RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Starts første fotball-millionærer

Sist oppdatert:
- Nå er det slutt, sa Ernst Ravnaas til Erik Solér. Start lå under 0-4 mot Oslo Øst, og kamikaze-investorene var ikke spesielt høye i hatten. Men så skjedde det noe ...

Ernst Ravnaas og Erik Solér eier nå Start-aksjer for over 70 millioner kroner etter at Rasmussengruppen legger 45 millioner kroner på bordet for 34,6 prosent av klubben.

Parhestene Ernst Ravnaas og Erik Solér begynte å snuse på Start høsten 2001 og overtok styringen av Sørlandets fotballstolthet like før sesongstart 2002.

Positiv allerede i 1998
Men allerede våren 1998 var Ravnaas positiv til norsk fotball og gikk ut i Økonomisk Rapport og anbefalt kjøp av fotballaksjer. Ravnaas mente det var mulig å tjene penger på å eie norske fotballklubber. Han hadde blant annet hjulpet Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten med kjøpet av Wimbledon Football Club.

- Fotball er inne i en utrolig ekspansjonsfase. Det renner over av penger i Premier League. TV-avtalen med BSkyB er alene verdt fem milliarder kroner. Denne utviklingen er i ferd med å komme til Norge, sa Ravnaas til Økonomisk Rapport den gangen.

Om det ikke var en innertier av en anbefaling - mange investorer har tapt penger på norske fotballklubber - fikk Ravnaas rett til slutt. Men det tok noen år mer enn han selv ventet.

- Oi, sa jeg det? Ja, ja, jeg får kanskje rett til slutt, sier Ravnaas til TV 2 Nettavisen.

Satset 13 millioner
Duoen Solér og Ravnaas har satset 13 millioner kroner hver gjennom selskapet Nye Start AS som de deler 50 prosent seg i mellom. Nye Start AS eier 82,5 prosent før emisjonen i Start Toppfotball AS hvor Rasmussengruppen nå er inne på eiersiden.

«Oi, sa jeg det? Ja, ja, jeg får kanskje rett til slutt»

- Ravnaas om sin vurdering av fotballaksjer våren 1998

Lille juleaften slapp Start katta, det vil si Rasmussengruppen, ute av sekken. Gruppen, som forvalter en av Norges største private formuer, spytter inn 45 millioner kroner i Start Toppfotball. I tillegg legger Rasmussengruppen 15 millioner på bordet for rettighetene til å utbygge næringslokalene i selve stadionkroppen.

Solér og Ravnaas, som eide 82,5 prosent før emisjonen, får utvannet sin eierandel til i overkant av 50 prosent. Pengene fra Rasmussen skal brukes til å realisere det nye stadionanlegget i Marvika til 180 millioner kroner pluss moms.

Uten stadion – ingen penger
- Vi hadde ikke satset i 2002 hvis vi ikke så at det var mulig å få til en ny stadion. Grunnlag for toppfotball eksisterer ikke uten, sier Ravnaas.

- Vi lever jo på dispensasjon fra fotballforbundet i dag. Første spadetak i forbindelse med ny stadion tas i løpet av en uke. Det blir Norges flotteste stadion, med plass til 16.000 hvis vi forutsetter 20 prosent ståplasser, fortsetter Ravnaas.

- Mange vil si at investeringen deres i Start var en kamikaze-investering. Er du enig?

- Ja. Vi er noen evige optimister, men heldigvis har vi ikke vært synkronisert de gangene vi tvilte. Enten sa jeg til Erik at han måtte skjerpe seg, eller så løftet han meg når jeg trengte det. Vi trodde på at det var mulig å få til, sier Ravnaas.

- Nå er det slutt
- Det kan ikke ha vært mye gøy etter at dere hadde spyttet inn over seks millioner kroner hver og Start havnet på niende plass i første divisjon i 2003?

- Da vi lå under med 4-0 mot Oslo Øst den høsten gikk jeg for første og siste gang fra en fotballkamp i pausen. Jeg husker jeg sa til Erik at nå er det slutt, sier Ravnaas med et smil i dag.

«Vi er noen evige optimister, men heldigvis har vi ikke vært synkronisert de gangene vi tvilte.»

Men heldigvis for Ravnaas og Solér ga de ikke opp. Etter å ha pøst inn enda mer kapital, hentet de Tom Nordlie til klubben. Den sportslige suksessen kom umiddelbart, med opprykk til eliteserien året etter.

10 mill på bunnlinjen
- Vi turte å sette oss noen mål som man i utgangspunktet egentlig ikke hadde lov til ut fra tilgjengelige ressurser. Men det viser viktigheten av å sette mål som man må strekke seg etter, og legge en strategi i samsvar med denne, sier Ravnaas.

Og alle vet jo hvordan det gikk i fjor for Start, med sølvplass, slått på målstreken av Vålerenga.

- Vi er nødt til å ha sportslig suksess for å kunne holde det gående. Kommer vi blant de fire beste i år, kan det bli rundt 10 millioner på bunnlinjen, men blir det sportslig nedtur, kan bildet bli et helt annet, sier Ravnaas.

Frem til midten av 1990-tallet drev de fleste norske klubber på dugnadsbasis. Deretter kom det en voldsom flom av penger via opprettelse av aksjeselskaper som klubbene inngikk samarbeid med, salg av spillere og økte markedsinntekter.

- Driften var nok likevel de fleste steder i mange år preget av at man ikke hadde tilpasset seg overgangen fra å være en dugnadsdrevet aktivitet til å bli forretningsvirksomhet med stort kapitalbehov og krav til langsiktighet, sier Ernst Ravnaas.

Røkke og Gjelsten
Som rådgiver for Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten og styremedlem i Wyndmore, eierselskapet til Wimbledon Footballclub, og aktiv i styret i Stabæk Fotball satt han på mye kompetanse for drift av fotballklubber før han gikk inn i Start.

- Erik og jeg utfyller hverandre veldig godt. Erik har en betydelig kompetanse gjennom sin sportslige bakgrunn og et utrolig bra nettverk, mens jeg har en god del erfaring fra drift og organisering av fortballvirksomhet, sier Ravnaas.

Han fremhever at de fleste klubbene i Eliteserien driver meget proft i dag, og flere lag kan vise til overskudd, noe som var utenkelig for få år tilbake.

Stor TV-interesse
Profesjonaliseringen har gjort det mulig å bygge ut nye stadionanlegg, sponsorkronene har økt og interessen fra TV-selskapene om rettighetene har skutt i været.

- TV-avtalen slår først inn i år, hvor man er sikret minimum seks millioner kroner, og gjør man det bra sportslig, kan man få opptil 15 millioner, sier Ravnaas.

Og sponsorkronene vil øke betraktelig de neste årene. Samtlige kamper vil bli vist på enten TV 2 eller Canal Digital. Det tiltrekker nasjonale sponsorer.

Sponsorinntekter på 30-40 mill i 2007
- Det vil gi en utrolig vekst i sponsorkronene. Da vi overtok hadde vi reelle sponsorinntekter på fem millioner, nå er det 15 millioner og i 2007 vil det nok ligge et sted mellom 30 og 40 millioner kroner, sier Ravnaas.

Selv om satsningen på Start har gjort at Ravnaas har blitt et navn også hos de sportsinteresserte, er han i næringslivskretser godt kjent fra før. Som en av Norges fremste skatteeksperter, blant arkitektene bak skattereformen i 1992 og som partner i advokatfirmaet BA-HR i 13 år er han godt kjent.

Millioner tapt på it
Men ikke alt har gått Ravnaas' vei. Våren 2000 hadde han bestemt seg for å slutte som forretningsadvokat og bli investor og styregrossist på heltid. Men it-krakket innhentet ham. Blant annet satt han som styreformann i it-konsulentselskapet Itera som falt fra 34 kroner til 0,95 kroner.

- Jeg satt kun med it-aksjer, og de falt i snitt med 96 prosent, sier Ravnaas med et smil i dag.

«Jeg satt kun med it-aksjer, og de falt i snitt med 96 prosent.»

Han vil ikke ut med hvor mye han tapte, men trolig var det over 20 millioner kroner.

- Det har jeg ingen kommentar til, sier Ravnaas.

Årsinntekt på 8 millioner
I motsetning til mange andre investorer er Ravnaas en etterspurt advokat og har de siste årene ifølge ligninslistene håvet inn rundt 7-8 millioner kroner i året. Det hjelper når tapene er store i aksjemarkedet.

- Jeg har nok det siste året brukt rundt halve arbeidstiden på Start, så jeg ofrer litt kan du si, sier Ravnaas.

Med en timepris på 2.500 kroner skulle det bli rundt tre millioner kroner. Men et halvt årsverk for Ravnaas er nok litt mer enn en åtte timers dag, så tapet er nok nærmere fire millioner kroner i året.

Vinteren 2002, mens Start lå på bunnen sportslig og kapitalsituasjonen ikke var på topp for Ravnaas med tap på aksjer og kapitalinnsprøytinger i Start, havnet han midt oppi Norgeshistoriens største finansskandale, Finance Credit.

Finance Credit
Ravnaas satt i styret i et nytt Finance Credit-konsern i Sverige, sammen med blant annet Baksaas i Telenor og Mikkelsen i Statkraft.

- Så plutselig raknet det norske søsterkonsernet. Det hadde i utgangspunktet ikke noe med det svenske konsernet å gjøre, sier Ravnaas.

Uheldigvis hadde han blitt forespurt om å sitte i noen av styrene i det norske konsernet.

- Jeg sa ja i januar 2002, men ga beskjed få uker etter, før jeg i det hele tatt begynte å fungere som styremedlem, at jeg likevel ikke ville være styremedlem i disse ut fra et ønske om å begrense antall styreverv, sier Ravnaas.

Selskapet skulle ordne med styreutmelding, men det trakk ut i tid som følge av forglemmelser og feilmeldinger fra selskapets side, ifølge Ravnaas.

- Plutselig ble jeg, et halvt år etter, oppringt av en advokat som representerte bankene, og som sa at det norske Finance Credit-konsernet hadde store problemer, og at jeg var registrert som styremedlem. Det var lite hyggelig, tatt i betraktning at det gjaldt selskaper som jeg ikke hadde fungert i, og som jeg på det tidspunktet langt fra trodde jeg var registrert som styremedlem i. Det er ikke vanskelig i ettertid å se at jeg burde vært mer aktiv med å sørge for at formalitetene rundt utmeldelse kom på plass, sier Ravnaas.

Endelig en bra investering
I dag er Ravnaas partner i Steenstrup Stordrange. Han leder advokatfirmaets skatteavdeling, hvor han det siste året, ved siden sitt engasjement i Start, har fått tid til å styre arbeidet med utgivelse av to bøker om skattereformen.

- Sett tilbake på alt det jeg har investert i så er det paradoksalt at den investeringen som kan bli bra, er foretatt i fotballaksjer, avslutter Ravnaas.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere