NA24.no

Mange glemmer to ting ved pensjonssparing: En nedbetalt bolig kan delvis veksles om til pensjon. Og når du er pensjonist har du kanskje ikke lenger låneutgifter og annen månedlig sparing som spiser av inntekten. Uansett, er det mulig å beregne ganske nøyaktig hva din pensjon blir.
Mange glemmer to ting ved pensjonssparing: En nedbetalt bolig kan delvis veksles om til pensjon. Og når du er pensjonist har du kanskje ikke lenger låneutgifter og annen månedlig sparing som spiser av inntekten. Uansett, er det mulig å beregne ganske nøyaktig hva din pensjon blir. Foto: Kjell Herskedal, SCANPIX

Så mye må du spare for å sikre deg «offentlig gullpensjon»

Nordmennn i det private næringsliv med normal lønn må spare mellom 6800 og 18200 kroner måneden for å komme likt med offentlige ansatte.

Hvor mye du kan forvente i pensjon varierer stort. I staten har man ytelsesbasert tjenestepensjon som normalt garanterer 66 prosent pensjon i forhold til lønnen.

(tabellen nederst i artikkelen viser hvor mye ansatte i det privat må spare for å få 70 prosent av lønnen i pensjon)

Men i privat næringsliv er den attraktive ytelsespensjonen i ferd med å fases ut. Den er for dyr for bedriftene og gjør det dessuten svært kostbart å ansette eldre. Innskuddsordninger overtar, men gir lavere pensjonsutbetaling. Tjenestepensjon kommer i tillegg til folketrygdens pensjon. Les mer om innskudds- og ytelsesbasert tjenestepensjon.

Slik går du frem

Det store spørsmålet er hvor mye du bør spare til pensjonsalderen. Følger du trinnene under, finner du kanskje svaret:

1. Finn ut hva du kan forvente i pensjon
Finn ut hvor mye du får i pensjon basert oppsparte rettigheter pr i dag. Lengre ned i denne artikkelen finner du oversikt over nettsteder hvor du kan logge deg inn for å beregne din pensjon, blant annet NAVs «Din Pensjon».

2. Vurder eiendomsverdiene
Så må du legge til boligverdiene dine. Planlegger du pensjonstilværelse med en ferdig nedbetalt bolig, har du stor boligformue hvor du kan hente ut månedlig pensjonsutbetalinger av - faktisk svært mye. Er boligen for eksempel verdt 3 millioner, kan risikofritt du hente ut 5.000 kroner skattefritt månedlig så lenge du lever med boligpensjonsproduktet LittExtra.

Rammelån fungerer også til uttak av boligverdier. Også egne oppsparte midler må med i beregningen da de ligger utenfor beregningene du finner på nettsidene lengre ned i denne artikkelen.

3. Sammenlign dagens inntektsnivå mot forventet pensjon
De forventede utbetalingene du har beregnet sammenligner du med dagens inntektsnivå. Husk at det er dagens disponible inntekt du bør måle mot.

Har du månedlige utgifter til betjening av lån og sparer i aksjefond, reduserer jo det dagens disponible inntekt. Sparingen opphører jo og kanskje har du planer om å bli gjeldfri. Det vil øke din fremtidige disponible inntekt.

Pass også på at alle tall er etter skatt og måles i dagens kroneverdi. Grovt sett kan du gå ut fra pensjonen dekker 0 prosentpoeng mer når du ser på utbetalingene etter skatt. Altså at en dekning på 60 prosent egentlig er 70 prosent.

4. Hvor stort er gapet som må tettes
Når du har kartlagt gapet mellom din disponibel inntekt som pensjonist mot dagens, er du klar til å vurdere sparing. Hvor mye av gapet du må tette, er opp til deg.

Sparing er livsprioritering. Det kan være riktigere å bruke penger på en skikkelig ferie med barna fremfor å spare til at mor og far en gang i fremtiden skal kose seg i Toscana. Og husk på at du som pensjonist neppe har samme høye forbruk som i dag. Selv om selgerne av pensjonssparing gjerne argumenterer for å begynne å spare så tidlig som mulig, er Smarte Pengers råd å vente til boliggjelden er kommet ned på et komfortabelt nivå.

5. Slik sparer du.
Har du gjeld, har du faktisk kun to valg: Aksjefond eller nedbetaling på lånet. Du bør ikke spare i obligasjonsfond eller kombinasjonsfond da avkastningen (i alle fall risikojustert) er lavere enn lånerenten.

Er du gjeldfri har du flere valg: Nå konkurrerer ikke avkastningen din mot lånerenten. Likevel bør du spare lite i obligasjonsfond og kombinasjonsfond. Inflasjon og skatt sørger for at sparemidlene taper seg i verdi. Du må du velge aksjefond dersom spareformuen skal kunne øke i kjøpekraft. Og husk kostnadene når du sparer. Mange er så opptatt av å velge rett risikonivå at de glemmer kostnadene. Kostnader er nesten viktigere enn risiko da for høye kostnader spiser opp svært mye av avkastningen.

KALKULATOR: Så mye må du spare månedlig for å få en viss sum månedlig utbetalt.

Eksempel på hvor mye du må spare

Etter at du har funnet ut hvor hva du omtrent kan forvente i pensjon, og hva du ønsker i pensjon i forhold til lønnen kan det beregnes nødvendige sparebeløp.

Her har vi forutsatt at pensjonsnivået ligger på 60 prosent, og at du ønsker 70 prosent. Deretter er nødvendige sparebeløp utregnet på to inntektsnivåer, både med 15 års oppsparingstid og 30 års oppsparingstid. 

I den øverste delen er det forutsatt at utbetalingen skal skje over 15 år, i den nederste 25 år.

Av tabellen ser du at hvis du har 500.000 kroner i inntekt må du spare 6.800 kroner i måneden for å nå 70 prosent-målet.

Skal inntekte på 800.000 kroner lukke gapet med en oppsparingstid på 15 år og en utbetalingstid på 35 år, må det spares 18.200 kroner i måneden.

15 års utbetaling   Oppsparingstid
Inntekt Pensjon Ønsket 15 år 30 år
500 000 60% 70% 6 800 3 400
800 000 60% 70% 10 900 5 400
25 års utbetaling   Oppsparingstid
Inntekt Pensjon Ønsket 15 år 30 år
500 000 60% 70% 11 400 5 600
800 000 60% 70% 18 200 9 000

Dette er forutsetningene:

  • Avkastning: 5 %
  • Inflasjon: 2 %
  • Skatt på avkastning: 27 %
  • Skatt på utbetalt pensjon: 38,1%

Hvor mye du må spare kan være et høyere tall. Hvis du vil at beløpet skal holde følge med lønnsutviklingen, må sparebeløpet økes. Sparebeløpet ovenfor forutsetter at de har den samme pengeverdien (inflasjonsjustert). 

Hvis du i tillegg ønsker at det utbetalte beløpet skal vokse i takt med lønnsutviklingen, må sparebeløpet økes ytterligere. Sparebeløpene ovenfor holdes konstante i hele utbetalingsperioden. Skal du starte på samme nivå, og øke utbetalingen må innbetalingene økes.

Tallene er beregnet med pensjonsparekalkulatoren.

Her beregner du din egen pensjon:

På disse nettstedene kan du få beregnet hva du får i pensjon ut fra hva du har tjent, og hvilke andre pensjonsprodukter du har. Fordelen er altså at de bygger på reelle tall som er koblet opp mot deg.

Det er to nettsteder der du raskt kan finne ut mer om hva du kan forvente i pensjon:

Norsk Pensjon - beregne pensjon

norskpensjon.no kan du få oversikt over din egen pensjon. Nærmere bestemt får du en samlet oversikt over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler.

Når du har gjort dine endringer, vil din forventede årlige pensjonsutbetaling beregnes. Pensjonsutbetalingen som beregnes består av alderspensjon fra Folketrygden, tjenestepensjonsordninger fra dine tidligere arbeidsforhold, individuelle pensjonsordninger som for eksempel IPS eller livrente i tillegg til tjenestepensjonsordning hos din nåværende arbeidsgiver.

Din Pensjon (NAV) - beregne pensjon

Din Pensjon (NAV) er en nettjeneste som gir deg informasjon om din alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra de største offentlige og private leverandørene av tjenestepensjon. Her kan du også planlegge egen pensjon, i tillegg til at du kan søke om alderspensjon fra folketrygden elektronisk.

Når du har logget deg inn på denne tjenesten, får du oppgitt din nåværende pensjonsbeholdning uten å fylle inn noe som helst. NAV benytter seg da av din siste registrerte pensjonsgivende inntekt - altså den inntekten som stod oppført i siste års ligning.

Du kan også benytte deg av en kalkulator for å gjøre en mer detaljert pensjonsberegning.

Min Pensjon - beregne pensjon

Nettsiden minpensjon.no er et samarbeidsprosjekt mellom de offentlige og private pensjonsleverandørene, og her finnes blant en oversikt over kalkulatorer hvor du kan beregne din fremtidige pensjon. Du kan ikke gjøre noen beregninger på selve nettstedet.

KLP og Statens Pensjonskasse

Kommunalt og offentlig ansatte har pensjonsordninger gjennom KLP og Statens Pensjonskasse.

KLPs nettsider om pensjon kan du blant annet beregne alderspensjon og AFP ved å logge deg inn.

Statens Pensjonskasse har laget en pensjonsveiviser der du kan gå inn på «Mitt medlemsskap» der du kan regne ut pensjonen med dine egne tall, sjekke opptjeningstiden din, og sjekke status på saken din.  Du kan også gå inn på «Vår pensjonskalkulator» og beregne hva som skjer med pensjonen din dersom du velger å jobbe heltid, deltid eller slutter å jobbe helt. Eller hva skjer dersom lønnen din forandrer seg. Pensjonskalkulatoren er utviklet for årskullene 1944 – 1953.

Enkelte banker lar deg beregne pensjon på sine nettsider.

Sparekalkulatorr på Smarte Penger

Smarte Penger har en egen temaside om pensjon hvor du blant annet finner nyttige kalkulatorer og ressursartikler om emnet.

Det er flere kalkulatorer som kan brukes når det gjelder sparing:

Pensjonssparekalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare når du ønsker en viss prosentandel av dagens lønn i pensjon.

Spareverdikalkulator
Kalkulatoren beregner en rekke verdier av sparebeløpet, ut fra forskjellige måter å presentere beløpet på.

Hva vokser et sparebeløp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til, og/eller se hva et startbeløp vokser til.

Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.

Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Pensjonsnivåkalkulatorer:

Det er tre hovedgrupper av årskull som har forskjellige beregningsregler:

Pensjonskalkulator for årsklassene 1948-1953
Kalkulatoren beregner pensjonen for aldersgruppen 1948 til 1953. Denne gruppen får pensjonen bestemt av det «gamle» pensjonssystemet, men med en viss levealdersjustering.

Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere