RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Si nei til dyr sparing

Sist oppdatert:
Sammensatte spareprodukter er oppskrytt, mener NA24s kommentator. Her er noen bedre alternativer.

NA24-KOMMENTAR: Mandag sendte Kredittilsynet ut en melding om et forslag til strengere informasjonskrav når banker og andre selger såkalte sammensatte, eller strukturerte, spareprodukter. Tilsynet mener kundene ikke får skikkelig informasjon om pris, avkastning og hvilken godtgjørelse selgeren får for å anbefale et produkt.

I meldingen fremgår det at bakgrunnen er at bransjen i liten grad har fulgt opp Kredittilsynets anbefalinger på disse områdene.

Tilsynets kvern må nødvendigvis male langsomt. Det er mange juridiske krav som må ivaretas. Men det er politisk støtte fra finansminister Kristin Halvorsen for arbeidet, så det fører nok frem, og bra er det.

Si nei!
Du som kunde trenger derimot ikke vente. Du kan bare si nei.

Sannheten er at finansnæringen har skodd seg på å selge dyre og kompliserte produkter til kunder som ikke har hatt noen reell mulighet til å vurdere pris og kvalitet på det de kjøper. Ja, informasjonen har sikkert vært for dårlig, men disse produktene er oppskrytt uansett hvor mye eller lite man informerer.

Produktene har ofte navn som Banksparing med aksjeavkastning eller Aksjeindeksobligasjon. Du vil normalt være garantert å få tilbake innskuddet etter en gitt periode, mens avkastningen vil avhenge av for eksempel utviklingen i aksjemarkedet, eller for eksempel valuta- eller kraftmarkedet. Kostnadene er mye høyere enn for enklere spareprodukter som banksparing, fond eller enkeltaksjer.

Provisjon
Derfor har ofte selgerne insentiver til å overtale kundene til å velge nettopp disse produktene. Kredittilsynet skriver at rådgiverens provisjon for ulike spareprodukter kan variere fra 0,1 prosent til 7,2 prosent av det beløpet kunden tegner for. Hva tror du da blir anbefalt?

I tillegg blir kunden ofte anbefalt å belåne investeringene, noe som selvsagt gjør at bankene tjener enda mer. Når sammensatte produkter lånefinansieres betaler du både for å dempe risikoen (garantien for å få igjen innskuddet) og for å øke den (lånefinansieringen). Det er som å tråkke på bremsen og gassen samtidig når du kjører bil. Fremdriften blir så som så, men det blir garantert dyrt.

De siste årene har nordmenn investert titalls milliarder i denne typen produkter, mens de netto har trukket penger ut av aksjefond. Det er ikke lurt.

Gjør det selv
Du vil over tid gjøre det mye bedre på å styre din egen sparing og velge enkle produkter med lave og klart definerte kostnader. Putt gjerne noe av sparepengene i investeringer med høy risiko og høy forventet avkastning (aksjer, aksjefond, eiendom) og noe i traustere former som bank, pengemarkedsfond og obligasjonsfond. På den måten får du både en frisk oppside og en beskyttelse mot total kollaps. Og de lavere kostnadene gjør at du vinner over tid i forhold til de sammensatte produktene.

Her er en enkel oversikt. Hvis du setter sammen disse spareformene i forhold til din tidshorisont og risikovilje, vil du over gjøre det bedre enn med sammensatte og garanterte produkter. Det er min garanti.

Banksparing/pengemarkedsfond
Flytende rente. Brukes når tidshorisonten er kort, for eksempel under to år, samt som en buffer mot uventede utgifter.
Risiko: Svært lav
Forventet avkastning: Lav
Kostnad: Svært lav/lav

Obligasjonsfond
Investerer i papirer med fast rente. Renten bindes i kortere eller lengre perioder. Brukes når tidshorisonten er mellomlang, for eksempel to til fem år. Velg et fond som investerer i papirer med lang rentebinding (over fire år) hvis du har lang horisont og kortere rentebinding hvis du har kortere horisont på sparingen.
Risiko: Lav/moderat
Forventet avkastning: Moderat
Kostnad: Moderat

Aksjefond
Investerer i aksjer i en rekke ulike selskaper. Gir høy avkastning over tid, men betydelig risiko for tap på kort sikt. Spre helst både kjøp og salg over tid for å dempe denne risikoen. Passive fond som følger en indeks er billigst. Brukes når tidshorisonten er lang, for eksempel mer enn fem år. Putt i alle fall en del av pengene i fond som investerer utenom Norge.
Risiko: Høy
Forventet avkastning: Høy
Kostnad: Moderat/høy

Enkeltaksjer
Gir høy avkastning over tid, men betydelig risiko for tap på kort sikt. Spre helst både kjøp og salg over tid for å dempe denne risikoen. Lave kostnader hvis du sitter lenge på aksjene, høye hvis du handler ofte. Brukes når tidshorisonten er lang, for eksempel over fem år. Spre risikoen på minst fem aksjer i ulike bransjer, og bruk gjerne aksjefond i tillegg for å dekke internasjonale markeder.
Risiko: Høy
Forventet avkastning: Høy
Kostnad: Moderat (hvis du er langsiktig)

Bolig
Boliginvestering er særdeles gunstig skattemessig, og derfor vil egen bolig for de fleste være en fornuftig investering. I tillegg får man gleden ved å eie sitt eget hjem. Men etter 14 år med oppgang i boligmarkedet, er det lett å glemme at det faktisk finnes risiko, spesielt siden mange har store lån og praktisk talt hele formuen i boligen.
Risiko: Moderat/høy
Forventet avkastning: Moderat/høy
Kostnad: Moderat/høy

Lånefinansiering
Hvis avkastningen på en investering er høyere enn det du må betale i renter på lån, vil lånefinansiering bidra til å gire opp avkastningen. Men det slår begge veier, går investeringen dårlig, går den enda verre hvis den er lånefinansiert. Det er særdeles diskutabelt om det er lurt å lånefinansiere sammensatte produkter. Bolig vil de fleste uansett lånefinansiere, om ikke annet på grunn av beløpets størrelse. En moderat lånefinansiering av aksjekjøp er i teorien gunstig fordi forventet avkastning er høy, men da må man han en svært solid økonomi og være sikker på at man har midler nok til å gå inn med mer penger hvis markedet faller. Dette er bare for spesielt interesserte.
Risiko: Svært høy
Forventet avkastning: Svært høy
Kostnad: Moderat

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Enklest ikke best i politikken
Full fiasko – kjører videre
Heldigvis ble Union nedlagt
Dobbeltmoral i Dagbladet
Himmeltittere og radiolyttere
Juksemaker pipelort
Monstre i styrerommet
Vil gjenta fiaskopolitikk
Det lukter krakk
Selg denne galskapen!
Regjeringen ofrer forbrukerne
Hjelp, vi flyr!
Tilfeldig etikk
Når kapitalisme blir moralisme
Skål for verdensøkonomien!
Pause etter flause
Forståelig Odfjell-kritikk
Når bonden blir polsk
Vil ha urettferdig politikk

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere