RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: - (Nordea)

Slik koster latskap 28.000 kroner

Sist oppdatert:
2,4 millioner nordmenn gjør ingenting med selvangivelsen. Så mye kan de tape.

Av landets 3,6 millioner lønnstakere og pensjonister er det hele 2,4 millioner som ikke bryr seg med selvangivelsen og leverer via såkalt stille aksept. Det kan koste dyrt.

Hverken Skatteetaten eller Skattebetalerforeningen har tallmateriale som viser hva folk typisk glemmer å føre som avdrag og hvor mye de dermed taper i snitt. Men ifølge Skatteetaten er det særlig er tre forhåndsutfylte poster som ofte er feil, og må rettes opp av skattyter. Disse tre er lønn, gjeld og gjeldsrenter, reisefradrag, renteinntekter og bankinnskudd.

- Det er nok ikke noe fradrag som normalt glemmes, men at man i blant har fradragsmuligheter som man ikke utnytter. For eksempel ikke utnytte fradrag for pendling. Men generelt er effekten av tapte fradrag et tap på 28 prosent, det vil si 280 kroner per 1.000 kroner, sier privatøkonomiekspert Rune Pedersen i smartepenger.no .

Her er de 33 fradragene du taper mest på å glemme

Pendlerfradraget er et av de mest kostbare fradragene å gå glipp av.

- Har du pendlerstatus kan du ha rett på høye fradrag. Det er tre poster du har mulighet for å trekke fra. Dette er kost, losji og reisekostnader, sier Pedersen og illustrerer med et eksempel hvor mye du kan få i fradrag:

Pendlerfradrag 2012 - 27.765 kroner å spare netto
Post i selvangivelsenForutsetning Sum

Kost 240 døgn * 189 kroner 45 360

Losji 3.000 * 12 måneder 36 000

Reise 21.000 km * 1,50 kr 17 800

Totalt fradrag99 160

Skattebesparelse 27 765

- For reise er det beløp utover 13.950 kroner som kan trekkes fra, dette er det tatt hensyn til i tallene over. I dette eksemplet er det totale fradraget 99.160 kroner, noe som gir 27.765 kroner i lavere skatt, sier Pedersen.

Sjekk de 33 fradragene du taper mest på å glemme

Mye å spare på å fordele rentene riktig
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB illustererer med et eksempel hva et ektepar eller samboerpar lett kan tape på å ikke justere fordelingen av renter.

- Boliglånet og gjeldsrentene rapporteres på den som står som hovedlånetaker i banken. Og endringene du gjorde i fjor lagres dessverre ikke, innleder Sandmæl.

Spørsmålet er om det lønner seg å flytte gjeld og gjeldsrenter mellom seg eller ikke.

- Vel, dette avhenger av flere ting. Det ene er om paret blir liknet sammen eller ikke. Og det andre er om paret får utnyttet personfradraget fullt ut. De som blir liknet sammen er ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere. Ved felles likning blir skatten fordelt forholdsmessig mellom dere ut fra den formue/inntekt hver av dere har. Stort sett vil det altså ikke bety noe samlet sett om dere lar gjelden og rentefradragene stå på den ene eller den andre. Men, tjener en av dere lite kan det lønne seg med litt sjonglering, sier Sandmæl og trekker frem følgende eksempel:

Ektefelle A:
Lønn 441 000 kr (personinntekt)

- Minstefradrag 78 150 kr

+ Renteinntekter 150 350 kr

Nettoinntekt = 513 200 kr

Ektefelle B:
Lønn 100 000 kr (personinntekt)

- Minstefradrag 38 000 kr

- Gjeldsrenter 57 000 kr

Nettoinntekt = 5 000 kr

Kan kutte skatten med 11.298 kroner
- Hvis ektefelle A i selvangivelsen overfører for eksempel kr 40 350 av renteinntektene til B, vil B få en nettoinntekt på kr 45 350 og A en nettoinntekt på kr 472 850. Ektefellene vil ved en slik overføring få utnyttet hvert sitt personfradrag (kr 45 350) fullt ut. De vil da samlet sett få kr 11.298 kroner i lavere skatt enn de ville fått uten en slik overføring (40 350 x 28%). Samme skattereduksjon oppnås hvis B i stedet overfører 40.350 kroner av sine gjeldsrenter til A, sier Sandmæl.

Vanlige samboere
- “Vanlige” samboere liknes hver for seg. Har paret felles økonomi, vil det i likhet med ekteparet ha liten betydning og det er ikke noe å tjene på det samlet sett. Men, har de ikke felles økonomi må paret sørge for å få overført den andelen av lånet og gjeldsrentene som kvinnen elle rmannen er ansvarlig for. Som oftest i følge det som står i gjeldsbrevet i banken. Men, i noen tilfeller kan det være at de to betaler ned ulikt på lånet, da skal den ene ha mer i rentefradrag enn den andre. En slik intern avtale om annen fordeling av gjelden må undertegnes av begge, forklares nøye og sendes skattekontoret. En slik avtale skal være inngått når dere tok opp lånet. Og skal den endres må det være reelle grunner, som for eksempel vesentlige endringer i inntektsforholdene, sier Sandmæl.

Sjekk de 33 fradragene du taper mest på å glemme

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere