NA24.no

Finansminister Siv Jensen kan få vesentlig mindre å rutte med i årene som kommer.
Finansminister Siv Jensen kan få vesentlig mindre å rutte med i årene som kommer. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Så mye taper Norge på sammenbruddet

Titalls milliarder i flere år fremover.

Så langt i år har oljeprisen dundret ned med vel 30 prosent.

Mandag koster et fat olje 78,25 dollar, noe som tilsvarer 528 kroner etter dagens kurs.

Utviklingen er illevarslende med tanke på norsk økonomi de neste årene.

For i Nasjonalbudsjettet anslås det at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten vil bli 304 milliarder kroner.

For at dette skal bli nådd må det være en gjennomsnittlig oljepris på 650 kroner neste år.

Så mye taper Norge
En enkel virkningsberegning som regjeringen selv har laget tilsier at for hver 10-kroning som prisene ligger under blir tapet:
* 4,2 milliarder kroner lavere i 2015
* 3,6 milliarder kroner lavere i 2016
* 0,5 milliarder kroner lavere i 2017.

Med andre ord vil dagens prisnivå gi et tap på:
* 51,3 milliarder kroner i 2015
* 43,9 milliarder kroner i 2016
* 6,1 milliarder kroner i 2017

I beregningen forutsettes det at gassprisen endres like mye som oljeprisen, men med et tidsetterslep slik at halvparten av endringen skjer i 2016.

Utviklingen for nordsjøolje har vært dramatisk.


Rammer oljefondet
Overskuddet Norge har fra oljesektoren blir plassert inn i oljefondet. 

På nåværende tidspunkt er det saltet ned vel 5.800 milliarder kroner, plassert i aksjer, obligasjoner og eiendom. 

Men dersom oljeprisen holder seg lav lenge, vil det bremse veksten i fondet og det vil etter hvert gi den til enhver sittende regjering mindre handlingsrom i de løpende budsjettene.

For norsk økonomi vil lavere oljepris også kunne gi store ringvirkninger til fastlandsøkonomien, som igjen vil legge ytterligere press på regjeringens pengebruk. 

Spår fossil energi-fest
For Norge er det få ting som er viktigere enn at oljeprisen holder seg høyt i årene som kommer. 

Fakta: IEA

Klikk for å åpne faktaboksen
 

IEA ble opprettet av vestlige land i 1974 med hovedkontor i Paris.

Målet er å sikre oljeforsyninger og informasjon om ståa i energimarkedene, samt utvikle nye energikilder og tiltak for å redusere energibruken.

Byrået ble opprettet etter oljekrisen i 1973, da OPEC startet en oljeboikott og kraftig prisøkning som straffereaksjon overfor land som støttet Israel under Yom Kippur-krigen.

Og det er analyser som peker på at klima må vike til fordel for olje, gass og kul også i årene som kommer.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har nylig anslått at fossilt brennstoff kommer til å utgjøre 37 prosent, klart mest, av den globale økningen i energi.

IEA anslår at verden vil trenge 104 millioner fat olje per dag i 2040, mot 90 millioner fat i 2013.Det innebærer at tre firedeler av verdens energiforbruk i 2040 vil komme fra fossile energikilder. CO2-utslippene kommer dermed til å være av en slik størrelse at målet om å begrense den globale temperaturøkningen til to grader ikke kan nås.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere