NA24.no


Reglene for pensjonsforsikring (IPS) er ikke bra nok.
Reglene for pensjonsforsikring (IPS) er ikke bra nok.

Lønnsomhetsvurdering av pensjonsforsikring - IPS

Lønnsomheten av IPS har relativt sett blitt dårligere i 2016.

I dag kan du trekke fra inntil 15.000 kroner ved å spare i IPS (Innskuddsbasert PensjonsSparing). Effekten er at skatten blir redusert (egentlig utsatt) med 3.750 kroner. Netto sparebeløp blir dermed 11.250 kroner. Pengene er bundet frem til pensjonsalderen, og må utbetales over minimum 10 år.

Pensjonsutbetalingen beskattes som ordinær pensjon. Den vanligste skattesatsen i dag er sannsynligvis 37,8 prosent, men kan komme opp i 47,1 prosent ved i et intervall i pensjonsinntekten. Les mer om marginalskatt på pensjon her.

Utviklingen i skattesatsene har gjort at denne spareformen har blitt relativt sett dårligere. I 2016 er fradragseffekten 25 prosent, en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2015. Hva marginalskatten er på utbetalinger fra denne pensjonssparingen varierer, men generelt har den gått ned med 0,3 prosentpoeng fra 2015. Formuesskatten har gått noe ned (fra 1,1 prosent til 0,85 prosent) de siste årene, men er den samme i 2015 og 2016.

Les mer om reglene for IPS her.

Lønnsomhetsberegning

Du kan plassere pengene du sparer i IPS i bank, aksjefond og andre fond. Et sentralt spørsmål blir da om det lønner seg å investere direkte i bank/fond, eller gå via IPS-ordningen.

Siden det er eksakt de samme fondene, er det bare skatteforskjellene og eventuelt ulike kjøps- og salgskostnader som utgjør forskjellene i avkastningen. Lønnsomheten vil variere avhengig av tidshorisont, marginalskatt, forvaltningskostnader, og formue.

Her har vi sammenlignet avkastningen ved å plassere pengene i aksjefond, rentefond og bank direkte i fond, eller å gå via en IPS-konto.

Det er beregnet avkastningstall for to sparehorisonter, 10 og 20 år. Det er også tatt med avkastning før og etter formuesskatt. IPS er fritatt for formuesskatt, derfor er avkastningen den samme både før og etter formuesskatt. Ved plassering direkte i fond blir det trukket formuesskatt.

Dette er avkastningsforutsetningene som er lik i begge sparemåter:

Aksjefond: 4,5 prosent

Rentefond: 2,0 prosent

Bank: 1,5 prosent

Ved plassering direkte i aksjefondet er det beregnet avkastning der det skattes fortløpende, og der aksjefondet beholdes i hele perioden slik at beskatningen ikke skjer før ved uttak. Det er tatt hensyn til skjermingsfradraget. Avkastningen etter skatt vil derfor øke noe med tidshorisonten.

Investering direkte i bank/rentefond vil ha den samme avkastningen uavhengig av sparetiden fordi avkastningen beskattes fortløpende.

Avkastningen på IPS vil øke med sparetiden. Beskatningen ved uttak er klart høyere enn fradragseffekten. Effekten av du får fradrag ved sparingen øker avkastningen etter skatt med tiden. Effekten av at du beskattes med en klart av høyere skattesats enn fradragseffekten blir også mindre med årene.

Alle avkastningstall i tabellen er etter skatt.

Hvis for eksempel aksjefondsplasseringen skal stå inne i 20 år, vil avkastningen være 3,86 prosent ved å investere direkte, etter formuesskatt blir den på 3,01prosent. Plasseres det via en IPS avkastningen før og etter formuesskatt 2,99 prosent.

Ser vi på 10 år vil aksjefond via IPS gi klart dårligere avkastning etter skatt. Du må altså opp i 20 år, før den blir omtrent lik. Her er det altså kun skattereglene som gir ulik avkastning, ellers er forutsetningene akkurat de samme.

20 års sparetid Uten f.skatt M. form.sk
Aksjefond (løpende skatt) 3,38% 2,53%
Aksjefond (utsatt skatt) 3,86% 3,01%
Aksjefond via IPS 2,99% 2,99%
Rentefond 1,50% 0,65%
Rentefond via IPS 0,53% 0,53%
10 års sparetid Uten f.skatt M. form.sk
Aksjefond (løpende skatt) 3,38% 2,53%
Aksjefond (utsatt skatt) 3,76% 2,91%
Aksjefond via IPS 1,93% 1,93%
Rentefond 1,50% 0,65%
Rentefond via IPS -0,51% -0,51%

Kilde: smartepenger.no

Det er forutsatt at skjermingsfradraget er på 1,13 prosent (høyere enn den er akkurat nå). Det er ikke tatt med ekstrakostnader til IPS-kontoen eller fondskonto. Denne kostnaden varierer mellom selskapene fra null til 0,75 prosent. Det er forutsatt en skatteprosent på 37,8 prosent ved utbetalingen på IPS (etter dagens regler).

Avkastningstallet gjelder for det ene året som du investerer. Dette er bedre enn å se på hele innbetalingsrekken. Grunnen til det er at avkastningen etter skatt blir mindre jo kortere tid det er igjen. I teorien kan en rekke med innbetalinger være lønnsom, samtidig som de siste innbetalingene er ulønnsomme. Innenfor IPS er avkastningen med 20 års sparetid en helt annen en med 5 års sparetid.

Kalkulator

Du kan sammenligne avkastningen når du setter penger direkte i aksje,- og rentefond, eller via en IPS-konto. Du kan se hva avkastningen blir med forskjellige forutsetninger ved å bruke Smarte Pengers IPS-kalkulator.

Må kreve høyere avkastning

Siden pengene bindes i en langt større grad i IPS enn ved ordinær fondssparing må du ha en klart høyere avkastning for å gå inn på denne spareformen. Risikoen er også større fordi man ikke kan omdisponere hvis skattereglene endres. Hvor stor meravkastning du skal ha kreve er det ingen eksakt grense på. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Relativt til annen sparing

Selv om avkastningen øker med oppsparingsperioden er det ikke dermed sagt at det lønner seg. Du må også se på hvilken relativ avkastning spareren har. Har denne spareren et usikret lån med 15 prosent rente sier det seg selv at det er mer lønnsomt å betale ned dette først. I de fleste tilfellene bør spareren i hvert fall ikke ha mer lån enn at det går innenfor 60 til 75 prosent av markedsverdi - da har han normalt bankens beste rentebetingelser.

For at det skal være lønnsomt å spare via IPS i bank/rentefond kan ikke spareren ha «normal» gjeld i det hele tatt. Lånekostnaden etter skatt vil være høyere på boliglån enn avkastning etter skatt via IPS.

Skal ikke trenge pengene

Et annet krav spareren bør ha er at han vet at han ikke trenger disse pengene før ved pensjonsalderen. Siden pengene bindes opp må likviditeten til spareren være god. Hvis du er usikker, er det bedre å la være.

Begrenset investeringsunivers

Når du skal plassere pengene via en pensjonskonto, kan du velge ut fra en viss plasseringsmeny. Når du investerer fritt kan du velge mellom alt som finnes i markedet. Når du må velge fra en meny kan du ikke lenger fritt velge. Hvor stort det sannsynlige tapet er, avhenger av antall fondsvalg og kvaliteten på fondene. Dette varierer mellom selskapene.

Fondskonto

De fleste banker og forsikringsselskap markedsfører fondskontoer som pensjonssparing. Dette er en konto der du ikke betaler skatt før du tar ut pengene fra kontoen. En fordel med denne er at skattesatsen er den samme som for renter, det vil si 25 prosent. For aksjefond er den 28,75 prosent.

En ulempe er at du mister den skattefrie avkastningen (skjermingsrente), men den er for tiden veldig lav så den har ikke så stor effekt.

Noe som er usikkert er om fondskontoer fortsatt vil beskattes med lav sats, eller om aksjedelen i fondskontoer vil få samme skattesats som aksjefond. Det er slett ikke umulig at en slik endring blir vedtatt i statsbudsjettet for 2017, eller 2018. Ut fra forslaget til skattereform vil forskjellen mellom beskatningen øke til over 10 prosentpoeng i 2018.

I forhold til IPS er uansett Fondskonto et bedre valg.

Du kan også sammenligne sparing direkte i fond og gjennom Fondskonto, i Fondskontokalkulatoren.

 

Se også:

Les mer om reglene for IPS

Marginalskatt for pensjonister

Skatt på pensjonsinntekt

Aksjebeskatning

Kalkulatorer:

IPS-kalkulator
Kalkulatoren beregner om det er lønnsomt å spare i egen pensjonsforsikring etter dagens regler.

Fondskontokalkulator
Her kan du gjøre en vurdering om det er best å investere direkte i fond, eller å gå via en fondskonto.

Aksjefondskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere