NA24.no

Reitans vonde tapsmareritt

Sist oppdatert:
Kan kreves for over 300 millioner - avgjørende møte mandag.

DRAMMENSVEIEN (NA24):
- Jeg har ikke regnet på det, men det kan komme opp i slik en sum hvis vi vinner saken mandag, sier saksøker og talsmann for saksøkerne André Akermann til NA24 (tidligere 7-Eleven-kjøpmann).

NA24 - din næringslivsavis


Viktig førsterunde
Mandag morgen troppet et knippe kjøpmenn opp i Drammensveien i en voldgiftssak hos advokatfirmaet Storløkken.

- Dagens avgjørelse vil ha stor betydning for de andre franchisedeltakerne, sier Akermann til NA24, i det han og resten av saksøkerne er på vei inn i voldgiftssalen.

Der skal slaget stå anrettet mot dagligvareprinsen Magnus Reitan og hans Reitan Servicehandel Norge. Kravet fra de første butikkene er på rundt 20 millioner kroner.

- Vi har en meget god sak og er optimistiske til utfallet, sier Akermann.

333 millioner kroner
Med dagens krav på 20 millioner kroner delt på tolv butikker blir det i underkant av 1,7 millioner kroner per saksøker.

I perioden 1992 til 2004 kan det ha vært hele 200 butikker i systemet, ifølge Jon Krogsrud, som er tidligere franchisedeltager i 7-Eleven og tidligere leder i Forhandlerforeningen.

Med 1,7 millioner kroner i krav fra 200 tidligere butikker kan det fort beløpe seg til 333 millioner kroner.

- Nei, jeg vil ikke kommentere denne saken før voldgiftsdommen er i avviklet, sier kjedesjef i Narvesen og sakfører Pål K. Kristensen i Reitan Servicehandel Norge til NA24.

Klokken 14.00 ringer Kristensen og sier selskapet fortsatt mener at kravet fra disse tolv tidligere franchisedeltagerne ikke er berettighet og at det ikke finnes grunnlag for kravet i avtalen.

Magnus Reitan selv har heller ikke vært tilgjengelig for kommentar til denne saken.

Tok pengene selv
Ifølge stevningen kommer det fram at joint marketing-midlene som var tiltenkt kjøpmennene i form av markedsstøtte, prosjektstøtte, ulike typer bonuser og lignede fra vareleverandørene, isteden havnet hos Reitan Servicehandel.

Etter det NA24 forstår skal det meste av slik markedsstøtte ha blitt regnskapsført som kontantrabatt og ikke joint marketing.

Forskjellen er at kontantrabatten i henhold til franchiseavtalen skal tilfalle franchisegiver, mens joint marketing-midlene ifølge kjøpmennene skal tilfalle dem.

Kjøpmennene mener at rabatter fremforhandlet med vareleverandørene burde fremkomme av fakturaene til den enkelte kiosk siden det er disse som er direkte kjøper av varen.

Slik har det imidlertid ikke vært, og kjøpmennene mener at franchisegiver selv har fylt kassen med disse pengene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere