NA24.no

Fripolise og pensjonskapitatalbevis er pensjonsrettigheter fra et tidligere arbeidsforhold. Alle med fripolise skal etterhvert få muligheten til å velge bort den lave garantirenten. Foreløpig er det Storebrand-kundene som har fått valgmuligheten.
Fripolise og pensjonskapitatalbevis er pensjonsrettigheter fra et tidligere arbeidsforhold. Alle med fripolise skal etterhvert få muligheten til å velge bort den lave garantirenten. Foreløpig er det Storebrand-kundene som har fått valgmuligheten. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)

Nye pensjonsregler gir deg et ja- eller nei-spørsmål du bør svare rett på

Sist oppdatert:
Endringen i fripolise-reglene skal gi deg muligheten til å velge bort den garanterte renten mot muligheten for høyere avkastning.

I fjor høst vedtok Stortinget at alle med fripoliser skal kunne velge å forvalte pengene selv. Foreløpig er det kun Storebrands 400.000 fripolisekunder som i løpet av året blir kontaktet av selskapet. De øvrige pensjonstilbyderne (livselskapene) drøyer trolig noen år for å bygge opp nok sparekapital for å dekke regningen for økt levealder.

Dette står valget mellom:

1) Beholde fripolisen og avkastningsgarantien. Da bestemmer forsikringsselskapet, som er bundet av strenge fripolise-regler, hvordan midlene plasseres. Du kan neppe forvente høyere avkastning enn avkastningsgarantien. Men i dagens lavrenteklima kan den likevel vurderes som bra.

2) Bytte til fripolise med investeringsvalg. Du sier da fra deg avkastningsgarantien, men kan selv bestemme hvordan midlene skal plasseres, innenfor forsikringsselskapets produktsortiment. Dette er eneste måten å øke aksjeandelen på, som gir mulighet for høyere avkastning.

Hva er fripolise?

Har du jobbet i en bedrift i minst 12 måneder og slutter, får du med deg en pensjonsrettighet i form av en fripolise eller et pensjonskapitalbevis, avhengig av hva slags tjenestepensjon bedriften har valgt.

Du får en fripolise dersom bedriften har ytelsesbasert pensjonsordning, og et pensjonskapitalbevis dersom bedriften har en innskuddspensjonsordning.

Noen har også fått en fripolise dersom bedriften har skiftet fra en ytelsesbasert pensjonsordning til en innskuddsbasert pensjonsordning.

Merk at beløpet som er bundet opp i fripolisen eller pensjonskapitalbeviset, ikke kan utbetales den dagen du slutter i bedriften eller når du trenger litt ekstra penger. Pengene er låst, og blir ikke utbetalt før tidligst ved fylte 62 år. Men frem til du blir pensjonist, vil du fortsatt få avkastning på pengene.

Per i dag har du ikke mulighet til å flytte fripolisene til et annet selskap da ingen tar i mot fripolisene med tilhørende garantirente. Pensjonskapitalbevis kan flyttes, og snart også fripoliser med investeringsvalg.

Regelendringene gjelder kun fripoliser. Et pensjonskapitalbevis har ingen garantirente og der står man uansett fritt til å justere aksjeandelen.

Avkastningsgarantien har mange navn, men er den samme: Beregningsrente, garantiavkastning, garantirente, rentegaranti, garantiavkastning og altså avkastningsgaranti.

PS: Det er ikke knyttet risiko til om pensjonstilbyderen kan gå konkurs. Midlene er plassert i obligasjoner, aksjer og eiendom som du eier fullt og helt.

Hvilken verdi har avkastningsgarantien?

Argumentet for å flytte over til fripolise med investeringsvalg er å kunne øke risikoen, dvs øke andelen i aksjefond, slik at avkastningen forhåpentligvis blir høyere enn garantirenten. I en vanlig fripolise er nemlig aksjeandelen svært lav, under 10 prosent. Derfor er garantirenten en garanti for ganske lav avkastning. Du kan neppe forvente avkastning utover garantien.

Tatt i betraktning dagens lave rentenivå og utsiktene til fortsatt lave renter, kan likevel garantirenten fremstå som ganske bra. Det gjelder særlig dem som har en eldre garantirente som ble fastsatt den gang rentenivået var høyere. Enkelte har en garantirente på 4 prosent, mens de fleste har en rente på litt over eller under 3 prosent.

Se lengre ned i artikkelen for hvordan garantirenten beregnes.

Men ønsker du lav risiko, er det poengløst å bytte til investeringsvalg. Du må ønske å øke aksjeandelen betraktelig for at det skal være et poeng å gi fra deg avkastningsgarantien. Du bør ha minst 50 prosent i aksjefond over flere år, for deretter å trappe ned aksjeandelen når pensjonsalderen er nære, for i det hele tatt vurdere å velge bort garantirenten.

Når du vet tallet for din avkastningsgaranti, sammenligner du det med hva du kan forvente i avkastning i en fripolise med investeringsvalg:

Forventet avkastning i aksjemarkedet påvirkes av rentenivået. Forventet avkastning er ikke et absolutt, men er et påslag i forhold til risikofri rente. Når rentenivået er lavt, er den forventede avkastningen i aksjemarkedet lavere enn normalt. De neste 10-15 årene er forventet årlig avkastning i aksjemarkedet omtrent 6 prosent, blant forskere (før forvaltningskostnader) på universitetene.

På lenge sikt, 20-30 år fremover, er forventet avkastning noe høyere, men også mer usikkert. Prognosene legger til grunn at rentenivået, og dermed også aksjeavkastningen, tar seg noe opp. Har du 20-30 år til pensjonsalder, kan du derfor legge 7 prosent avkastning i aksjemarkedet til grunn. Men husk på at i et så langt perspektiv er sannsynligheten høy for at en fripolise gir høyere avkastning enn garantirenten. Da har antagelig selskapene for lengst avsatt nok midler til levealdersjustering slik at meravkastningen på pensjonsmidlene kommer kundene til gode.

En fripolise med investeringsvalg hvor du velger 100 prosent aksjefond har en forventet årlig avkastning på om lag 6 prosent de neste 10-15 årene.

Dersom du velger en fripolise med investeringsvalg og velger 50/50 aksjefond/obligasjonsfond, er forventet årlig avkastning omkring 4 prosent, etter kostnader, for de neste 10-15 årene. Med 20-30 års perspektiv, er forventningen 5 prosent. Men husk på at i et så langt perspektiv er sannsynligheten høy for at en fripolise gir litt høyere avkastning enn garantirenten.

Hvor stor forskjellen blir i kroner kan du regne ut med meravkastningskalkulatoren. Små prosentforskjeller vokser til store beløp når spareperioden er lang, som i pensjonssparing.

Hvem bør velge fripolise med investeringsvalg?

Her er argumentene for å bytte til fripolise med investeringsvalg:

Du har mange år igjen til pensjonsalder, mer enn 10 år, helst mer enn 15 år. Det er et argument for å ta høyere risiko, dvs større andel i aksjefond.

Du har ganske lav garantirente i dag. Under 3 prosent er lavt.

Du er villig til å ta aksjefondsrisiko, minst 50 prosent i aksjefond, helst mer.

Du betaler forvaltnings- og administrasjonskostnadene enten du har vanlig fripolise eller fripolise med investeringsvalg. I en vanlig fripolise er imidlertid kostnadene forskuddsbetalt av din tidligere arbeidsgiver, og kalles administrasjonsreserve. Ved bytte til investeringsvalg blir i gjennomsnitt halvparten av administasjonsreserven (forvaltningskostnadene, men ikke administrasjonsgebyret) tillagt pensjonskapitalen din, og du blir trukket for forvaltningskostnader årlig.

Kostnadene stiger dersom du skifter over til fripolise med investeringsvalg fordi aksjefond er dyrere enn obligasjonsfond. Men kostnadene kan bli de samme selv om du velger aksjefond selv, og ikke blir sittende i standardvalget som du automatisk blir plassert i . Det er enkelt. Du kan bare velge et aksjefond med svært lave kostnader, et såkalt indeksfond som har 0,2-0,3 prosent i årlige kostnader. Kunder i Storebrand bør velge Storebrand Indeks Alle markeder med 0,3 prosent i årlig kostnad, dersom de ønsker et aksjefond med lave kostnader.

Har du mange år igjen til pensjonsalderen er et alternativ er å utsette beslutningen om skifte til investeringsvalg. Du kan velge å bli sittende med rentegarantien for å se an utviklingen i renten og i aksjemarkedet. Stiger rentene igjen, så blir den lave garantirenten mindre attraktiv å bli sittende med.

Slik fungerer avkastningsgarantien

Avkastningsgarantien garanterer en minste årlig avkastning. I år hvor pensjonstilbydere oppnår lavere avkastning enn garantien får du like fullt garantirenten. Det betyr også at du kan få høyere avkastning i år med god avkastning.

Men i praksis kan du neppe forvente det. Årsaken er at pensjonsleverandøren benytter år med høy avkastning til å tette hullene fra år med dårlig avkastning, samt bygge opp en buffer for fremtidige svake år.

Eksempel: Du har 3,0 prosent i garantirente i Storebrand. Det første året oppnår Storebrand 1 prosent avkastning på fripolisen, neste år 4 prosent. Du kan da ikke forvente å få 3,0 prosent det første året og 4 prosent det andre året:

År 1: 1 prosent avkastning. Dvs at 2,0 prosent tas fra opparbeidede tilleggsavsetninger. Er det ikke nok tilleggsavsetninger, tas resten fra livselskapets egenkapital, slik at du får den garanterte renten på 3,0 prosent dette året.

År 2: 4 prosent avkastning. Det gir 1 prosent utover den garanterte avkastning på 3,0 prosent. Men 1 prosent settes av til tilleggsavsetninger inntil tilleggsavsetningene når et tilfredsstillende nivå. Maksimalt kan tilleggsavsetningene utgjøre 12 prosent av fripolisens verdi. Deretter må livselskapet skrive opp verdiene av de garanterte årlige ytelsene. I tillegg må livselskapene sette av penger til langt liv. Disse pengene tas både fra avkastning utover rentegarantien samt noe fra egenkapitalen. Så det blir lenge til det blir aktuelt å gi avkastning utover garantirenten.

Hvilken garantirente du har avhenger av når du sparte i den ytelsesbaserte pensjonsordningen. Det beregnes et vektet gjennomsnittlig garantirente for deg basert på hva den offisielle garantirenten (Finanstilsynets beregningsrente) var i årene du var ansatt med ytelsespensjonen. De siste årene teller mer enn de første siden pensjonsopptjeningen da hadde vokst seg større.

Utviklingen i maksimal beregningsrente (også kalt garantiavkastningen, garantirente, avkastningsgaranti, etc). Tabellen under viser hvilke garantirenter som har vært gjeldene. «Nye kontrakter»betyr at den nye garantirenten gjelder for nye ansatte som er innmeldt i en ytelsesordning, mens «ny opptjening» betyr at ny garantirente gjelder for ny opptjening i eksisterende avtaler.

Før 1994: Variert, inntil 4 %
1994: 3 % for nye kontrakter
2004: 4 % for ny opptjening
2006: 2,75 % for nye kontrakter
2011: 2,50 % for nye kontrakter
2012: 2,50 % for ny opptjening
2015: 2,00 % for både nye kontrakter og ny opptjening

Utbetalingsperiode

Det er ikke valgfri lengde på utbetaling fra fripolise eller fripolise med investeringsvalg. Fripolisen arver utbetalingslengde fra den kollektive avtalen den opprinnelig ble utstedt fra. Fripolise med investeringsvalg arver utbetalingslengde fra den fripolisen den opprinnelig ble konvertert fra.

Det er dog en del som kan påvirke dette:

I henhold til pensjonsreformen er det innført fleksibelt uttak av pensjon. Det betyr at kunden kan velge å ta ut pensjon tidligere (fra 62 år) eller senere (fra 75 år).

I tillegg: dersom årlig utbetaling er mindre enn 30 % av gjeldende G ( Grunnbeløpet) på utbetalingstidspunktet kan selskapet sette ned varigheten med antall år slik at første års utbetaling blir om lag 30% av G.

Storebrands anbefaling

Storebrand-kundene er de eneste per i dag som har fått tilbud om å gi fra seg avkastningsgarantien for å skifte over til fripolise med investeringsvalg.

Informasjonssjef i Storebrand Bjørn Erik Sættem

Storebrand anbefaler de fleste under 50 år å bytte til investeringsvalg, forutsatt at de er fortrolige med risikoen de da påtar seg.
-Jo lengre tid du har til pensjonsalder, desto større er sannsynligheten for at fripolise med investeringsvalg vil lønne seg for deg. Er du ung, bør du ha mesteparten av pensjonssparingen din i aksjefond for å få best mulig avkastning. Siden tidshorisonten er så lang, kan du være mindre bekymret for midlertidige børsfall, sier Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef sparing og pensjon i Storebrand.

Han legger til at Storebrand kun anbefaler investeringsvalg for de kundene som vil kunne forvente å få mer enn 20 % høyere totale utbetalinger sammenlignet med den eksisterende fripolisen.

Sættem mener at hvis du er over 50 vil valget være mer avhengig av hvor komfortabel du er med å ta risiko, din kunnskap om pengeplassering og fripolisens størrelse i forhold til din totale pensjonsøkonomi. Han anbefaler ikke kunder nærme pensjonsalder å bytte til investeringsvalg, siden det er kort tid til pengene skal tas ut. Garantien har derfor en større verdi for disse kundene.

Et reelt eksempel: En kunde på 45 år har i dag en fripolise i Storebrand. Kunden har en garantert årlig avkastning på 2,78 prosent, ifølge kontoutskriften fra Storebrand. For plassering med investeringsvalg oppgir de en forventet avkastning på 5,26 prosent. I dette tilfellet anbefaler de kunden å gå over til investeringsvalg. Forventet meravkastning er i dette tilfellet 2,48 prosent.

Dersom avkastningen blir som Storebrand forventer vil samlet utbetaling i en investeringsvalgsløsning med anbefalt spareprofil bli nesten 90 % høyere enn samlet garantert utbetaling fra fripolisen. Det er rentes-rente-effekten over flere tiår som medfører at forskjellen blir så stor.

Smarte Pengers vurdering

Hovedspørsmålet er om en forventet meravkastning på 2,48 prosent er tilstrekkelig til å gå over til investeringsvalg. Det er riktig at det er mest sannsynlig at denne kunden vil tjene på å gå over til investeringsvalg.

Med en såpass lang tidshorisont er det svært sannsynlig at avkastningen blir bedre enn den garanterte. Spørsmålet er om denne kunden føler at den sannsynlige ekstra avkastningen er godt nok betalt. Og her er folk ulike mht til riskooppfattelse. Å få 2,48 prosent ekstra er jo ingen høy betaling for å påta seg risikoen, slik at denne kunden må ha en «offensiv» tilnærming til aksjerisikoen for at det skal være riktig å gjøre dette.

Men dette er isolert betraktet.

Du må se det i sammenheng med andre plasseringer:

Du må også se dette i sammenheng med andre sparemidler du har. Hva du ellers sparer i eller har satt sparepengene dine i har også betydning for hvordan du skal spare i fripoliser/pensjonskapitalbevis. Fremtidig sparing vil også ha betydning.

Som et eksempel kan vi se på at denne kunden ønsker 50/50 fordeling mellom renter og aksjer, samtidig som han har et like stort sparebeløp utenfor pensjonssparingen.

Nå er det blitt slik at en netto garantert rente på 2,78 prosent (garatirente på 3,0 % fratrukket kostnader) er bedre enn hva de beste høyrentekontoene tilbyr.

Sparer du i aksjefond vil egen sparing sannsynligvis gi minst like høy avkastning som i Storebrand (eller andre enkeltaktører), ganske enkelt fordi du fritt kan velge blant alle aksjefond tilgjengelig. Dette kan du ikke hos en enkeltaktør.

Det er også slik at skatten blir høyere på midler i pensjoner. En normal marginalsats for pensjoner er 38,1 prosent, noe som er 11,1 prosentpoeng høyere enn når det bare er skatt på kapitalinntekter. Det trekker i retning av å ha den lavt forrentede delen i pensjon, og den med høyest forventet avkastning på egen hånd.

Altså: Hvis du først skal ha en 50/50 fordeling så lønner det seg å spare i aksjefond utenfor pensjonsordninger. Men det er ikke dermed sagt at det er den fordelingen du bør ha. Har du 30 år igjen til pensjonsalderen, er anbefalingen å sette 100 prosent i aksjer (eller noe som kan gi like høy avkastning).

Fakta om tjenestepensjon

Arbeidsgiver har plikt til å betale innskudd til en tjenestepensjonsordningen for å sikre de ansattes pensjonsrettigheter. Dette innskuddet må være på minimum 2 prosent av den ansattes lønn mellom 1 G og 12 G ( G = grunnbeløpet i folketrygden, 90.068 kroner fra 1.5 2015) i en innskuddsbasert ordning.

2 prosent er altså det lovpålagte minimum. De maksimale grensene er fra 1.1.2014 på 7 prosent av lønnen som ligger opp til 7,1 G. Mellom 7,1 G og 12 G er den maksimale grensen 25,1 prosent).

En innskuddsbasert pensjonsordning er en tjenestepensjonsordning der årlig premie er fastsatt som en prosentandel av lønn. Pensjonen vil avhenge av innbetalingene og avkastningen av de innbetalte pensjonspremiene.

En ytelsesbasert pensjonsordning er en tjenestepensjonsordning som gir en avtalt pensjonsutbetaling til de ansatte ved pensjonsalder. Pensjonen fra bedriften fastsettes slik at en beregnet folketrygd og pensjon til sammen utgjør en viss prosent av sluttlønnen. Dette kan for eksempel være 66 prosent av lønnen.

Stadig flere med innskuddspensjon: Totalt har ca 1,2 millioner nordmenn en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning, og det blir stadig færre bedrifter som tilbyr ytelsespensjon til sine ansatte. Nå er det ca 200.000 arbeidstakere i privat sektor med ytelsespensjon. Enn så lenge har alle i offentlig sektor ytelsespensjon.

Se også:

Innskuddspensjon

Kalkulatorer:

Innskuddspensjonskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.

Verdi av innskuddspensjonen
Kalkulatoren hjelper deg til å regne ut forskjellen mellom to innskuddspensjonsordninger. Forskjellen mellom innbetalingene gjøres om til hva dette tilsvarer i lønnsforskjell.

Innskuddspensjon - meravkastning
Kalkulatoren beregner forventet meravkastning ved å se på ulike spareprofiler i innskuddspensjonen.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere