NA24.no

Foto: Privat (Privat)

Rakel (3) ble nektet operasjon

Sist oppdatert:
- Jeg sparer staten for 1,2 millioner hvert år, sier mamma Unni.

I årevis har Unni Iversen kjempet en hard kamp mot norske helsemyndigheter.

Etter at hun lot sin adoptivdatter, Rakel, opereres i USA for isolert ganespalte, har hun kjempet en innbitt kamp mot myndighetene for å få tilbakebetalt noen av utgiftene for den medisinske behandlingen - uten at dette har ført fram.

- Jeg sitter igjen med den følelsen at Rakel ikke får dekket helseutgiftene, fordi hun ikke er etnisk norsk, sier Unni Iversen, til Nettavisen NA24.

Firebarnsmoren er snart ved å gi opp kampen, til tross for at hun har tro på at et regjeringsskifte kan føre til at saken blir behandlet på nytt.

- Det er viktig å belyse den dobbeltmoralen som de norske politikerne fører. Et regjeringsskifte vil for meg bety en ny sjanse til at min datters sak kan bli belyst. I åtte år har jeg bedt om et ørlite møte med Helsedepartementet, men de vil ikke treffe meg. Jeg skal holde ut til etter valgkampen, men etter dette vurdere jeg å legge det hele bak meg, sier Unni, som mener hun har spart den norske stat for millioner ved å operere datteren i USA.

- Jeg har spart den norske stat for 1, 2 millioner årlig siden Rakel ble operert, sier Unni, som mener dette er kostnader som ville påløpt om datteren ikke hadde fått operasjonen hun trengte i tide.

Kostnadene Unni sikter til er utgifter til blant annet tegnspråklærer og annen støttepersonell, i forbindelse med at Rakel ville hatt problemer med å muntlig kommunikasjon om hun ikke hadde fått gjennomført operasjonen i USA.

- Politikerne har en dobbeltmoral
Historien til Rakel og familien begynner i 2004.

Unni og hennes daværende ektemann adopterer Rakel fra Kina. Den lille jenta har en isolert ganespalte, og dette skal behandles i Norge. Samme år som hun blir hentet blir, den da tre år gamle jenta, operert ved Rikshospitalet. Ifølge Unni tar det lang tid før jenta før oppfølging, og treåringen får heller ikke tilbud om logoped for å trene opp stemmen.

En tid etter operasjonen får Rakel en utredning av ganen, som ifølge Unni foregår ved at Rakels munnhule blir lyst med en lommelykt. Unni forteller at den norske legen konkluderer med at barnet har relativt gode forhold i ganen, men dette er mor uenig i.

Isolert ganespalte

Innvendig i munn-/neseregionen dannes den harde og den bløte gane i løpet av 7. til 12. fosteruke, altså etter at leppen og nesen er dannet, og lager et skille mellom munnhulen og nesehulen.

Sammenvoksningen skjer her forfra og bakover. Hvis denne slår feil, vil det forbli en spalte i ganen, slik at det blir åpen forbindelse mellom munnhule og nesehule. Også her vil det kunne dannes en spalte av forskjellig grad, alt etter hvor langt sammensmeltningsprosessen er kommet før den normale utvikling forstyrres.

Kilde: Leppe- og ganespalteforeningen

Helse Sør-Øst Norge tilbyr alikevel å sende Rakel til utredningen i Göteborg eller London, men Unni Iversen vegrer seg mot dette da familien vet om flere som har hatt dårlige erfaringer med denne typen behandling, ved sykehuset i Göteborg.

- Metoden for reoperasjon av ganespalte i Göteborg var og, etter hva jeg kjenner til, er avleggs. Den er også farlig for hjerteopererte barn, og siden Rakel er hjerteoperert var det aldri noe alternativ for oss å la henne opereres der, sier Unni.

Unni ønsker å la Rakel utredes ved en klinikk i Oregon i USA, men Helse Sør-Øst Norge nekter å betale for dette. Familien tar derfor opp et lån, og reiser ned til den amerikanske klinikken som konkluderer med at Rakels gane ikke har gode forhold, og at munnhulen delvis er lammet.

- I USA fikk Rakel en adekvat utredning, med nasoendoskopi. De førte kamera inn i nesen og ned i svelget. Utredningen viser at Rakel trenger ny operasjon for å i det hele tatt kunne lære seg å snakke, sier Unni, som er oppgitt over hvordan norske politikere har handlet i denne saken.

- Politikerne påstår at de er opptatt av at alle barn skal ha det bra, men de har en dobbeltmoral. De var ikke opptatt av min datter og hva som var best for henne i det hele tatt. Hun ble en prinsippsak for dem, sier Unni.

Låner 350.000 kroner
På nytt tar familien opp et lån for å finansiere en operasjon ved klinikken i Oregon. Rakel blir operert våren 2007.

Operasjonen i USA skal ha vært vellykket, men familien har lånt nærmere 350.0000 kroner for at adoptivdatteren deres skal få den behandlingen de mener hun har krav på.

Til tross for at Unni legger fram eksempler på at andre, norske barn hadde fått dekket tilsvarende behandling, ved samme klinikk, får Unni avslag på søknaden om å få noen av utgiftene forbundet med operasjonen tilbakebetalt.

Rikshospitalet, skal etter sigende, ha ment at det var et forsvarlig tilbud for behandling i Norge, og Unni og ektemannen må til slutt ta ut separasjon for å betjene lånet de har tilegnet seg, ved å gi datteren det de mener var nødvendig medisinsk behandling.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Toppen av frekkhet
Men Unni vil ikke gi seg uten kamp.

I flere år kontakter hun helsedepartementet og andre offentlige organer i et håp om å få svar på sine spørsmål, og Unni legger stadig fram ny informasjon for å belyse sin side av saken. Allikevel får hun beskjed om at hun ikke trenger å kontakte departementet om hun ikke har ny informasjon å fremlegge, og at det er departementet som både avgjør om det foreligger nye opplysninger, og om disse er av betydning for saken.

Unni fortsetter å kjempe, og i 2009 mottar hun et brev fra Hægebostad kommune, enhet for barneverntjeneste, som skriver at de har mottatt en bekymringsmelding fra Helse- og omsorgsdepartementet. De skal være bekymret for tidsbruken firebarnsmoren legger ned i forhold til dem, og andre statlige organer. Det står videre at de mener hennes atferd går ut over hennes barns behov.

- Jeg holdt på å få sjokk. Jeg mener det er toppen av frekkhet, å bruke barnevernet for å kneble en mamma, sier Unni, om det som skjedde.

I brevet kommer det også fram at barnevernet henlegger saken uten undersøkelse.

- Når hun endelig har fått den operasjonen hun trengte, så får jeg dette brevet fordi jeg har kjempet for ungen min. De sendte meg brevet fordi de ville at jeg skulle slutte å kjempe - de ville kneble meg. Det er utrolig at de kan bruke et barn på denne måten, sier Unni.

Unni har også etter dette fortsatt å kontakte både departementer og, til og med, statsministeren selv, uten at det har gitt resultater.

- Vi har ingen rolle i behandlingen
Helse- og omsorgsdepartementet er ordknapp når Nettavisen NA24 ber dem kommentere saken, men understreker i en e-post at det offentlige organet ikke har noe med behandlingen av slike saker å gjøre.

- Det er etablert et system for behandling av slike klager. Klagenemnda for behandling i utlandet er rette instans. Helse- og omsorgsdepartementet har ingen rolle i behandlingen av slike klager, skriver Andreas Keus, Kommunikasjonsrådgiver, i Helse- og omsorgsdepartementet, til Nettavisen NA24.

- Hadde betydd enormt mye
I dag bor Unni alene med sine fire barn på Snartemo i Hægebostad. Rakel er nå tolv år, og Unni opplyser at datteren er en svært veltilpasset ung jente.

- Rakel fungerer 100 prosent i dag, og hun både synger i kor, spiller fotball og er med på alt, sier Unni.

Ekteparet Ødegaard har imidlertid skilt lag, og Unni sitter alene igjen med det økonomiske ansvaret for lånet som ble tatt opp for å gi datteren medisinsk behandling i USA.

På bakgrunn av Unnis nye livssituasjon sendte barneverntjenesten i Hægebostad i 2011 et brev til Helse- og omsorgsdepartementet hvor det best om at Unnis endrede livssituasjon tas i betraktning, om saken blir behandlet på nytt.

- Heller ikke dette var til noe hjelp. Samtidig viser det meg at barnefattigdommen ikke er noe Arbeiderpartiet tar på alvor i det hele tatt. For meg er 350.000 kroner mye penger, og det er klart en slik kostnad har innvirkning på meg og mine barns hverdag, iser Unni, som er godt fornøyd med at nye politiske partier har kommet til makten.

- Nå ser jeg bare fram til et regjeringsskifte, slik at barns rettigheter kan blir tatt på alvor. Takk til Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som har støttet meg i denne saken.

- Taushetsplikt
Nettavisen NA24 har vært i kontakt med barnevernet i Hægebostad kommune som ikke kan uttale seg i saken.

- Vi kan ikke uttale oss i denne saken, da vi har taushetsplikt, sier avdelingsleder Terje Bakken, til Nettavisen NA24.

Mer fra Nettavisen:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere