NA24.no

Helse- og omsorgsminister Bent Høie viste de ny innpakningene til snus og tobakkspakker, på en pressekonferanse om forebyggende tiltak på tobakksområdet.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie viste de ny innpakningene til snus og tobakkspakker, på en pressekonferanse om forebyggende tiltak på tobakksområdet. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Slik skulle Høie forsvare «Høie-pakka»

Sist oppdatert:
Les det topphemmelige PR-notatet her.

Helseminister Bent Høie visste at det ville bli mye bråk da han la frem forslaget sitt om den nye såkalte «Høie-pakka».

Det var Nettavisen som mandag kunne avsløre nyheten om «Høie-pakka».

LES HER: Slik blir din neste røykpakke

Stygge som mulig
De norske røyk- og snuspakkene skal ha en gusten mørk grønnfarge.

Røykpakkene skal ha advarsel i form av tekst og bilde, mens snusen skal ha advarsel kun i tekstform. Alle snusboksene skal ha lik form, hvis regjeringens forslag blir vedtatt.

- Vi har funnet frem til den fargen som har minst appell og som ikke gir en god følelse i forhold til produktet som er inne i pakningen. Det er en ærlig farge, sa helseminister Bent Høie til Nettavisen.

Han forteller at advarsel-bildene uansett ville blitt innført i Norge som en del av EØS-avtalen.

Nå kan Nettavisen avsløre det topphemmelige interne PR-notatet med spørsmål og svar, som Høies personlige rådgiver, Fredrik Wang Gierløff, utarbeidet i forkant.

Notatet skal gi svar på alle tenkelige vanskelige spørsmål som pressen kan finne på å spørre Høie om.

- Ikke topphemmelig
Men i følge Gierløff selv, er det slettes ikke snakk om noe topphemmelig notat.

- Dette er ikke noe topphemmelig notat, men innspill vi har sendt til våre politikere på hva som kan sies offentlig om spørsmål vi har forberedt oss på at kan komme. Det er altså ikke mer hemmelig enn at dette er hva dere kunne fått som svar, om dere hadde spurt oss, sier han.

LES HELE PR-NOTATET TIL HØIE HER:

Spørsmål og svar

Hvordan vet dere at unge blir påvirket av designet på tobakkspakningene?

  • Forskning viser at tobakkpakkens utseende fungerer som reklame og har størst effekt på unge.
  • Det er godt dokumentert at tobakksindustrien har brukt betydelige ressurser på utvikling av pakkedesign – særlig rettet mot unge og kvinner.
  • Tobakkspakkenes utforming er en del av industriens markedsføringsstrategi. Pakkens utforming skal kommunisere et budskap om image.

­

Hvorfor innfører dere dette på både røyk og snus når vi vet at snus er langt mindre farlig enn røyk? Bør ikke snus unntas?

  • Tvert imot. Før var snus en måte å slutte å røyke på, nå er det inngangsporten til tobakk blant unge. Vi er i ferd med å få en ny ungdomsgenerasjon som er avhengig av tobakk.
  • Røyk er svært helseskadelig, men ny forskning viser oogså at snus er helseskadelig. 
  • Dette er et tiltak rettet mot ungdom som ennå ikke har begynt med tobakk, da er det ikke relevant i denne sammenheng å sammenligne helserisikoen ved snusbruk med helserisikoen ved røyking.
  • Pakkedesign er en del av markedsføringen og antall snustyper på det norske markedet har økt betydelig de siste årene, nå med mindre bokser og attraktive farger for å senke terkselen for at man begynner.
Overdriver dere ikke helseskadene ved snus?

  • Nei. Vi vet at snus er helseskadelig.
  • En rapport fra FHI i 2014 viser at snus kan føre til alvorlige helseskader, som bl.a. kreft, diabetes 2 og økt dødelighet etter kreft, hjerteinfarkt eller hjerneslag. For eksempel viser forskning fra Sverige at den økte risikoen for dødelighet av prostatakreft er den samme ved snusing som ved røyking.
  • Ny kunnskap viser at snusing under graviditet er skadelig for fostre. Det kan føre til redusert fødselsvekt, økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel. 20 % av unge kvinner klarer ikke slutte å snuse når de blir gravide.
  • Det er også holdepunkter for at snusbruk øker risiko for senere røyking, og det kommer også stadig ny kunnskap om helserisikoen av nikotin.
  • I Norge har vi ikke hatt noen god/informativ debatt om snus og helseskader for unge, fordi snus som oftest sammenlignes med røyking.
  • Jeg er bekymret for den voldsomme økningen i snusbruk blant unge, spesielt blant unge kvinner og jeg er opptatt av å gi riktig informasjon om snus og helseskader. 

Tobakk er en lovlig vare, er det ikke da riktig at også tobakksprodusenter skal ha rett til å markedsføre sine produkter?

  • Tobakk er en lovlig vare, men ingen vanlig vare.
  • Tobakksprodukter er i en særstilling og skiller seg klart fra andre lovlige produkter.
  • Tobakksvarer er, i motsetning til f.eks. usunn mat og alkohol, helseskadelig uansett bruk. Tobakksrøyk tar livet av halvparten av dem som bruker det som forutsatt.
  • Tobakk er sterkt avhengighetsskapende, sterkere enn heroin og kokain. De aller fleste begynner med tobakk som mindreårige (gjennomsnittlig debutalder 16 år), og unge blir lettere avhengig av nikotin. Mange unge undervurderer også risikoen for å bli avhengig. Man kan bli avhengig selv om man bare røyker og og snuser av og til.
  • I tillegg skiller tobakksindustrien seg fra andre industrier, noe verdens land har tatt konsekvensen av ved å vedta WHOs tobakkskonvensjon. Den inneholder en bestemmelse som sier at det er en grunnleggende og uforsonlig konflikt mellom tobakksindustriens interesser og folkehelseinteresser.
  • Partslandene har forpliktet seg til å sørge for at tobakksindustrien ikke skal få innflytelse på folkehelsepolitikken. Ingen andre næringer er regulert på denne måten.

Er ikke dette forslaget i strid med internasjonale handelsavtaler og varemerkeretten?

  • Dette har departementet vurdert grundig, og etter vår vurdering er det ikke det. Denne vurderingen deler vi bl.a med WHO, Australia, England og Irland.
  • WTO-avtalene åpner for at stater skal kunne beskytte folkehelsen. Staten må bevise at tiltaket kan rettferdiggjøres og er proporsjonalt, dvs. at tiltaket må være effektivt og at det ikke finnes andre tiltak som er mindre inngripende og samtidig like effektive for å oppnå formålet.
  • I tillegg til de folkerettslige forpliktelsene etter WTO, har Norge folkerettslige forpliktelser etter WHOs tobakkskonvensjon. Den pålegger alle parter å innføre effektive tobakksforebyggende tiltak, og reklamefrie pakker nevnes spesifikt som et effektivt tiltak.
  • Studier fra både før og etter innføring i Australia viser at dette tiltaket har effekt. Det er også gjennomført studier i Norge og andre europeisk land som underbygger dette, blant annet av SIRUS. Vi mener dette er et viktig tiltak for folkehelsen.


Et av de avgjørende juridiske spørsmål i denne sammenhengen er om tiltaket har effekt: Studier fra både før og etter innføring i Australia viser at tiltaket har effekt. Det er også gjennomført studier i Norge og andre europeisk land som underbygger dette. Den vitenskapelige dokumentasjonen er robust – den er publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og det er mange studier som viser samme resultat. Dokumentasjonen som motstanderne viser til for å underbygge at tiltaket ikke har effekt, er derimot ikke publisert i vitenskapelige tidskrifter og kan derfor ikke tillegges samme vekt.

­

Finnes det dokumentasjon på at tiltaket har effekt?

  • Studier fra både før og etter innføring i Australia viser at dette tiltaket har effekt. Det er også gjennomført studier i Norge og andre europeisk land som underbygger dette, blant annet av SIRUS.


Internasjonale studier viser:

  • Reklamefrie pakker blir rangert som mindre attraktive, størst effekt på unge
  • Oppfattes som å ha dårligere kvalitet og smak
  • Positiv røykeridentitet knyttet til spesifikke tobakksmerker svekket/forsvant
  • Helseadvarslene ble mer synlige
  • Røykpakker mindre synlige i offentlige settinger
  • Forebygger røykestart og bidrar til en viss grad til røykeslutt


Undersøkelser i Norge:

  • Reklamefrie snusbokser oppfattet som mindre attraktive av unge

Hvorfor vil du gå til et så drastisk skritt for å hindre rekruttering til en lovlig vare? Griper ikke dette forslaget for langt inn i personers eget ansvar og valgfrihet?


  • Forslaget påvirker ikke folks valgfrihet eller mulighet til å kjøpe tobakksvarer. Det er ubyråkratisk og påvirker ikke pris og tilgjengelighet
  • Barn lærer gjentatte ganger hvor farlig og avhengighetsskapende
  • Vokse folk skal får gjøre som de vil, men dette forslaget vil gi barna våre en mindre grunn til å begynne

Hva er det neste? Skal vi begynne å standardisere alt som ikke er sunt for oss?

  • Nei, tobakksprodukter er i en særstilling og skiller seg klart fra andre lovlige produkter
  • Tobakksvarer er, i motsetning til f.eks. usunn mat og alkohol, helseskadelig uansett bruk.
  • Det vil ikke være snakk om å ha denne typen regulering på andre varer enn tobakk

Kan en ikke like gjerne forby røyk og snus?

  • Nei. Det er fortsatt en stor andel av den norske befolkningen som er avhengig av tobakk. Det er derfor uaktuelt å forby tobakk i Norge.
  • Dette tiltaket påvirker ikke folks valgfrihet, det handler om å forebygge bedre at unge begynner med tobakk.
  • Jeg er opptatt av tiltak for å hjelpe tobakksbrukere som ønsker å slutte, ikke tvinge dem.

Hvis du mener at det er så viktig å forebygge at barn og unge begynner med tobakk, hvorfor stoppet du bevillingsordningen for tobakk som også skulle forebygge tobakksbruk blant unge?

  • Bevillingsordningen var for byråkratisk og kostnadskrevende.

Vil ikke dette tiltaket øke stigmatiseringen av dem som røyker/snuser?

  • Jeg er opptatt av å ikke stigmatisere dem som bruker tobakk.
  • Dette er et tiltak rettet mot å hindre at unge begynner å røyke og snus, ikke mot dem som røyker eller snuser. Og det er først og fremst ment å hindre at unge skal få lyst til å begynne med tobakk, ikke å få folk til å slutte (selv om det er flott om det skulle bli en sidevirkning).


Er det ikke den enkeltes personlige ansvar om de ønsker å utsette seg for den helserisiko som røyking/snusing innebærer?

  • Det er det selvsagt.
  • Dette tiltaket påvirker ikke folks valgfrihet, det handler om å forebygge at unge begynner med tobakk. Det har vi et ansvar for.
  • De fleste som begynner med tobakk, begynner som mindreårige. Mitt anliggende i denne saken er å beskytte barn og unge.

Er det noen støtte i befolkningen til dette tiltaket?

  • En ny holdningsundersøkelse fra Sirus (utført des 2014/jan 2015) viser at 1/3 uttrykker støtte til reklamefri tobakkspakninger. Motstanden er størst blant tobakksbrukere.
  • Nesten 40 % er enige i at pakningsdesignen er utviklet for å treffe ungdom spesielt og det er stor oppslutning om at tobakksindustrien forsøker å omgå reklameforbudet.
  • Vi vet fra tidligere at motstandene mot tøffe tobakkspolitiske reguleringer er stor før innføring, mens støtten generelt øker over tid.
  • Til sammenligning var det ved innføringen av røykeforbudet på serveringssteder 23 % støtte i 2003, denne har økt til 90 % i dag.
  • Tilsvarende var det 50 % som støttet innføring av oppstillingsofrbudet i 2010, dette har nå økt til 67 %.
  • England: 37 % støtte før reklamefrie pakker ble foreslått, nå 63 %.
  • Australia: 28 % støtte før reklamefrie pakker ble innført, nå 49 %. 

Vil ikke forslaget føre til økt smugling, forfalskninger og ulovlig handel – enklere å forfalske


  • I Australia er det så langt ikke påvist noen økning i ulovlig handel
  • Den internasjonale og australske tobakksindustrien har finansiert en rekke rapporter som viser økt omsetning av ulovlig handel, men disse rapportene er tilbakevist fra flere anerkjente miljøer.
  • Allerede i dag er det relativt enkelt å forfalske tobakksemballasje med varemerke. Forfalskning av standardiserte pakker vil verken være enklere eller vanskeligere enn forfalskning av vanlige pakker.
  • Det viktigste tiltaket for å motvirke ulovlig handel er uansett gode kontrollrutiner og regionalt og internasjonalt samarbeid.
  • Det nye EU-direktivet inneholder regler som skal sikre bedre kontroll, nemlig et felles europeisk merkings- og sporingssystem hvor varene lettere skal kunne følges av myndighetene fra produksjon til sluttsalg.
  • En protokoll mot ulovlig handel med tobakk som er vedtatt til WHOs tobakkskonvensjon inneholder en rekke tiltak for å bedre internasjonalt samarbeid og kontroll.

Vil det ikke bli vanskelig for butikkene både praktisk og økonomisk?

Det er hevdet at betjeningen i butikkene vil bruke mer tid på kundene, at det blir mer krevende å fylle hyllene etc. når pakkene ligner hverandre. Dokumentasjonen som legges fram er sterkt kritisert.

  • Australske undersøkelser viser at dagligvarehandelen etter kort tid tilpasset seg de nye pakkene.


Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere