NA24.no

Foto: Aas, Erlend

Skivebom om strøm

Sist oppdatert:
For et halvår siden skulle strømmen bli «grisedyr». Den ble grisebillig.

(NA24-KOMMENTAR): I august i fjor spådde Senterpartiets Ola Borten Moe «grisedyr» strøm til vinteren og ville ha innskrenkninger på krafteksport og statlig regulering.

Deretter fulgte fem måneder på rad med import av kraft til Norge. Og nedbør. Og en stadig lavere strømpris.

I dag er strømprisen på kraftbørsen Nord Pool rundt 20 øre. Det er rundt en tredjedel av nivået sist høst og godt under en pris som kan forsvare ny kraftutbygging i Norge. Mandag meldte Statistisk sentralbyrå om kraftig produksjon og høyt forbruk i vinter.

Dermed er det blitt stille fra Borten Moe og de andre markedsmotstanderne. Enn så lenge. Men du kan være sikker på at de er på banen igjen neste gang strømprisen blir høy. Da blir det nye forslag om handelsbegrensninger, pristak, gasskraftsubsidier og en rekke kreative ideer.

Skaper feil inntrykk
Problemet med denne typen krisemaksimering er at den gir et fullstendig feilaktig bilde av strømsituasjonen i Norge, for eksempel at strømmen i Norge er dyr.

Faktum er at strømmen i Norge er billig i internasjonal sammenheng, men prisen svinger mye. Det gjør den fordi Norge nesten bare har vannkraft, som er sårbar i forhold til nedbørsmengde.

Men du som privatperson kan sikre deg mot disse svingningene. I dag kan du kjøpe fastpris på strøm til rundt 45 øre kilowattimen inkl. mva. i tre år fremover, ifølge Konkurransetilsynets oversikt. Det er riktignok klart dyrere enn prisen for strøm levert akkurat nå, men det er likevel en lav strømpris i internasjonal sammenheng.

På et nasjonalt nivå vil mer – ikke mindre – krafthandel over grensene bidra til å dempe svingningene. Det vil gjøre at Norge importerer kraft når prisen her er høyere enn i utlandet, og eksporterer kraft når den er billigere her enn utlandet.

I motsetning til hva man også kan få inntrykk av når man hører på markedskritikerne, er det ikke slik at Norge eksporterer kraft i stor stil. Vi veksler mellom import og eksport. Over tid går det sånn omtrent i null.

Viktige signaler
Markedet gir også signaler som blir borte hvis politikerne blander seg inn med for eksempel pristak. Hadde prisen faktisk blitt grisehøy sist vinter, ville forbruket blitt redusert. Men hva ville skjedd med forbruket hvis vi hadde pristak?

Og hva ville skjedd med den grisehøye prisen i Norge hvis vi stengte for krafthandel over grensene? Eller hadde man tenkt seg at handelen skulle startes opp igjen når det passet norske forbrukere?

La markedet virke
Det nordiske kraftmarkedet har ført til en langt mer effektiv utnyttelse av kraften som produseres. Politikerne har en rolle å spille når det gjelder å sørge for at dette markedet fungerer, for eksempel ved å unngå at enkeltaktører blir så store at konkurransen svekkes.

Men de kommer til å gjøre vondt verre hvis de forsøker å hindre krafthandel, regulere prisene eller foreta andre inngrep.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Drømmebolig gir aksjefall
Meningsløst statlig fond
Uff, det går bra ett år til
Renten skal opp
Grønn øy på grønn gren
Lønnsomt for bybønder
Jeg, en lånehai
Veien til uføretrygd
Nøytron-Svein og den tomme banken
Norge, det nye Sverige?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere