NA24.no

Foto: Cornelius Poppe (Scanpix)

Dommere uten drakt

Sist oppdatert:
Norske sportsjournalister er på sitt aller verste når de opphever seg selv til dommere, mener NA24 Propagandas spaltist.

Bjørn Helge Riise er fotballspiller i A-lagstallen til Lillestrøm Sportsklubb. Og er dermed på jobb under treningsleir og turnering på La Manga i Spania. Han er sammen med lagkameratene på puben «The Last Drop» og får seg en på trynet av en gjeng «sivile» engelskmenn. Han er klink edru og kjører fra stedet i bil. Saken blir likevel slått opp som en skandale i en samlet norsk sportspresse.

Ikke fyll
På toppen av det hele kobles det til at den hårgeléorienterte styreformannen i Start, studiohelten Erik Solér, forteller at norske fotballspillere drikker mer øl enn noensinne – at de gjør det notorisk etter viktige kamper og at tendensen er økende. Med andre ord: Norske fotballspillere er blitt en gjeng fylliker. Underforstått; slik var det ikke i min tid som toppspiller, mener Erik Solér – og etterlater seg et solérklart spørsmål: Hvor i all verden var han den gang baren ble tømt?

Kommentator Dag Solberg ser nærmere på sportsjournalistikken.
Kommentator Dag Solberg ser nærmere på sportsjournalistikken.

Den såkalte «saken» følges opp på kommentarplass i toneangivende aviser, og det stilles spørsmålstegn om disiplinen i stallen til Lillestrøm. Og sportskommentatorene glemmer det enkleste spørsmål av alle: Hvorfor havnet Bjørn Helge Riise i tumulter i en karaokebar i Spania? Jo, fordi noen hadde fått med seg at han heter det han heter og er lillebror til John Arne, som etter sigende skulle ha fått seg et par golfkølleslag mot underkroppen av lagkamerat Bellamy i Liverpool. Stort slått opp i engelsk presse og behørig kommentert som en for fotballen «uheldig hendelse» i norske medier.

«Vi tar’n»
Altså ble lillebror Riise utsatt for et klassisk «set up»: - Han er lillebroren til Riise i Liverpool. La oss ta ham. Har de sagt på det gudsforlatte utestedet «The Last Drop» på La Manga. Og så prøvde de på det.

Av slike åpenbare grunner blir jeg trist av å lese Dagbladets livsglade Morten Pedersen – til daglig slett ingen lyseslukker - når han tar et moralsk oppgjør med hendelsen på den spanske baren ved norsk fotballs vintermilitær-leir.

«Er det mulig å vise så dårlig dømmekraft?» spør han.

Mitt svar er:
Tja. Til en hver tid har verre ting skjedd. Og gått ut over langt flere.

Mener vi for alvor at disse fotballspillerne, som en middels teaterdiva ville kalt dem, skal interneres, spise den av ernæringsfysiologenes i overkant anbefalte mengder müsli, ellers lese Donald Duck og holde seg innendørs mellom treningsøktene?

Jeg kan knapt tro at sportsjournalistene er av den oppfatning. Vi som tilhører sivilbefolkningen er det i hvert fall ikke.

Hovedproblemet ligger ikke i antall edru karaoke-stunts. Sportspressen har ingen prinsipiell karakter. Den har alltid vært en del av en heiagjeng – som ønsker best mulig utfall og resultat for de norske farger. Jeg var ikke der, men jeg har fått fortalt historien om hva som skjedde da Norge ble slått ut av sluttspillet i fotball-VM i USA i 1994: Alt som fantes av laptop’er, notatblokker og kulepenner ble sluppet rett i bakken. Det tok flere dager før reporterne kom til hektene igjen.

Sportsjournalistikken – slik den utøves i norske medier – er av heller liten prinsipiell karakter. Til daglig handler det mest om å være medlemmer av heiagjengen. Når sportsreporterne prøver seg som moralister, går det galt av sted. Det fins mange gode grunner til at de fortsatt er best på forhåndsomtaler.

Dag Solberg er frilansjournalist og spaltist i NA24.

Tidligere spalter fra Dag Solberg:
04.12.06 Da VG vinket fra balkongen
10.01.07 Krigen som ikke blir gratis
25.01.07 Bortkastede konsulenter
07.02.07 Den lovløse loven
12.02.07 Tid for ærlighet

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere