RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: SCANPIX SWEDEN

SAS skjuler en enorm bombe

Sist oppdatert:
Ting er mye verre enn de innrømmer selv.

I lang tid har det blitt skrevet at SAS sitter på en pensjonsregning på hele 11,8 milliarder svenske kroner. Det de imidlertid ikke sier er at regningen i virkeligheten er nesten tre ganger så stor, opp mot 30 milliarder svenske kroner.

FØLG FACEBOOK PÅ NETTAVISEN NA24

- SAS kan ha ytterligere 17 milliarder svenske kroner i pensjonsforpliktelser som ikke vises i regnskapene.

Les også: - Braathen vil kjøpe Widerøe

- Ikke mulig

Nestoren i Swedbank First Securities og en av de fremste aksjestrategene i landet, Peter Hermanrud, rister oppgitt på hodet.

- Jeg kan ikke forstå at det er mulig å finne en industriell kjøper av SAS, dersom man ikke får løst pensjonsproblemet, sier Hermanrud til Nettavisen NA24.

Peter Hermanrud, aksjestreteg i First Securities mener det kan skjule seg en pensjonsbombe på opp mot 17 milliarder kroner i SAS utover det selskapet allerede har rapportert.
Peter Hermanrud, aksjestreteg i First Securities mener det kan skjule seg en pensjonsbombe på opp mot 17 milliarder kroner i SAS utover det selskapet allerede har rapportert.

Hemanrud leder også komiteen for finansiell informasjon hos Norske Finansanalytikers Forening. Der har han studert hvordan flere av de store børsnoterte selskapene beregner og bokfører sine pensjonsforpliktelser.

Han er skeptisk til SAS sin regnskapspraksis.

- De legger inn en mye høyere diskonteringsrente enn både det som er anbefalt av Norsk RegnskapsStiftelse og det de andre store selskapene gjør, sier Hermanrud.

- Det er helt utrolig at de i så mange år har fått lov til å vise i notene at regnskapet gir en feil bilde av situasjonen, sist med nærmere 12 milliarder. Men her må man skylde på regnskapsreglene, ikke på SAS.

- Seks og ti milliarder kroner

Norsk RegnskapsStiftelse anbefaler å bruke en diskonteringsrente på 2,6 prosent, mens SAS bruker 4,2 prosent.

Det er mulig at dette blir litt gresk for noen, men på godt norsk betyr det, at jo høyere rente du bruker, jo lavere pensjonsgjeld trenger du vise i regnskapet i dag. SAS har redusert denne renten, men ikke så mye som anbefalt og ikke nok.

- Uavhengige kilder kommer til at en prosent lavere rente øker forpliktelsen med 20 til 30 prosent. SAS hevder effekten for selskapet er rundt 13 prosent, uten at jeg helt forstår årsaken til avviket. Hadde SAS brukt 2,6 prosent, som blir anbefalt, måtte selskapet ha satt av ytterligere et sted mellom seks og ti milliarder kroner, eller enda mer. Og jeg ser ingen grunn til at SAS skal bruke en annen rente enn andre selskaper, sier Hermanrud.

LES HVA KONKURRENTENE MENER OM SAS HER:

- Hvorfor tror du SAS trosser regnskapsstiftelsen og de andre store børsnoterte selskapene?

- Det må nesten SAS svare på, men man trenger ikke å ha oppfunnet kruttet for å gjette at det kan ha sammenheng med egenkapitalsituasjonen, sier Hermanrud.

- Det er IFRS som gjelder, og reglene settes ikke i Norge. Men man har gradvis strammet inn praksisen. Strammer man ytterligere inn og bestemmer hvilken rentesats man skal bruke, vil det kunne få alvorlige følger for SAS, sier Hermanrud.

Norwegian mye lavere enn SAS

Til sammenligning har konkurrenten Norwegian de siste årene nedjustert sin diskonteringsrente.

- Vi har hele tiden justert beregningene av pensjonsforpliktelsene etter rentenivået, sier finansdirektør Frode Foss i Norwegian til Nettavisen NA24.

Norwegians administrerende direktør Bjørn Kjos (tv) og finansdirektør Frode E. Foss.
Norwegians administrerende direktør Bjørn Kjos (tv) og finansdirektør Frode E. Foss.

- For rundt fem år siden var rentenivået mye høyere og vi brukte en rente på åtte prosent når vi beregnet våre pensjonsforpliktelser, sier Foss.

- Siden har rentenivået falt betraktelig, noe vi har måtte ta inn over oss. Vi bruker nå to prosent når vi beregner pensjonsforpliktelsene. Med andre ord har vi måttet sette av mye mer penger i regnskapene våre, noe som slår ut i balansen vår, fortsetter Foss.

Det stopper ikke der. Også når det gjelder forventet lønnsutvikling avviker SAS kraftig, hvor den fallerte flygiganten forventer en mye lavere lønnsutvikling enn resten av de store selskapene på Oslo Børs, samt hva regnskapsstiftelsen anbefaler.

- Greit nok at de ansatte må ned i lønn nå, men å legge seg på en lønnsvekst i årene fremover på kun 1,7 prosent, mens det som anbefales er 3,5 prosent virker ikke veldig konservativt.

- Syv milliarder til

Også lønnshistorikken taler mot SAS. De siste 20 årene har ser det fra regnskapene ut som om selskapet hatt en lønnsvekst på 5 prosent i snitt, mens utviklingen generelt i Norge har vært på 4,6 prosent og i Sverige 3,6 prosent, ifølge aksjestrategen.

- Selv om selskapet er i krise akkurat nå og de ansatte må ned i lønn, så virker en lønnsvekst på 1,7 prosent i all fremtid mistenkelig lavt, sier Hermanrud.

- Dersom de får en lønnsvekst på linje med andre selskaper kan du plusse på minst fem milliarder kroner til. I tillegg kan du plusse på et par milliarder for forventet høyere levealder, fortsetter han.

Fra før av har SAS bokført en manko på 11,8 milliarder kroner ved inngangen til året. Det vil si at selskapet har en potensiell pensjonsbombe på bortimot 30 milliarder kroner. Hermanrud presiserer at han ikke kjenner detaljene i SAS’ pensjonsavtaler, og at den nøyaktige størrelsen på denne effekten derfor er usikker.

Mer statlige penger

Når selskapet har tatt høyde for de 11,8 milliardene som alle kjenner til, vil SAS ha en pensjonsforpliktelse på over 30 milliarder kroner bokført i regnskapet, som selskapet har satt av penger til. Egenkapitalen vil være nær null. Dersom de ligger til grunn regnskapsstiftelsens anbefalinger, ser det ut til at forpliktelsene vil være rundt 50 milliarder kroner.

- SAS sitter på en potensiell pensjonsbombe, sier Hermanrud.

- Hvordan skal de få deaktivert bomben?

- Enten må de ansatte akseptere vesentlig dårligere pensjoner, eller så må eierne, og i praksis de skandinaviske regjeringene, spytte inn mangfoldige milliarder kroner i ny egenkapital, sier Hermanrud.

- Restruktureringen selskapet holder på med. Vil ikke den hjelpe litt?

- Jo, det er tenkelig at de kan få pensjonsforpliktelsen kraftig ned, kanskje til og med til det som fremgår av regnskapet. Men da må lønnsnivået kraftig ned, samtidig som pensjonsavtalene må reforhandles. Mitt inntrykk er at forpliktelsen er kraftig undervurdert også etter at de har tatt høyde for de 11,8 milliardene, selv om de får gjennomført de planlagte tiltak.

Sture Stølen, investorkontakt i SAS.
Sture Stølen, investorkontakt i SAS.

SAS ikke enig

Investorkontakt i SAS, Sture Stølen, er knapp i sin kommentar på Hermanruds beregninger.

- Vi er jo ikke enig i bergeningen, men vil ikke diskutere parametre i dag, da alle ressurser er fokusert på den forandring som skal gjøres på pensionsområdet, skriver Stølen i en mail.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere