NA24.no

Foto: Berit Roald (SCANPIX)

Slik blir din nye kort-hverdag

Sist oppdatert:
Magnetstripa skal bort - og chipen skal inn.

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

Nå blir det snart slutt på komme til kort på tur til utlandet.

Strukturen på betalingssystemene i Europa gjennomgår i disse dager den største forandringen på mange tiår. For norske kortbrukere innebærer det også nye tider.

NA24 – din næringslivsavis

Norge i forkant
- Innen 2010 skal alle kort med magnetstripe være skiftet ut med kort med en chip, der informasjon om blant annet innehaveren av kortet og banken vil ligge, sier Christina Lind, Country Manager for Visa Europe i Norge, til NA24.

Hun er sjef for en av de mest kortivrige regioner i Europa. For Norge er et foregangsland i Europa når det gjelder kortbruk.

- De siste tallene våre viser at det akkurat nå er 4,9 millioner Visa-kort i Norge, sier Lind.

I perioden fra september i 2005 til september i fjor viser at disse ble brukt til å gjennomføre 641 millioner transaksjoner. Det er en økning på 15 prosent sammenlignet med året før. Transaksjonene utgjorde et beløp på 270 milliarder kroner.

Nye chip-kort
Christina Lind forteller at en ny standard vil være tilgjengelig om noen få år, og hensikten er å gjøre alle betalingsterminaler kompatible med den nye chip-teknologien. For den enkelte forbruker vil dette på kort-siden vise seg i form av at ditt nye betalingskort vil bli modifisert med en chip.

Det innebærer at hvert enkelt kort vil innheholde kontoinformasjon, og man slipper i fremtiden å komme online med den enkeltes bank, som er tilfellet når du skal betale med ditt debet-kort i dag.

Denne standarden kan være tilgjengelig om noen få år, ifølge Lind.

- Hensikten er å gjøre alle betalingsterminaler kompatible med den nye teknologien. Risikoen for svindel med magnetstripe vil reduseres sterkt, og det vil gå mer effektivt å få utført tjenester, sier Lind til NA24.

Et lappeteppe
I dag er det et «lappeteppe» av nasjonale systemer, som for eksempel BankAxept, og internasjonale som Visa og MasterCard.

Til sammen sørger disse for at man som forbruker kan bruke betalingskortet i utlandet, og at man som bedrift kan drive forretning med andre europeiske virksomheter. Men EU er ikke fornøyd med løsningen, og de mener de ulike nasjonale systemene ikke gir god nok adgang over landegrensene, og hindrer konkurransen.

Den sterke internasjonaliseringen av kortmarkedet både i Norden og Europa drives nå av de nye EU-reglene. Dette vil skape nye behov hos bankene med hensyn til løsninger som håndterer korttransaksjoner mellom ulike land på en enkel måte.

Kort sagt ønsker EU med dette å opprette et indre marked for betalinger, på lik linje med at det finnes et indre marked for produkter, arbeidskraft og tjenester. Det nye systemet heter SEPA, (Single European Payments Area), og ambisjonen er å få det innført innen 2010.

Sterk talsmann
Executive Vice President Marc Temmerman i Visa Europe, har fulgt det nye markedet som er i støpeskjeen i en årrekke. Han er en varm talsmann for det nye systemet.

SEPA kommer til å gjøre det mulig å foreta direkte betalinger over alle europeiske landegrenser.

- For eksempel dersom en nordmann med hus i Frankrike ønsker å benytte seg av finansielle tjenester i Frankrike, er det nesten ikke mulig å gjøre det. Ved å skape et indre felles marked for betalingstjenester vil det i fremtiden med enkle tastetrykk bli mulig å foreta slike betalinger direkte fra din egen nettbank, sier Temmerman til NA24.

Kontanter vil forsvinne
Kortselskapene tjener milliarder på å utføre betalingstjenester. Nå er det satt i gang det som beskrives som en krig mot kontanter. For papirpenger skal det bli slutt på.

- Kontanter er ikke en kostnadsfri betalingsmåte. Den belaster samfunnet med store kostnader årlig i form av trykking, håndtering og sikkerhet, sier Temmerman.

Han påpeker at dette er utgifter du som forbruker aldri ser.

Temmerman viser til en McKinsey-rapport om at kostnadene for kontanter er estimert til om lag 200 Euro årlig per innbygger.

- Det indre marked for betalinger vil redusere disse kostnadene, sier Temmerman til NA24.

Hva det vil koste for bankene å innføre et felles indre marked er hittil ukjent. Men det blir ikke billig.

- Vi snakker om veldig mange milliarder, sier Temmerman til NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere