RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
– Det kan virke paradoksalt at spareviljen er så høy når troen på egen økonomi er rekordsterk, sier administrerende direktør i Finans Norge Idar Kreutzer.
– Det kan virke paradoksalt at spareviljen er så høy når troen på egen økonomi er rekordsterk, sier administrerende direktør i Finans Norge Idar Kreutzer. Foto: Erlend Aas (NTB Scanpix)

Rekordmange nordmenn hyller fremtiden

Sist oppdatert:
Største optimister for egen økonomi på 20 år.

Troen på egen økonomi neste år er nå den høyeste som noensinne er målt i Forventningsbarometerets drøyt 20-årige historie, viser tall for 3. kvartal. Samtidig ligger spareviljen på et høyt nivå.

– Det kan virke paradoksalt at spareviljen er så høy når troen på egen økonomi er rekordsterk. Noe av forklaringen kan være at vi er usikre på utviklingen i landets økonomi, og derfor ønsker å bygge buffere dersom en svak utvikling i landets økonomi slår ut i privatøkonomien, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Kreutzer tror folk flest opplever at privatøkonomien er romslig og trygg.

– Vi kan se tilbake på flere år med en sterk vekst i nordmenns disponible inntekt, og utsiktene fremover er gode. Fortsatt lave lånerenter, et lønnsoppgjør som på ny gir reallønnsvekst og stigende boligpriser gjør at troen på egen økonomi er realistisk fundert. Men som alltid; det er i gode tider man har muligheten til å forberede seg på dårligere tider. I så måte gir Forventningsbarometerets måling av spareviljen inntrykk av fornuftige og ansvarlige husholdninger, legger han til.

Hovedindikatoren stiger markert

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, måler nordmenns tillit til egen og landets økonomi, og om de mener det nå er et godt tidspunkt å kjøpe større husholdningsartikler. Den sterke troen på egen økonomi oppveier denne gangen den noe svakere troen på landets økonomi.

– Vi registrerer også en vekst i andelen som vurderer at det nå er et godt tidspunkt å gjøre større anskaffelser. Den gode inntektsutviklingen gir rom for både økt sparing og noe økt konsum, sier Kreutzer. Hovedindikatoren, gjennomsnittet av delindikatorene om egen og landets økonomi, samt tidspunktet for større anskaffelser, stiger markert dette kvartalet.

Boligmarkedet har snudd

Kreutzer peker på veksten i boligprisene som både en virkning av og årsak til økt optimisme blant husholdningene. På kort sikt påvirkes boligprisene av husholdningenes forventninger, og Forventningsbarometeret har vist seg å være en god indikator i så måte.

– Hovedindikatoren har steget de to siste kvartalene i år, etter en svak utvikling i fjor høst og i vinter. Boligprisene har fulgt samme mønster, med et prisfall i andre halvår i fjor og en prisoppgang i første halvår i år. For nordmenn, som er i verdenstoppen når det gjelder å eie egen bolig, er boligprisutviklingen selvsagt ekstra viktig. Stigende boligpriser, i en tid da mange har spådd en flat eller fallende utvikling, bidrar selvsagt til den privatøkonomiske optimismen, sier Kreutzer. Han peker også på tegn til en viss bedring i internasjonale konjunkturer, noe som fremover kan gi ny vekst for Norges handelspartnere.

Om Forventningsbarometeret:

Kvartalsvis undersøkelse der et tverrsnitt av den norske befolkningen (ca. 1000 personer i telefonintervju) blir spurt om forventninger til egen og landets økonomi. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Finans Norge og TNS Gallup, og målingene startet i 1992.



Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere