NA24.no

Foto: Junge, Heiko (SCANPIX)

Smutthull for rike studenter

Sist oppdatert:
Kan tjene så mye man vil på aksjer uten at stipendet forsvinner.

Tjener studenter over 136.000 kroner i året, mister de stipend fra Lånekassen. Aksjeutbytte derimot regnes ikke som inntekt.

Lånekassen kontrollerer kun stipendbehovet opp mot formue og vanlig personinntekt, men ikke kapitalinntekt, der aksjeutbytte går inn under. Det skriver studentavisen Universitas.

Dagens inntektsgrense ved siden av studielånet ligger på rundt 136.000 kroner. Tjener man over dette minker stipendet.

Aksjonærer slipper ikke unna
Lånekassen presiserer overfor Universitas at de som tjener penger på aksjer, som regel likevel får trekk i stipendet. Dette fordi Lånekassen kontrollerer formue, noe de mener flesteparten som tar ut gode penger i aksjeutbytte har mye av. Studenter har en formuesgrense på 278 000 kroner før de får trekk i stipendet.

Men i praksis kan en students formue være mye høyere enn 278.000, ettersom lån trekkes fra formuen hos skatteetaten. For eksempel vil et rentefritt studielån på 200.000 kroner gjøre det mulig å eie aksjer for 200.000 kroner mer enn formuesgrensen.

Mange måter å trikse på
En anonym kilde forteller til Universitas at hun var aktiv aksjonær under studietiden. Kilden opplyser at det finnes flere muligheter til å trikse med formuen slik at den fremstår som lavere.

Hun nevner fiktive lån av foreldre som en mulig løsning, men innrømmer at den er i grenseland for hva som er lovlig.

Vil endre reglene
Selv om Lånekassen mener dagens regelverk fungerer, har de nå bedt Kunnskapsdepartementet om å få endre regelverket fra å kontrollere for formue til å istedenfor kontrollere for kapitalinntekt.

Men det var ikke for å ta aksjespekulanter at Lånekassen gikk inn for endringsforslaget. Endringen har til hensikt å skåne studenter som har arvet verdier de ikke har mulighet til å bruke.

- Poenget med behovsprøving er at man ikke skal få stipend hvis man har nok penger til å forsørge seg selv, men vi har eksempler på formuer som for eksempel er bundet opp i eiendom og som man ikke kan bruke av, sier Lånekassens informasjonssjef Astrid Mjærum til Universitas.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere