RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

KADRA: Kadra var i mange år en sterk stemme mot undertrykking av kvinner.
KADRA: Kadra var i mange år en sterk stemme mot undertrykking av kvinner. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Kadra og datteren (6) ble truet på livet

Sist oppdatert:
Kadra Yusuf forteller hvorfor hun har moderert seg i den offentlige debatten.

«Priser og det å bli heiet på er ikke nok, for når natta kommer er du dønn alene» skriver Kadra Yusuf i et svært sterkt innlegg om hvorfor hun sluttet å ytre seg offentlig om visse tema.

Kadra Yusuf poengterer overfor Nettavisen at hun ikke har trukket seg fra samfunnsdebatten, men at hun i dag unngår å debattere offentlig visse tema.

Kadra Yusuf ble landskjent da hun i 2000 utstyrte seg med skjult kamera og mikrofon, og avslørte hvordan imamer i Norge oppfordret kvinner til å la seg omskjære.

Dokumentaren på TV 2s Rikets Tilstand gjorde Kadra til en sterk røst i kampen for kvinners rettigheter. Så ble det stille.

Gjelder flere kvinner

Kadra er ikke den eneste kvinnen med fremmedkulturell bakgrunn som har moderert seg i samfunnsdebatten.

Det var temaet i kommentaren « Kvinnene som stilna» i Bergens Tidende, der de skrev om Shabana Rehman, Amal Aden, Sara Azmeh Rasmussen, Deeyah Khan og Kadra Yusuf.

BLE OVERFALT: Kadra ble i 2007 overfalt på dette stedet.

Som et svar til kommentaren, har Kadra Yusuf nå lagt ut historien om hvorfor hun «kastet inn håndkleet når det gjelder visse temaer». Det var ikke overfallet i 2007 som en person ble dømt for.

Les: Kadra overfalt og banket opp

Truet på livet

Dette skjedde på vei hjem fra barnehagen med hennes seks år gamle datter.

Pass på din mor, hvis hun ikke lærer å holde kjeft kommer vi og tar henne fra deg

«Mens vi tuslet kom tre somaliske menn mot oss. Voksne menn. Jeg skjønte at vi ikke kom til å gå forbi hverandre i fred i og med at han ene pekte på oss før han nådde oss. Mennene stoppet oss og det kom en lang tirade, jeg tok hånden til datteren min og dyttet henne bak meg» skriver Kadra på Facebook.

Hun forteller at hun ikke kunne gjøre annet enn å stå der med datteren og høre på mennenes trusler og skjellsord.

«Og så skjer det. Han ene dytter meg litt unna og bøyer seg ned mot min 6 år gammel datter og sier noe sånt som: Pass på din mor, hvis hun ikke lærer å holde kjeft kommer vi og tar henne fra deg. Vi kommer kanskje på natta eller på dagen og tar dere begge bort. Han tar hendene mot halsen og later som han kutter seg med kniv. Så går de» skriver hun.

Den evige trakasseringen, truslene, spyttingen, blikkene osv. Før jeg hadde fylt 25 hadde jeg prøvd samtlige voldsalarmer på markedet

Tok et valg for datteren

Kadra forteller videre at hun på det tidspunktet hadde ringt norsk politi en «ørten» ganger tidligere, og brukt alle voldsalarmer på markedet.

«Den evige trakasseringen, truslene, spyttingen, blikkene osv. Før jeg hadde fylt 25 hadde jeg prøvd samtlige voldsalarmer på markedet. Nei. Jeg tok en beslutning om at datteren min ikke fortjente dette livet» skriver Kadra, som poengterer at hun ikke er et offer, men tok et valg for sitt barn.

Nettavisen har i dag vært i kontakt med Kadra, som ikke ønsker å utdype det som står i innlegget. Du kan lese innlegget her. Artikkelen fortsetter under.

Hilde Sandvik skriver idag teksten Kvinnene som stilna. Jeg kan ikke snakke for de andre jentene men dette er min...

Posted by Kadra Yusuf on Friday, October 2, 2015


- Bør straffeforfølges

- Den type trusler som Kadra forteller om er ikke bare nedrige. De utgjør en alvorlig trussel ikke bare mot henne, men mot ytringsfriheten og demokratiet selv. Politiet bør prioritere å straffeforfølge slikt. Akkurat som det ble gjort med hell overfor Ubayadullah Hussain og hans trusler overfor journalist Nina Johnsrud og andre journalister, sier høyesterettsadvokat Jon Wessel-Aas som er ekspert på ytringsfrihet, personvern og opphavsrett.

- Rent faktisk er dette dessverre den høye prisen noen modige mennesker betaler spesielt for å engasjere seg i svært følsomme debatter ofte når det gjelder integrering, innvandring, islam, men også kjønn og likestilling, sier direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord til Nettavisen.

ÅMÅS: Knut Olav Åmås er direktør i Fritt Ord.

- Det er noen av de mest polariserte debatter vi har. Både aviskommentatorer og politikere opplever trusler og trakassering, men minoritetskvinner som deltar i så offentlige debatter er spesielt utsatt. Sånn sett er det svært trist, men menneskelig forståelig, at Kadra har bestemt seg for å måtte holde seg unna de mest følsomme temaene, sier Åmås.

Åmås viser til at Fritt Ord og en rekke andre krefter engasjerte seg for Amal Aden tidligere i år hevdet at politiet ba henne dempe seg fordi de ikke klarte å beskytte henne.

Les egen sak: Politiet ber samfunnsdebattant dempe seg

- Den saken løste seg ved at politikere grep inn, og politiet ser nå ut til å gi henne den beskyttelsen hun trenger. Det er krevende for hun er en person som provoserer mange, og som har fått masse trusler, sier Åmås.

ADEN: Amal Aden får i dag beskyttelse av politiet.

- Hva kan vi gjøre for å få en slutt på dette?

- Det er et helt uakseptabelt fenomen. Men så lenge vi har et polarisert debattklima rundt en del tema, så er det vanskelig å se for seg en situasjon der dette forsvinner. Så lenge noen destruktive krefter tar seg den frihet å reagere med trusler og trakassering, vil dette være et problem.

- En god del trusler blir fremsatt i sosiale medier og nettdebatter, og da er det viktig å følge med og anmelde når noen går over grensa. Å gjøre dette til et tema i offentligheten hjelper også litt, sier Åmås.

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

Våre bloggere