RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Selv med topp-bonus er det ofte ulønnsomt å la kaskoforsikringens dekke dyre reparasjoner. Biføreren på bildet er ukjent, men kan påregne en høy nok verkstedregning å la kaskoen dekke den.
Selv med topp-bonus er det ofte ulønnsomt å la kaskoforsikringens dekke dyre reparasjoner. Biføreren på bildet er ukjent, men kan påregne en høy nok verkstedregning å la kaskoen dekke den.

«Gratis» reparasjon koster 15.000 kroner

Øverste trinn på bilbonusen gir deg neste skade uten bonusnedrykk. Likevel koster en slik «gratis» reparasjon om lag 15.000 kroner.
Sist oppdatert:

Når du etter mange år har nådd toppen av bilbonusstigen, premierer forsikringsselskapene deg med gratis reparasjon, eller «neste skade uten bonusnedrykk» som det heter. Men sannheten er at også på øverste bonustrinnet koster det dyrt å ta i bruk forsikringen - om lag 14.000 kroner kan du forvente.

Toppen av bonuspyramiden i bilforsikringen gir deg 75 prosent bonus og første bilskade uten bonusnedrykk. Toppen av pyramiden oppnår du etter fem år på 75 prosent bonus. En del forsikringsselskap tilbyr deg å velge mellom 80 prosent bonus med bonusnedrykk ved skade eller 75 prosent bonus uten bonusnedrykk ved skade. Du bør alltid velge 75 prosent bonus, ikke 80 prosent.

Denne artikkelen handler kun om hva du bør gjøre når du står på 75 prosent toppbonus og første skade uten bonusnedrykk.

Hvor kostbar bør skaden være for å la forsikringen dekke den?

Selv om du ikke straffes med bonusnedrykk ved å la forsikringen dekke skaden, er det langt fra gratis. To kostnader må nemlig vurderes. Den ene er svært målbar, mens den andre til dels er en statistisk vurdering:

  1. Egenandelen: Du må uansett betale egenandelen. Har du høy bonus bør du også ha lav egenandel. Har du egenandel på 4.000 kroner må naturligvis skaden koste deg mer enn dette for at det skal være aktuelt å la forsikringen dekke skaden. Men hvor mye mer?
  2. Den andre kostnaden er av forventningsmessig karakter. Ved å la forsikringen dekke skaden beholder du 75 prosent bonus, men du rykker likevel ned. Du rykker ned til 75 prosent bonus første år. Da vil du bruke fem år på å nå toppen av bonusskalaen. Greier du å unngå skade på bilen de første fem årene etter nedrykket er du altså tilbake til «75 prosent bonus uten bonusnedrykk». Men det vil alltid være en viss sannsynlighet for at du bulker bilen i denne femårsperioden slik at du rykker videre ned på bonusstigen og da koster det deg om lag 14.000 kroner, viser Smarte Pengers beregninger.

 

Avgjørende å unngå skade første fem år etter bulkingen

Har du tatt i bruk forsikringen for å dekke skaden, rykker du ned fra «75 prosent, 6. år» til «75 prosent 1. år». Da har du fem år på deg til å karre deg opp til toppen av pyramiden igjen. Klarer du det, har bonusnedrykket bare kostet deg egenandelen på 4.000 kroner i dette eksemplet.

Men blir du nødt til å la forsikringen dekke en skade i løpet av de første fem årene, rykker du videre ned, dvs ned til 60 prosent bonus og veien tilbake til toppen blir lengre. Bonustapet vil derfor koste deg 14.100 kroner inkludert egenandelen. I beregningene har vi også lagt inn en liten sannsynlighet for et videre bonusnedrykk. Se tabellen under.

Her ser du kostnaden dersom du må ta i bruk forsikringen etter at du har brukt opp den bonusfrie skaden:

Dette koster det å ta i bruk forsikringen ved «75 prosent bonus uten bonusnedrykk»
Dersom neste skade inntreffer etter 0-5 år (bonustap + egenandel) 14 100 kr
Dersom neste skaden inntreffer etter mer enn 5 år (kun egenandel) 4.000 kr

Forutsetninger: Bilforsikringens bruttopremie (uten bonus) er 20.000 kroner. Det tilsvarer en årlig premie på 8.300 kroner dersom du har 75 prosent bonus. Egenandelen er 4.000 kroner. Bor i Akershus, bilen står i låst garasje. Ingen sjåfør under 25 år. Hos KLP rykker man ned til 60 prosent i stedet for 70 prosent og da koster enda noen tusenlapper mer å bruke forsikringen enn det tabellen viser.

De fleste skadene er ganske små og ingen økonomiske katastrofer. På bilforsikring er gjennomsnittskaden ca.15.500 kroner.

Verkstedregningen må overstige 8.000 kr for at det er lønnsomt

For å vite når det lønner seg å ta i bruk forsikringen når du står på bonustoppen, må du spørre deg seg hvor ofte du kræsjer. Det er sannsynligheten for å måtte ta i bruk forsikringen i løpet av de første fem årene etter første skade som avgjør regnestykket. Se tabellen under.

Er du en typisk lavrisiko-sjåfør, typisk mellom 30 og 60 år med harmonisk kjøremønster, anslår vi at det er 25 prosent sannsynlig at du kolliderer i femårsperioden.  Da bør du la forsikringen dekke skaden dersom den koster mer enn 8.000 kroner.

Er du derimot en mer gjennomsnittlig sjåfør, hvor sannsynligheten er 50 prosent for en større skade i femårsperioden, må verkstedregningen nærme seg 15.000 kroner før det lønner seg å bruke forsikringen.

NB: Småskader er holdt utenfor bulke-sannsynligheten, dvs skader som koster såpass lite at de helt åpenbart er for billige til å la forsikringen dekke dem, typisk under 6.000 kroner.

Forventet gevinst/tap ved å bruke forsikringen
  Verkstedkostnad
Sannsynlighet for skade første fem år 6000 kr
8000 kr
10000 kr
15000 kr
75% -17293 -15293 -13293 -8293
50% -8258 -6258 -4258 742
25% -1827 173 2173 7173
Tabellen viser forventet gevinst/tap ved å la forsikringen dekke skaden dersom du er på toppen av bonuspyramiden (75 prosent, sjette året). Dvs sparte verkstedutgifter fratrukket egenandel og sannsynlig fremtidig bonustap. Kilde: Smarte Penger.

 

Les også:

Bonussystemet i bilforsikring

Egenandeler på bilforsikring

Kalkulator

Bilbonuskalkulator
Kalkulatoren hjelper deg til å beregne den fremtidige verdien av bonustapet, hvis du får en bonusnedsettende skade. Denne beregningen hjelper deg også til å finne ut hvor stor egenandel du bør ha på bilforsikringen din.

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere