RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
SOPRANOS: I dag gikk klærne til Tony Soprano fra HBOs kjempesuksess «The Sopranos» under hammeren hos Christie's.
SOPRANOS: I dag gikk klærne til Tony Soprano fra HBOs kjempesuksess «The Sopranos» under hammeren hos Christie's. Foto: HBO

Tja, vi elsker vold

Vi elsker å hate vold i mediene.

Publikummet oppfatter vold i mediene med en dobbelthet.

NA24 Propaganda - Norges største medienettsted

Førsteamanuensis Anne Gjelsvik ved NTNU er i disse dager ute med boken «Vondt og Vakkert - vold i audiovisuelle medier». NA24 Propaganda slo av en prat med forfatteren.

- Dobbelthet
- Vold i mediene er det jo en del av. Hva var det som motiverte deg til å gi deg i kast med denne analysen?

- Utgangspunktet mitt har vært at vi i så stor grad har en skepsis og er kritiske til vold, spesielt i de visuelle mediene. Det er blitt sett på som et problem. Men det som fascinerer meg er dobbeltheten ved at mange uttrykk som dataspill, James Bond, Tom & Jerry som er så populære. Det er fascinerende at folk oppsøker skrekkfilmer med viten og vilje, sier Gjelsvik.

I boken har Gjelsvik flere analyser av filmer som Natural Born Killers, Kill Bill, Fight Club og Apocalypto, for å nevne noen.

Lek og eventyr
- Hvordan fremstår volden i filmene du har analysert?

- Det jeg har jobbet mest med er amerikanske filmen og hvor jeg har sett på det som er populært blant mange seere. Det med vold i film har et dramatisk og spennende uttrykksform at vold er alt fra på liksom til et virkemiddel som kan skildre de grusomste ting som krig og tortur. Filmer som Matrix og Kill Bill som vi tenker som på «lek» eller «eventyr», til filmer som Letters From Ivo Jima som sier noe viktig, forteller hun.

Vi forholder oss til voldsbruken i fiksjonsfilmer på forskjellige måter, noen ganger er det nødvendig for det historiske perspektivet, som i Letters From Ivo Jima, andre ganger er det koreografert underholdning.

- Slike filmer som Letters from Ivo Jima er volden legitim. Spesielt dersom det er viktig for historien, som voldskritiske eller del av kunstneriske prosjekt. Derfor er Lynch voldsbruk mer akseptabel enn Rodrigez' og Tarantinos. Kill Bill er et interessant eksempel fordi den blir tatt som et eventyr i dag, men på 90-tallet hadde norske kritikere vært mer kritiske. Det går i bølger hvor kritiske vi er. På 90-tallet var bekymringen større, sier Gjelsvik.

Mer vold
- Vil vi ser mer vold i mediene i årene som kommer?

- Jeg mener å se at det er pendelsvingninger. Når du sier film, tv og dataspill vil jeg si at et av de mest påfallende trekkene er at tv går lenger, som Sopranos. Selv mer mainstream-serier som 24 er voldelige, serien hadde torturscener i sesong seks som man neppe kunne vist på tv for ti år siden. Så blir vi mettet, før noe nytt kommer. Generelt vil jeg si at vi oftere ser detaljerte voldsskildringer nå enn for tjue år siden.

- Men hva er det med volden som gjør at det appellerer så blant publikummet?

- Det er jo det store spørsmålet. En av de tingene jeg er opptatt av er at den volden vi opplever i fiksjonsmedier – oppleves som noe annet enn vold. Det er en representasjon av vold. Det betyr at noen ganger kan vold i en film interessere oss fordi det kan være en spennende kamp mellom en helt og en skurk. Noen gang er det være det visuelle og spektakulære voldsscener, hvordan det er løst som film som for eksempel fra den første Matrix-filmen. Den er distansert, det er ikke blod eller vekt på lidelsen og da kan seerne tenke på at de ikke er mennesker som blir skutt. Skadene er på hus og vegger, vi ser hvordan kulene ødelegger veggene og ikke hvordan det ødelegger kropper, forklarer Gjelsvik.

Ta ansvar
Det blir neppe mindre vold i filmer, tv-serier eller i dataspill i tiden fremover. Derfor gjelder det å verne de yngste for den verste volden - og Gjelsvik er ikke i tvil om hvem som har ansvaret for å sørge for det.

- Det er et ledd i å vokse opp med å se ting som passer for sitt alderstrinn. Da må foreldrene orientere seg selv i forhold til hva barna konsumerer. Slik det er i dag må foreldrene ta ansvaret for dette, vi kan ikke regulere mediene lenger.

Har du medietips? Ta kontakt med NA24 Propaganda

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere