RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Rentehopp eller rentetopp?

Sist oppdatert:
Onsdag er det rentemøte. Øyner vi en topp?

(NA24-KOMMENTAR): Siden Norges Bank sommeren 2005 begynte å jekke opp rentenivået fra historisk lave 1,75 prosent, har vi sett 12 økninger opp til dagens nivå på 4,75 prosent.

Samtidig har uro på bolig- og finansmarkedene ført til et rentekutt i USA. Forrige uke ble renten der kuttet hardt fra 5,25 til 4,75 prosent. Det er det første rentekuttet i USA siden 2003, og det er første gang siden sommeren 2000 at den amerikanske styringsrenten er like høy som den norske.

Til nå har veien fremover vært ganske åpenbar for Norges Bank. Renten kom fra et historisk lavt nivå. Samtidig utviklet norsk økonomi seg meget sterkt. Boligmarkedet har skutt i været, etterspørselen etter lån har vært høy. Arbeidsledigheten har falt markant, og lønnsveksten har vært god og tiltagende.

Prisveksten har riktignok også vært overraskende lav, men har begynt å krype oppover mot målet på 2,5 prosent. I august var den såkalte kjerneinflasjonen (uten energipriser og avgiftseffekter) 1,8 prosent, det høyeste nivået siden våren 2003.

I en slik situasjon ville det vært grovt uaktsomt å helle bensin på bålet med de ekstremt lave rentene vi hadde, selv om enkelte mente det var lurt. Realistisk sett var det egentlig bare spørsmål om hvor tett rentehoppene skulle komme.

Nærmer seg normalnivå
Dagens rente på 4,75 prosent begynner imidlertid å nærme seg et normalt nivå. Norges Bank regnet med at en nøytral rente (verken brems eller gass) ligger et sted mellom 2,5 og 3,5 prosent over inflasjonen. Legger man til grunn bankens inflasjonsmål på 2,5 prosent, betyr det en styringsrente på 5 til 6 prosent.

Men inflasjonen har jo lenge ligget under dette målet. Er det en varig endring, kan man kanskje argumentere for at en normal styringsrente heller bør være for eksempel 4,5 til 5,5 prosent.

Den som ser godt etter kan kanskje øyne de første, små tegnene til at renteøkningene begynner å avkjøle norsk økonomi. Historiene om tregere boligsalg begynner å bli mange.

I tillegg spiller internasjonale forhold inn. Norges Bank følger åpenbart med på den internasjonale finansturbulensen. Dessuten har kronen styrket seg markant den siste tiden. Renteøkninger i Norge kan forsterke denne trenden, som er et problem for norske eksportører. I tillegg bidrar en sterk krone til å trekke ned inflasjonen fordi importvarer blir billigere. Da blir det vanskeligere å forklare videre rentehopp fremover.

Norges Bank har selv anslått at styringsrenten skal jekkes videre til en topp rundt 5,75 prosent i løpet av neste år, før den flater ut og faller noe tilbake. Men for første gang i denne renteoppturen kan det bli seriøst snakk om at vi ser det siste rentehoppet.

Blir nok noen flere
Det meste tyder nok likevel på at Norges Bank vil fortsette å heve renten noe, om ikke nødvendigvis nå på onsdag. Trykket i norsk økonomi er etter alt å dømme fortsatt så høyt at renten ikke bare bør nærme seg et nøytralt nivå, men trolig økes godt opp i det båndet som er å regne som normalt.

I så fall kan boligeiere med god sikkerhet belage seg på flytende boligrenter rundt 6,5 prosent neste år. Det bør de fleste kunne leve med.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Bondeleder: - Kutt landbruksstøtten
Så ble Kjær kjær
Hauk eller due?
Ap-Kolbergs voksesmerter
Uff, nå dør færre barn
Apples telefonrør
Skal PC-er forbys?
Sipping om shipping
SV som en bil mot murvegg
Strammer opp bankene

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere