RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
En yrkesskade gir deg rett på flere forskjellige utbetalinger.
En yrkesskade gir deg rett på flere forskjellige utbetalinger. (Bertrand Bechard - MAXPPP)

En yrkesskade kan gi 5 millioner i erstatning

Erstatningen øker med alvorlighetsgrad, og jo yngre du er.

Utgangspunktet for definisjonen av yrkesskade er at man har blitt påført skaden i en arbeidsulykke. Men også sykdom kan i noen tilfeller godkjennes som yrkesskade. Dette er i tilfeller hvor man har blitt syk som følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet.

Ved yrkesskader kan du få erstatninger og stønader fra to hold. Dette er fra den pliktige yrkesskadeforsikringen som arbeidsgivere må ha tegnet for sine ansatte, og fra den stønaden du kan få gjennom NAV.

Fra yrkesskadeforsikringen får du utbetalt de forskjellige erstatningstypene som engangsbeløp. Her kan det være snakk om betydelige beløp. Fra NAV får du livslange utbetalinger.

I tillegg til disse erstatningene kan det være utbetalinger fra andre forsikringer som dødsrisikoforsikring, uføreforsikringer, og ulykkesforsikringer. Dette kan komme både fra egne forsikringer, og fra arbeidsgiver.

Fra det offentlige

Hvis skaden eller sykdommen din blir godkjent av NAV som yrkesskade, kan du ha krav på flere trygdeytelser

Som følge av yrkesskaden kan du ha rett på arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. Ved yrkesskade er det spesielle regler som kan gi bedre ytelser enn etter de vanlige reglene. Den viktigste forskjellen er at ytelsene etter de vanlige regler bare gis ved uføregrader på minst 50 prosent. Ved yrkesskade gis ytelsene ved uføregrader ned til 30 prosent.

Med noen små unntak beregnes sykepenger etter de vanlige reglene.

For å motta stønad, må du ha vært yrkesskadedekket. Dette pleier i de aller fleste tilfeller ikke være noe problem for vanlige lønnsmottakere, men selvstendig næringsdrivende og frilansere må selv sørge for at de har dette på plass ved å tegne frivillig trygd.

Det er arbeidsgiver som har plikt til å melde fra til NAV om yrkesskader, men du kan gjøre det selv også.

Menerstatningen

Dersom du får varig medisinsk mèn, kan du ha rett til menerstatning. Dette er en erstatning for det medisinske menet, og erstatter et ikke-økonomisk tap.

Du får menerstatning dersom den varige medisinske invaliditeten er 15 prosent eller mer.

Størrelsen på erstatningen avhenger av invaliditetsgraden og grunnbeløpet. Størrelsen på den årlige utbetalingen er i en viss prosent av G.

Du får også en menerstatning fra yrkesskadeforsikringen, ut fra samme grad av medisinsk invaliditet. Dette er en engangsutbetalingen, som også er koblet direkte mot G (les mer om denne lenger ned).

Disse to beløpene er derfor slått sammen i denne utbetalingstabellen.

Medisinsk Årlig menerstatning   Engangsutbetaling
invaliditet i prst av G Kroner   Antall G Kroner
15 - 24 % 7% 6 186 0,75 G 66 278
25 - 34 % 12% 10 604 1 G 88 370
35 -44 % 18% 15 907 1,5 G 132 555
45 - 54 % 25% 22 093 2 G 176 740
55 - 64 % 33% 29 162 2,5 G 220 925
65 - 74 % 42% 37 115 3 G 265 110
75 - 84 % 52% 45 952 3,75 G 331 388
85 - 100 % 63% 55 673 4,5 G 397 665
Større skader 75% 66 278 5,5 G 486 035

Blir du 100 prosent medisinsk invalid får du et årlig beløp på 66.278 kroner. I tillegg får du 486.035 kroner fra yrkesskadeforsikringen.

Yrkesskadeforsikringen

Denne forsikringen skal gi de ansatte erstatning ved arbeidsuførhet, medisinsk invaliditet og død som følge av yrkesskade eller yrkessykdom. Erstatningen utbetales alltid som et engangsbeløp.

Dette dekkes

En arbeidstager kan kreve erstatning for:

  1. Tap og påførte utgifter frem til oppgjørstidspunkt. Dette kan være tapte lønnsinntekter og andre merutgifter som ikke dekkes av det offentlige (for eksempel behandlingsutgifter og egenandeler).
  2. Fremtidige årlige merutgifter som skaden forårsaker. Dette kan for eksempel være medisinsk behandling.
  3. Tap i fremtidig erverv. Dette er erstatning for fremtidig inntektstap.
  4. Ménerstatning (medisinsk invaliditet).
  5. Ved død. Erstatning til ektefelle/samboer, barn under 20 år, og eventuelt andre som blir forsørget.

I tillegg får kan du få årlige pensjoner og erstatninger fra NAV. Dette gjelder stønader som uførepensjon, arbeidsavklaringspenger, og ménerstatning.

Eksempel

Vi har regnet på noen eksempler på hva erstatningen kan bli. Da har vi forutsatt at den forsikrede har en inntekt på 450.000 kroner, får en medisinsk invaliditet på 50 prosent, får årlige merutgifter på 10.000 kroner, og er gift med ett barn på 6 år.

Siden tap i fremtidig erverv og ménerstatning avhenger av alder, får 35-åringen vesentlig mer enn 55-åringen.

Du kan beregne yrkesskadeerstatninger med yrkesskadekalkulatoren. Der legger du inn inntekt, alder, og uførhetsgrader og får opp størrelsen på de enkelte erstatningene.

Forklaring til de enkelte postene og hvordan de beregnes ser du nedenfor.

Erstatningstype 35 år 45 år 55 år
Engangsutbetalinger:      
Påførte tap og utgifter 10 000 10 000 10 000
Fremtidige årlige merutgifter 190 000 190 000 160 000
Tap i fremtidig erverv 2 624 589 1 944 140 972 070
Menerstatning 212 088 176 740 141 392
Sum erstatning ved uførhet 3 036 677 2 320 880 1 283 462
Årlige utbetalinger fra yrkesskadetrygden:
Engangsutbetaling ved død:
Ved død til ektefelle/samboer 1 325 550 1 325 550 1 325 550
Ved død til barn 397 665 397 665 397 665
Begravelsesbidrag 44 185 44 185 44 185
Sum erstatning ved død 1 767 400 1 767 400 1 767 400

Påførte tap og utgifter har vi bare forutsatt er 10.000 kroner. Dette er altså utgifter som påløper til oppgjørstidspunktet.

I tillegg til dette kommer ytelser fra folketrygden. For eksempel ville det her vært gitt en årlig ménerstatning på 22.093 kroner.

Beregning av fremtidige årlige ekstrautgifter

Først beregnes fremtidige ekstrautgifter per år. Deretter ganges dette opp med en faktor, som er avhengig av aldersgruppen du tilhører.

Alder Erstatning
Under 35 år 21 ganger årlige utgifter
35 - 49 år 19 ganger årlige utgifter
50 - 59 år 16 ganger årlige utgifter
60 - 69 år 14 ganger årlige utgifter
Over 70 år 8 ganger årlige utgifter

Hvis de fremtidige årlige merutgiftene er for eksempel 10.000 kroner, gir det en tredve-åring 210.000 kroner i erstatning.

Beregning av tap i fremtidig erverv

Grunnlaget for beregningen av det framtidige inntektstapet er den pensjonsgivende inntekten i året før skaden eller sykdommen ble konstatert. Full erstatning beregnes etter følgende skala:

Inntektsgrunnlaget   Grunnerstatning
Antall G I kroner Antall G I kroner
0 - 7 G 618 590 22 G 1 944 140
7 - 8 G 706 960 24 G 2 120 880
8 - 9 G 795 330 26 G 2 297 620
9 -10 G 883 700 28 G 2 474 360
Over 10 G 883 700 30 G 2 651 100

 Disse beløpene justeres etter hvilken alder man har. Følgende regler brukes:

  • Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen. Denne alderen er altså nullpunktet.
  • For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 5 prosent av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 10 prosent av grunnerstatningen.
  • Er skadelidte 35–44 år, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 45 år med 3,5 prosent av grunnerstatningen.
  • Er skadelidte 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 35 år med 2,5 prosent av grunnerstatningen. I tillegg forhøyes erstatningen med 35 prosent av grunnerstatningen.

Har skadelidte tapt bare deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende.

Beregning av menerstatning

Erstatningen gis uavhengig av ervervsevne og inntekt, invaliditetsgraden må være minst 15 prosent. Graden av invaliditet fastslås på grunnlag av en omfattende tabell. Her listes det en rekke skader og sykdommer som gir en viss invaliditetsgrad.

 Menerstatningen justeres også i forhold til alder. Slik gjøres det:

  • Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen.
  • For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 2 prosent av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 50 prosent av grunnerstatningen.
  • For hvert år skadelidte er yngre enn 45 år, forhøyes erstatningen med 2 prosent av grunnerstatningen.

Se tabell over utbetalingsbeløp over.

Beregning av erstatning til ektefelle/samboer/barn

Erstatning til ektefelle eller samboer ved dødsfall er 15 G (1 325 550 kroner). Som samboer regnes:

  • person som avdøde har levd sammen med i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret framgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene.
  • person som hadde felles barn og felles bolig med avdøde.

Denne erstatningen justeres for alder. For hvert år avdøde var over 46 år, reduseres erstatningen med 5 prosent, likevel ikke med mer enn 80 prosent.

Barn

Hvert barn under 20 år får erstatning etter denne skalaen:

Barnets alder da Erstatning
forsørgeren døde: Antall G I kroner
Under 1 år 6,5 G 574 405
1 - 2 år 6 G 530 220
3 år 5,5 G 486 035
4 - 5 år 5 G 441 850
6 år 4,5 G 397 665
7 - 8 år 4 G 353 480
9 - 10 år 3,5 G 309 295
11 år 3 G 265 110
12 - 13 år 2,5 G 220 925
14 - 15 år 2 G 176 740
16 - 17 år 1,5 G 132 555
18 - 19 år 1 G 88 370

Hvis avdøde var eneforsørger, får barnet dobbel erstatning.

Begravelse

Kostnader ved begravelsen erstattes med 1/2 G. Dette gjelder selv om avdøde ikke etterlater seg personer som har krav på erstatning for tap av forsørger.

Dette dekkes ikke av yrkesskadeforsikringen

En del forhold dekkes ikke:

  • Belastningslidelse og slitasje
  • Skader som påføres i reise til/fra arbeid
  • Hvis invaliditetsgraden er under 15 prosent

Skatt

All erstatning utbetales skattefritt. Det eneste lille unntaket er erstatning som utbetales pga påført inntektstap frem til endelig utbetalingstidspunkt.

Premien som bedriften betaler blir ikke tillagt inntekten din, den blir med andre ord ikke lønnsinnberettet.

 

Kalkulator:

Yrkesskadeerstatningskalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du får i utbetalinger ved yrkesskade. 

Les også:

Lov om yrkesskadeforsikring

Forskrift til yrkesskadeforsikringen

Forskrift om standardisert erstatning

NAV: Yrkesskade og yrkessykdom

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere