NA24.no

Foto: Stefan Lindblom / Scanpix

Slåss for norsk kjernekraft

Sist oppdatert:
Professor mener Norge kan redde verden fra en energikatastrofe.

Fysikkprofessor Egil Lillestøl mener at et norsk kjernekraftverk kan redde verden fra en kommende energi- og miljøkatastrofe.

Lillestøl, som er professor ved Institutt for Fysikk og Teknologi ved Universitetet i Bergen, begynner å få politisk gjennomslag for sine ideer om et norsk kjernekraftverk basert på thorium.

Forrige uke presenterte han sine ideer for forskningsavdelingen i olje- og energidepartementet. Onsdag vil stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen (Frp) spørre olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) i Stortinget om hvordan han ser på mulighetene av å utvikle thoriumkraftverk i Norge.

- Må bruke øynene
Selv er Lillestøl krystallklar på hva han mener Enoksen bør gjøre.

- De som ikke ser at vi globalt sett er på vei mot en energikrise, må være totalt blinde, sier han til Nettavisen.

Lillestøl begrunner denne kommende krisen med at utviklingen i folkerike land som Kina, India og Pakistan vil kreve stadig mer bruk av energi.

- Det økende behovet for energi kan føre til at det ikke vil bli nok energi til å produsere tilstrekkelig mat og rent vann. En stadig mindre andel av jordens befolkning er engasjert i jordsbruksproduksjon, og folketallet øker stadig. Dette har vært mulig ved bruk av landbruksmaskiner og gjødsel, som sammen med det å transportere maten krever enorme energimengder.

Økte CO2-utslipp
Lillestøl sier at den økte energibruken også vil føre til en klimakrise om ikke bruk av fossilt brennstoff ertsattes med andre energikilder

- Det er naivt å tro at Kina vil innføre storskala CO2-rensing når en ser hvilken debatt CO2-rensingen har skapt i Norge. Dette vil ramme globalt, en kan ikke sette opp en kinesisk mur rundt Norge. Asia ville også i stor grad satse på kjernekraftverk, som er den billigste måten å produsere energi på, sier han, men de trenger hjelp fra den vestlige verden for å kunne klare dette.

Det er her Lillestøls engasjement for thorium-kraftverk kommer inn i bildet. Han mener at kjernekraftverk basert på thorium vil være mye mer miljøvennlig enn atomkraftverk basert på uran.

- Thorium er et stoff som ikke spalter seg selv. Derfor kan ikke kjedereaksjonen løpe løpsk, noe som er den største faren ved et tradisjonelt kjernekraftverk.

- I et thoriumkraftverk produseres det U-233 som kan brukes til å lage atombomber?

- Det er riktig at det produseres U233, men dette er meget vanskelig å ta ut av reaktoren siden det produseres sammen med andre meget radioaktive stoffer. Dessverre er det meget enklere å skaffe seg bombemateriale fra avfallet fra uranreaktorer.

- Bellona er imot kjernekraftverk basert på thorium?

- Det bekymrer meg at verken politikere eller miljøvernere er villig til å se situasjonen i øynene. Bellonas argumentasjon holder ikke mål.

- Bør satse
Ennå har ingen utviklet teknologi for et akseleratordrevet kjernekraftverk basert på thorium.

- Beregninger og eksperimenter som allerede er gjort er godt nok grunnlag til å satse på neste steg som er bygging av en protyp som på en akseleratordrevet kjernereaktor basert på thorium og som vil koste ca 4,5 milliarder kroner. Det er en halv milliard mer enn hva staten vil skyte inn i CO2-renseanlegget på Mongstad.

Norge har verdens fjerde største forekomst av thorium, totalt 180.000 tonn.

- Foruten å gi et vesentlig bidrag til løsningen av verdens energi- og co2problemer kan dette gi en inntekt som atter dagens oljepris representerer en verdi på ca tusen ganger verdien av oljefondet. Norge kan ikke komme med ett bedre bidrag til verden, og siden vi ikke kan stenge klimaforandringene ute, vil dette ogsåvære hjelp til selvhjelp, i tillegg til at det kan være greit å ha andre bein å stå på når oljen og gassen tar slutt, sier han.

- Hva med avfallet som vil dannes etter et kjernekraftverk basert på thorium?

- Det farligste avfallet kan legges tilbake i reaktoren og forvandles til stabile stoffer, og en liten rest må lagres. Men etter omtrent 400 år er restradioaktiviteten mindre enn fra kullaske fra samme produserte energimengde.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere