RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix)

Navnebruk i Acta-saken

Sist oppdatert:
Acta er en dårlig sak for den som vil kneble pressen.

(NA24-KOMMENTAR): De siste dagene er det rettet kritikk mot mediene for dekningen av Acta-saken generelt og for identifiseringen av de siktede spesielt.

Det begynte med at Ingrid Ottesen, som er gift med den innsidesiktede Acta-gründeren Fred Ingebrigtsen, skrev et innlegg hvor hun kritiserte mediene. «Medie-Norge har totalt glemt eller oversett det som kanskje er den viktigste parten i saken, mener Ottesen. Til sammen 16 barn i alderen seks måneder til 14 år er direkte berørt fordi de har foreldre som er siktet eller foreldre som er gift med en av de siktede i saken», skrev hun blant annet.

Så fulgte advokat Einar Aksvig, som mener pressen går for langt i å identifisere siktede i økokrimsaker, noe han hevder strider mot FNs barnekonvensejon. Det siste mener også Geir Kjell Andersland, som er regiondirektør i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region vest. Han vil i et innlegg i Dagens Næringsliv ha strengere regler for offentliggjøring av siktede «høyt opp på den politiske dagsorden».

Konsekvenser
At en mor og ektefelle rykker ut til forsvar for familien, er forståelig. Men når det gjelder profesjonelle aktører som Askvig og Andersland, må man i større grad kunne stille krav til realisme og refleksjon.

Jeg er selvsagt klar over at jeg er part i saken. Jeg har selv omtalt Ingebrigtsen ved navn. Men likevel: Jeg mener det er fullstendig urealistisk at mediene skulle holde Fred Ingebrigtsens identitet tilbake fra sine lesere.

Her må vi huske at dette dreier seg om et stort, børsnotert selskap. Ingebrigtsen er en av to gründere, han var stor aksjonær og styremedlem. Siktelsen utløste flere offisielle børsmeldinger og et betydelig kursfall for Acta-aksjen.

Allerede samme morgen som Ingebrigtsen ble siktet, kom selskapet med en børsmelding hvor han ble identifisert. Morgen etter ble det sendt pliktig melding til børsen om at Ingebrigtsen solgte sin aksjepost på nesten 20 prosent av Acta for over 400 millioner kroner. Også her er Ingebrigtsen navngitt, som regelverket krever, uavhengig av om navnet var brukt i mediene eller ikke.

To dager senere sendte Acta ut en ny melding om at Ingebrigtsen trakk seg fra styret.

Hva skulle man gjøre?
Kritikerne kan vel ikke seriøst mene at mediene skulle unnlatt å videreformidle disse ekstremt dramatiske børsmeldingene? Å skrive om dette uten å bruke Actas eller Ingebrigtsens navn, ville også være meningløst. Selv den middelmådig interesserte ville jo raskt finne ut hvem han var via børsmeldingene.

Og hvordan skulle finansmediene forklare det kraftige kursfallet for Acta-aksjen? Skulle man la være å skrive om det? Omtale det, men skjule grunnen - som alle proffene selvsagt var fullt klar over? Hvor lenge skulle man i så fall holde på med et slikt narrespil overfor leserne?

Acta-saken er en ekstremt dårlig sak for dem som argumenterer for anonymisering.

Ofte riktig med navn
I andre tilfeller er det selvsagt mer realistisk å anonymisere siktede i økokrimsaker, og det er en avveiing som må gjøres. Jeg mener likevel det er gode grunner til at mediene de siste årene har beveget seg i retning av mer identifikasjon i denne typen saker.

For det første er dette, jevnt over, saker med stor samfunnsmessig betydning, som det er riktig og viktig at mediene dekker. Økokrimsaker dreier seg om profesjonelle forhold. Man må, som næringslivsleder, være forberedt på at det man foretar seg kommer under lupen.

Ulovlig innsidehandel ødelegger for eksempel den grunnleggende tilliten som et velfungerende finansmarked er avhengig av.

Samtidig er det i dagens samfunn vanskelig å anonymisere de involverte. Når mediene gjør det, går det ofte bare noen timer før oppvakte lesere har krysspeilet seg frem til hvem det dreier seg om, og gjort dette klart på diverse nettforumer. Dette gjelder spesielt i økokrimsaker, hvor de involverte som regel har flere formelle roller som lett lar seg spore i offisielle registre og andre databaser.

Det er rett og slett veldig vanskelig å dekke denne typen saker og samtidig hemmeligholde hvem man skriver om. Og dekke dem skal og må mediene.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:

Solstikk i Venstre
De fæle shortselgerne
Bisarr refs av oljefondet
Hvorfor er ikke de rike flådd?
Nummer mot betaling

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere