NA24.no

Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier at krenking kan være et tegn på inkludering.
Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier at krenking kan være et tegn på inkludering.

- Man må få tegne hva man vil

Sist oppdatert:
Nå markeres det mot terror og for ytringsfrihet.

UNIVERSITETSPLASSEN (Nettavisen): Søndag markeres det for ytringsfrihet og mot terror i Oslo.

- Dette er en solidaritetsaksjon som vi har med det franske folk. Dette er med et positivt fortegn, der vi inviterer alle til å komme og tegne eller skrive om de ønsker det, for å markere ytringsfriheten som noe positivt og ikke noe som det legges bånd på, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, til Nettavisen. 

- Tror du noen vil kunne oppfatte også dette som litt provoserende?

- Det må man få lov til. Man må få tegne hva man vil. Det er hele poenget. Ytringsfriheten kan av og til være provoserende og det må den av og til være også. En ytringsfrihet som aldri provoserer eller støter noen vil ofte bli tannløs.

- Hvor viktig er retten til å krenke?

- Retten til å krenke helligdommer, religioner, dogmer og symboler må være veldig vid. Det man alltid må ha et øye på er krenking av enkeltmennesker, men det er ikke det vi snakker om her. Her snakker man om at noen mener seg krenket fordi noen har tegnet et religiøst symbol eller en religiøs person og harselert med det. Det å harselere med alle vedtatte sannheter, religioner, dogmer og ideologier er en del av ytringsfrihetens kjerne, sier Jensen. 

Flere hundre til stede
På oppsatte tegnevegger kan alle tegne og skrive fritt sin støtte til den frie ytring og det franske folk etter terrorangrepet i Paris.

Fra søndagens markering etter terror aksjoner i Frankrike på universitetsplassen.


Det er Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og FECO (Konføderativ of Cartoonists) som sammen med den Franske ambassaden står bak markeringen.

Appeller holdes av blant andre Kjersti Løken Stavrum (generalsekretær i Norsk Presseforbund), ambassadør Jean-Marc Rives, Harald Stanghelle (leder i Norsk Redaktørforening), Thomas Spence (leder i Norsk Journalistlag) og ordfører i Oslo, Fabian Stang.

Hundrevis velger å være med på markeringen. 

- Vi deler fortvilelsen
– De grusomme terrorhandlingene i Paris rammer oss alle, sier stortingspresident Olemic Thommessen (H).

– Vi deler fortvilelsen med familiene som er rammet, vi deler sorgen i det franske samfunnet, sa Thommesen.

Han sa i sin appell at angrepet i Frankrike er ikke bare et angrep på ytringsfriheten, men også et angrep på den tillit og trygghet som må være til stede i demokratiske samfunn.

Arne Jensen, Kjersti Løken Stavrum og de andre initativtakerne deltok selv i monteringen av stativene som tegnearkene er montert på. Deler av stilasene manglet, men med strips innen rekkevidde og godt driv ble de montert i tide.

– I fjor feiret vi med begeistring vår grunnlov og vårt demokrati. I et samfunn preget av deltakelse, trygghet og tillit kunne vi med senkede skuldre glede oss over hva dette betyr for hver og en av oss. I dag trues vi av dem som vil undergrave dette. Europas demokratiske krefter må stå sammen.

Lederen i Norsk Journalistlag, Thomas Spence, innledet sin appell med å slå fast at det er farlig å være journalist. I fjor ble 118 journalister drept på ulike oppdrag rundt om i verden.

– Det er ingen tvil om at ytringsfriheten er under press, også i Norge. Selv om forholdene her er idylliske sammenlignet med de fleste steder, vet vi at mange kvier seg for å delta i offentlig debatt, og et økende antall norske journalister og redaktører mottar trusler, sier Spence.

Forbuden frukt
I 1980 ble den humoristiske filmen «Life of Brian» av Monty Python forbudt på grunn av blasfemi. Norske myndigheter sin avgjørelse kom etter tilsvarende vurderinger i andre land.

Så ble den tillatt, men kun for myndige og det ble presisert at Brian ikke var Jesus. Før man i 2004 nedjusterte aldersgrensen til 14 år.

- Vi har en historie vi også. Det er i nyere tid at vi også har hatt problemer med å se det. Senest for fem år siden vedtok Stortinget å oppheve blasfemiparagrafen fra straffeloven, så vi har etter hvert lært oss at dette er en stor del av ytringsfriheten, som vi alle ser på som en viktig del av demokratiet vårt.

- Spør man kristne ledere, og etter hvert mange ledere i de muslimske miljøene, så sier de at vår gud og vår religion tåler å bli harselert med, det må den nesten tåle. Det er ikke slik at en tegner kan redusere verdien av vår religion. Det tror ikke jeg heller, men man kan få sunne diskusjoner og refleksjoner av det når noen tør å provosere, sier Jensen.

- Kan være tegn på inkludering
Etter en uke der terroren i Frankrike og angrepet på ytringsfriheten har preget nyhetsbildet er det flere som peker på at friheten til ytre seg er vel så viktig for samfunnets svakeste.

- Ytringsfriheten er til for å korrigere feil og svakheter i samfunnet, inklusive at minoriteter ikke får den plassen de skal ha. Og så er det noen som har sagt etter det som skjedde i Paris at det å bli karikert og harselert med også kan sees på som en måte å bli inkludert på, sier Jensen. 

- I stedet for å si at vi har noen minoriteter og grupper i samfunnet som man ikke kan harselere med, så kan man tenke motsatt. Det at du blir harselert med på samme måte som andre grupper i samfunnet kan være et tegn på at du faktisk er på vei til å bli inkludert.

Hundrevis velger å bruke søndagen på å støtte opp om ytringsfriheten.

- Kan også skje her
Søndag morgen kom beskjeden om at det var blitt kastet stein og en brennende gjenstand inn i redaksjonslokalene til Hamburger Morgenpost, som trykket Charlie Hebdos karikaturer.

Angrepet på den franske satireavisen har fått mennesker i hele verden til å reagere. Her holder franske borgere i Tokyo ett minutts stillhet i Japans hovedstad Tokyo.

Spørsmålet mange stiller seg er om det samme også kan skje her hjemme.

- Det er vanskelig å si. Jeg har ingen forutsetninger for å vurdere det, men jeg tror ikke vi skal være naive og si at det ikke skal skje noe hos oss. For det kan være for enkelt. Vi skal i hvert fall ikke tro at dette er noe som skjer i andre deler av verden, for det har vi nå sett at ikke er tilfelle, sier Jensen. 

- Føler du norske medier har en tendens til å legge for store bånd på seg selv og er for politisk korrekte?

- Jeg synes vi har ganske friske og frie medier. Men det vil være ulik praksis i ulike medier og det er helt naturlig. Noen aviser har ingen tradisjoner for å trykke karikaturer av religiøse symboler og personer, og det er et valg de har gjort. Ytringsfriheten handler ikke bare om friheten til å trykke og publisere, men også om friheten til ikke å gjøre det.

Unison samling
Samtidig som det markeres i Oslo går det også mot en stor markering i Frankrike.

Den tyske avisen Hamburger Morgenpost ble angrepet og tent på søndag morgen.

Myndighetene venter at flere hundre tusen mennesker kommer til å delta i toget fra Place de la République til Place de la Nation, som ligger like ved Porte de Vincennes der Amedy Coulibaly holdt gisler fanget i en kosherbutikk fredag. Toget starter klokken 15.

Til sammen 5.500 politifolk og soldater er ute i hovedstadens gater for å sørge for en trygg gjennomføring av markeringen – drøyt 3.000 av dem i nærheten av selve paraden.

Erna og Stoltenberg i Paris
Dessuten er over 40 utenlandske ledere, blant dem Norges statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Børge Brende (H), på plass i Paris for å vise sin solidaritet med franskmennene.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier det er de samme verdiene som ble angrepet av terrorister i Frankrike denne uken, som ble angrepet i Norge 22. juli.

– Jeg er her for å hedre de som er drept og av respekt for dem som er skadd. Dette var et angrep på uskyldige mennesker. Det er viktig at mennesker samler seg i kampen for ytringsfrihet, sier Jens Stoltenberg i Paris.

– Det er de samme verdiene som ble angrepet her som i Norge 22. juli. Det er et angrep på demokrati og det åpne samfunn, sier han.

En uke med terror
Terroruken i Frankrike startet da brødrene Said (34) og Chérif (32) Kouachi tok seg inn i lokalene til satireavisen Charlie Hebdo i Paris og åpnet ild onsdag. Tolv mennesker mistet livet.

Torsdag ble en politikvinne skutt og drept sør for Paris. Amedy Coulibaly (32) og kjæresten Hayat Boumeddiene (26) ble etterlyst for ugjerningen. Fredag tok Coulibaly gisler i en kosherbutikk øst i Paris.


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

:


Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere