre nedbemanninger.

Ruzicka mener imidlertid at satsingen til Rimis gamle erkerival ikke er noe fundamentalt nytt.

- Dette er leverandørbransjen vant til. Vi har årlige forhandlinger med dagligvarekjedene og det er ganske røffe greier, for å si det sånn, sier han.

Han viser til at Orkla tidligere har opplevd å bli kastet ut av hyllene ikke bare hos Rema, men også hos Norgesgruppen, Ica i Sverige eller Kesko i Finland.

- Det har kanskje vært tydeligere og skjedd på kortere tid med Rema nå, men det er ikke noe dramatisk nytt, sier Ruzicka. 

Han insisterer på at Orkla helst vil være «bestevenn» med alle sine kunder.

- Vi ønsker at også kundene våre skal lykkes. Det er de som selger varene våre. Vi ønsker å skape vekst sammen og sørge for fornøyde sluttbrukere, sier han.

Les også: Professor: Remas «bestevennesavtale» har gitt dem «Mack-gate»

Den store fedme-epidemien 

Men dagligvaremarkedet har også mer grunnleggende utfordringer enn hvem som er bestevenn med hvem.

Det ene er fedme-epidemien. Vi blir alle stadig fetere. Verdens helseorganisasjon (WHO) tror at så mange som tre fjerdedeler av alle norske menn vil være overvektige innen 2030.

Les også: 3 av 10 nordmenn er overvektige

Rundt 350.000 personer skal dessuten ha diabetes type 2 og mye tyder på at problemet er sterkt økende.  Et nytt studie fra Danmark viser at en person med fedme koster samfunnet rundt 12.000 kroner mer i året.

Saken fortsetter under bildet.

KUTTET I SUKKERET. Orkla reduserer antallet sukker og salt i maten de produserer og satser på sunne varer.

Les også: Overvektige har tre ganger så mange sykedager

Orkla har som målsetning å få folk til å spise sunnere mat, og tilbyr en rekke sunne produkter, som Møllers tran og Makrell i tomat. 

Samtidig lager selskapet mange av produktene som fører til disse livstilsproblemene. I Norge er selskapet ledende innen snacks og potetgull gjennom Kims og nummer to på sjokolade og godteri gjennom Nidar.

Dette er også godt butikk for Orkla. Forbruket av godteri har økt betydelig de siste årene og er nå på 14 kg per innbygger i året. Omsetningen til Orklas norske godtefabrikk Nidar har fordoblet seg fra år 2010 til 2015.

Ruzicka bekrefter at det er størst vekst innen godteri og snacks blant dagligvarekategoriene. Han mener samtidig dette motvirkes delvis av sterk vekst også for veldig sunn mat.

- Min hypotese er at en stor del av befolkningen er ganske bevisst det de spiser i ukedagene. Til gjengjeld tillater de seg å kose seg ekstra i helgen fordi de har vært så flinke fra mandag til torsdag, sier Ruzicka.

- Men kan det ikke også være motsatt? At de de som har spist mye usunn mat føler de må kompensere med å spise sunt? 

- Jeg vet ikke, men man skal jo kose seg. Sjokolade har ganske gode dokumenterte effekter på lystsenteret i hjernen. Samtidig er det klart at dette må skje med måte. Man skal ikke spise en Troika-pose hver dag. Det er helt åpenbart, sier Ruzicka.

Langt mindre sukker

Han viser til at sukkerforbruket i Norge har gått ned fra en topp på 43 kilo i 2000 til 27 kilo i 2015, en reduksjon på 16 kilo. Hovedgrunnen til det er riktignok at folk har byttet ut sukkerbrus med lettbrus.

- Men Orkla har bidratt til rundt ti prosent av denne reduksjonen. I fjor fjernet vi 30 tonn salt, 86 tonn sukker og 370 tonn mettet fett.

- Men vi spiser fortsatt for mye usunn mat. Barn spiser for eksempel fortsatt mer sjokolade pr uke enn fisk.

Les også: Nordmenn spiser mye mindre fisk

- Ja, det stemmer. Det grunnleggende problemet er at vi spiser for mye og beveger oss for lite. Det er det voldsomme forbruket av usunn mat, kombinert med for lite trening, som ikke er bra, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

NY FABRIKK. Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) (t.v.) og Ruzicka under åpningen av den nye fabrikken til Orkla i Fredrikstad. 


Anerkjente forskere som den uttalte sukkermotstanderen professor Robert Lustig mener riktignok grunnen til at vi spiser for mye skyldes ikke manglende balansen mellom mat og trening, men snarere at sukkerholdig føde, som sukkerbrus, ikke gir de nødvendige signalene om metthetsfølelse til hjernen

Selv tror Ruzicka det blant annet handler om mangel på bevissthet. 

- Det er nok en del av forklaringen. Samtidig skal jeg være forsiktig med å dømme noen. Jeg lider ikke under fedmeproblemer selv, sier Ruzicka.

- Hadde det vært en idé å regulere sukker mer på linje med tobakk og alkohol?

- Vi kan gjøre det, men da får du et annet samfunn. Samtidig er jo sukker allerede avgiftsbelagt så det holder.

- 20 kroner pr kilo har vel ikke så mye å si for prisen på en sjokolade på 100 gram?

- Når den går gjennom leddene med påslag og moms, blir det ganske mye penger. Samtidig er det ingen tvil om at den sukkervareavgiften burde vært innrettet på en annen måte slik at for eksempel sukkerfrie produkter ikke er inkludert, slik de er nå. Samtidig, hvis du ser på alkohol, så har forbruket bare økt de siste årene, tross store avgifter.

- Kanskje fordi vi er blitt rikere?

- Kanskje. Men det viktigste vi kan gjøre er å gjøre folkefavorittene sunnere og bedre. Utover det kan vi ikke diktere hva folk skal spise. De må ta sine egne valg, sier Ruzicka.

Han hevder samtidig at Orkla har en klar økonomisk gevinst ved å selge sunne produkter.

- Som Bent Høie sier: «Det en dårlig forretningsmodell å ta livet av kundene sine». De som ikke tar trendene knyttet til sunnhet og bærekraft på alvor, er ute av business før eller siden, sier han.

Laget tomatsuppe

Selv har matvanene til Orkla-sjefen endret seg en del opp gjennom årene. To av tre barn er nå flyttet ut av huset og det går i betydelig mer fisk og mindre taco enn før.

Han lager imidlertid sjelden mat selv, i hvert fall utenfor helgen.

- Det siste jeg laget var en oppgradert Toro tomatsuppe med ekstra crème fraiche, bacon, krutonger og klippet gressløk på toppen. Det var fantastisk godt. Folk lurte på om den var laget fra grunnen av, og det var det jo, på Toro-fabrikken, sier Ruzicka og ler.

 Saken fortsetter under bildet.

GIGANTSALG AV GRANDIS: For første gang Pizza Grandiosa for over en milliard kroner i 2016. Ruzicka feiret anledningen med å gå med en t-skjorte med Grandiosa-logo og produktets farger på selskapets kvartalspresentasjon for fjerde kvartal.

Sjefen for Orkla, som i fjor solgte 24 millioner Grandiosa, har alltid pizzaen i fryseren, men hovedsakelig på grunn av hans to sønner.

- Sist jeg spiste Grandiosa var i forrige uke. Da serverte vi den nye Grandiosa med kjøttboller til styret, sier han.

Den slanke 52-åringen bærer ellers ikke preg av å leve spesielt usunt.

- Jeg prøver å holde meg nogenlunde i form. Jeg prøver å holde meg i aktivitet, men jeg er ingen helsefreak, sier han.

Rimis fall

I løpet av 2000-tallet ble Hakon-gruppen, med Ruzicka i ledelsen, overtatt av den svenske dagligvarekjempen Ica. Det ble starten på en av de mindre vellykkede kapitlene i norsk dagligvarehistorie.

Den tidligere markedslederen Rimi tapte lavpriskampen mot Rema 1000 og Norgesgruppens lavprissatsing Kiwi. Hele Ica ble i 2015 overtatt av Coop. Stein Erik Hagen solgte seg ut av i 2003.

Saken fortsetter under bildet.

TIDLIG SJEF: Peter Ruzicka ble sjef for Hakon Gruppen, selskapet som drev Rimi-kjeden, allerede som 31-åring.

Ruzicka har mange oppfatninger om hvorfor det gikk som det gikk med Rimi, som på starten av 2000-tallet var Norges største dagligvarekjede.

- Ica er en kjempesuksess i Sverige, men det fungerte ikke i Norge fordi Rimi hadde en annen kultur. Rimi var bygd på gründerånden til Stein Erik Hagen og hadde andre verdier. Det er ikke sagt at det ene er feil og det andre riktig. Da Ica ville implementere sin kultur i Norge, fungerte det ikke, sier han.

Langt færre dagligvarekjedene

Ti år tilbake var det fem dagligvarekonsern i Norge: Rema, Norgesgruppen, Coop, Ica og Lidl. Nå er Ica og Lidl borte og det er kun tre igjen. Ruzicka ser flere grunner til at det gikk som det gikk.

- Norge er et lite marked med fem millioner mennesker med en veldig spredt bosetning og dyr distribusjon. Vi har masse små butikker, som ligger i innerste fjord og ytterste nes og dypeste dal. Da kreves det store investeringer for å distribuere varene. Samtidig, hadde Norge vært et marked med 40 millioner mennesker, hadde det helt sikkert vært flere aktører her. Når det er sagt tror jeg norske forbrukere hadde vært tjent med flere aktører i detaljistleddet, sier han.

- Hadde Norge vært en del av EU, og ikke hindret av importvern og toll, ville vi vel vært del av et større marked?

- Det er mange som tenker at uten toll ville alt blitt så mye billigere, men samtidig har du noe som heter transport oppi dette. Det er ganske dyrt. Det er ikke gitt at selv om ting kunne blitt produsert billigere i Sør-Europa, ville det blitt lavere priser i Norge, sier Ruzicka. 

Han understreker at selv om det er høye tollsatser på en del kjøtt- og meierivarer, møter 90 prosent av varene til Orkla internasjonal konkurranse. 

Han påpeker samtidig at heller ikke i Sverige florerer det med dagligvarekjeder. Selv om Sverige er medlem av EU, har dobbelt så mange innbyggere, og en mye mer konsentrert bosetting, kan de kun vise til fem større dagligvarekonsern, Axfood, Ica, Coop, Lidl og Bergensdahls.

Ruzicka mener i stedet at forskjellene i matvanene og matkultur forklarer forskjellene i dagligvaremarkedet.

- Du er avhengig av lokale produkter, lokale matvarer og lokal kompetanse enten som produsent eller detaljist. Norge skiller seg for eksempel ut ved at vi handler ofte. 4,3 ganger i uken i snitt mot 1,8 ganger i uken det andre ekstremtilfellet, Portugal. 

Rendyrket matvareselskap

For ganske nøyaktig tre år siden overtok Ruzicka etter Åge Korsvold. Ruzicka var den sjette konsernsjefen i Orkla siden år 2000 og hans to forgjengere hadde sittet mindre enn to år. 

Saken fortsetter under bildet.

NY SJEF: Ruzicka overtok som ny konsernsjef i Orkla etter Åge Korsvold i februar 2014.

Det 363 år gamle selskapet hadde vært gjennom en voldsom endring de siste årene, som har blitt forsterket i Ruzickas periode. Det tidligere industrikonglomerat, som hadde eiendeler innen alt fra ferrosilisium og aluminium til media eller frossenpizza, er i ferd med å bli et rendyrket merkevareselskap. 

Ruzicka er den første konsernsjefen i Orkla som utelukkende har bakgrunn fra dagligvare- og detaljhandelsbransjen. Under han har jobben med å skape ett selskap av tidligere separate enheter som Nidar, Stabburet, Toro og Kims gått fremover med stormskritt.

- Jeg vil si det er blitt mer ro i organisasjonen, siden jeg kom inn. Ikke nødvendigvis fordi jeg er kommet inn, men fordi vi er kommet inn i en ny fase, sier Ruzicka.

Vil sitte lenge

Mens de umiddelbare forgjengerne til Ruzicka forsvant omtrent like fort som de var kommet, satt Orklas toppsjefer på 1900-tallet gjerne 20 år av gangen. Mannen som på mange måter bygde opp dagens Orkla, Jens P. Heyerdahl jr., satt for eksempel i 22 år, fra 1979 til 2001.

Selv har Ruzicka ingen klare tanker om hvor lenge han blir sittende.

- Jeg sitter så lenge jeg har styrets tillit. Jeg har ingen andre ambisjoner utover det. Jeg tror likevel at alt har sin tid.  Å sitte i 18-20 måneder er litt i korteste laget, mens 20 år er litt lenge, sier han.

Få også med deg andre utgaver av Det store intervjuet:

Anita Traaseth: - Det er en stor risiko å ta opp ting som er vanskelig

Kjetil Rolness: - Venstresiden har lenge vært et sørgelig skue og i forfall gjennom mange, mange år

Etter tre måneder i Russland fikk Gørild Mauseth vite hva hun egentlig hadde bestilt i kantina hver dag

Han ga bort 15 milliarder kroner

Ole Robert Reitan: - Du må ikke være rakettforsker for å drive matbutikk

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere