RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(TV 2)

Dumme journalister

Sist oppdatert:
De som mener journalister er kunnskapsløse, får ammunisjon i ny undersøkelse.

(NA24-KOMMENTAR): I forkant av konferansen Nordiske Mediedager er det gjennomført en test av samfunnskunnskapene til norske journalister og redaktører. Du kan selv svare på testens ti spørsmål her.

Resultatene er ikke akkurat oppløftende, melder konferansearrangøren. For eksempel svarte 41 av journalistene og 33 prosent av redaktørene feil på spørsmålet om hvem som har gitt NATO oppdraget i Afghanistan (jeg lar være å skrive svaret siden du kanskje vil ta testen selv).

Også på andre spørsmål er det oppsiktsvekkende mange som bommer.

- Jeg ble nesten sjokkert. Nei, korriger. Jeg ble, og jeg er sjokkert over allmennkunnskapen blant norske journalister og redaktører. Det er flaut, pinlig, og til dels skremmende det som resultatene av undersøkelsen viser. Det står til stryk, sier Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Nå kan man alltids kverulere litt. For eksempel er det vitterlig to riktige svaralternativer på spørsmålet om hva AFP er: Hint og hint. Så spørsmålsstillerne er kanskje bittelitt dumme de også?

Ikke bra, og så?
Uansett er resultatene jevnt over nedslående. Fra «bloggsfæren» fnises det med dårlig skjult skadefryd, både her, her, her og her.

Det er lett å konkludere med at journalister er idioter, og la det være med det.

Men ser vi nøyere på saken, synes jeg kritikken er noe uklar. Ofte kritiseres journalister for å ha for lite spesialkunnskap om det de dekker. Ingeniører refser dekningen av teknisk stoff, økonomer er misfornøyd med journalistenes økonomikunnskaper, prestene mener mediene kan for lite om religion, og så videre.

Men i dette tilfellet har man ikke bare spurt journalister som skriver om politikk om politiske spørsmål. Man har for eksempel også spurt sportsjournalister om hvorvidt USA er med i OSSE – Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.

Så kan man si at journalistene bør kunne mer om alt. Det er utvilsomt et mål man bør strebe mot, og jeg mener norsk presse bør skjerpe presisjonsnivået. Det slumses altfor mye med fakta, språk og til og med banale ting som staving av navn.

En digresjon: Da jeg fikk min journalistutdannelse i USA, leverte vi en haug med praktiske oppgaver. En stående regel var at den som stavet et egennavn feil, automatisk fikk stryk. Det virket skjerpende. Til sammenligning ser jeg at verdens rikeste mann, Warren Buffett, stadig omtales i norske medier. Eller, det vil si: I rundt 55 prosent av tilfellene skriver man om en mann som heter Warren Buffet.

Spesialisering og endring
Men likevel: Det er neppe nok at man hever målene for allmennjournalister og ellers lar alt være som før.

Jeg tror hele journalistrollen blir endret. For det første blir den mer spesialisert. Før måtte de fleste bladfyker vite litt om alt. I et stadig mer komplekst samfunn tror jeg de fleste journalister heller vil kunne mye om et smalere område. De beste vil kombinere spesialkunnskap med rimelig gode allmennkunnskaper, men de vil i større grad være spesialister.

I tillegg er mediebransjen grunnleggende endret. Mediene har mistet kontrollen både på flyten av ubearbeidet informasjon og på distribusjonen av sitt redigerte produkt ut til massene. Det finnes alltid noen der ute som kan mer om en sak enn journalisten. I motsetning til før i tiden, har de nå kanaler for å komme til orde, direkte og uredigert.

Det vil måtte medføre at journalistene i mye større grad må drive samspill og dialog med sitt publikum. Forhåpentligvis blir også presisjonsnivået bedre når man får sine tabber hengt ut til tørk.

Jeg tror også man får et klarere skille mellom underholdningsmedier og seriøse medier. Det er logistikk, ikke journalistikk, som har gjort at sport, politikk og kjendisstoff har vært pakket sammen i en papirbunke. For digitale medier blir dette annerledes, selv om man også her har stordriftsfordeler.

Noen journalister vil sikkert ikke henge med når verden endres. Det er leit for dem, men det er ikke noe stort samfunnsproblem.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Norge utenfor allfarvei
Gud i kamp mot dumhet
Liker du å betale mye?
Stoltenbergs skattebløff
AFP-farsen

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere