NA24.no

Foto: Richardsen, Tor (SCANPIX)

Strømprisen opp 25 prosent

Sist oppdatert:
Tross flom og krise piskes kraftprisene oppover.

På kraftbørsen Nord Pool har systemprisen på strøm steget markant de siste dagene.

Tirsdag koster strømmen 33,8 øre per kilowattime, noe som er 25 prosent mer enn hva prisene var på søndag.

Systemprisen for en megawattime (MWh) ligger for onsdag på 335,21 kroner. Dette tilsvarer en pris per kilowattime (kWh) på vel 33 øre.

Prisene på den nordiske kraftbørsen settes hver dag for dagen etter. Prisene varierer fra time til time, og er et resultat av tilgang på kraft og etterspørsel. Det er altså markedet selv som avgjør hva som blir prisen på strøm. Når etterspørselen øker samtidig som tilgangen er redusert, stiger prisene.

Svenskene har skylden
De siste dagene har det regnet noe ekstremt over store deler av landet.

Når nedbør regner over kraftreservoarene fører dette normalt til lavere strømpris, men så er ikke tilfellet nå.

- Det er et nordisk kraftmarkedet og problemene i det termiske systemet er tydeligvis større enn virkningen av masse nedbør i Norge for tiden. I alle fall foreløpig. Mye kjernekraft er ute i Sverige og Finland trenger masse eksport, samt at vindkraften er relativ lav både i dag og i morgen, sier kraftanalytiker Roger Lie hos Hafslund til NA24.

- Utfall av kjernekraft tror vi er hovedsaken selv om det kommer mye nedbør i øyeblikket. Forøvrig ligger det an til en liten prisstigning inn mot vinteren hvis man ser på prisene i markedet. Men vinterprisene er mye lavere nå sammenlignet med fjoråret. Det er spådd mye nedbør også i tiden fremover så vi tror prisene kan godt flate ut en periode fremover såfremt nedbøren vedvarer, sier Jan Ingvald Jansrud, markedssjef Gudbrandsdal Energi, til NA24.

Han peker på at det spesielt er de svenske kraftverkene som har skylden.

- Ringhals 2 og 4 samt Forsmark 2 ligger ute for årlig vedlikehold. Oskarshamn 3 går på redusert effekt grunnet vibrasjoner i en turbin. Oskarshamn 2 ble tatt ut i går grunnet at de måtte inspisere en turbin. Vi vet ikke når denne kommer inn igjen. Ingen meldinger er sendt ut. De svenske kjernekraftreaktorene produserer i øyeblikket 5.433 megawattimer av en installert effekt på 9.351 megawattimer, sier Jansrud.

Olav Johan Botnen hos Markedskraft begrunner prishoppet på følgende måte:

* Et sterkt tysk kraftmarked med en relativt sterk tysk systempris, etter den permanente utkoblingen av åtte kjernekraftreaktorer. Morgendagens EEX-pris er 51,2 euro per megawattime.
* Fire svenske reaktorer ute av drift, derav 3 planlagte ute for revisjon og en tilfeldig ute.
* Lav russisk eksport mot Finland og Baltikum som følge av sommervedlikehold på russiske kraftlinjer. I tillegg har Finland tørke i sitt vannkraftsystem, med flere kraftverk på lavt produksjonsnivå. Finsk områdepris er til i morgen 60,5 euro per megawattime.

Blir enda dyrere
Men det ventes også at prisene vil stige ytterligere.

- Analytikerne tror prisene vil følge terminprisene på Nasdaq OMX, hvilket er svært nær prisen for å lage kullkraft, det vil si rundt 44-50 euro per megawattime. Det forventes stigende priser fremover mot vinteren, sier Lie.

En strømpris på 50 euro vil si at strømprisen skal stige med hele 18 prosent til.

Sparer tusenlapper
Strøm er den viktigste energikilden i norske husholdninger, og står for tre fjerdedeler av det totale stasjonære energiforbruket, eller cirka16.200 kilowattimer, ifølge Statistiske sentralbyrås undersøkelse om energiforbruk per husholdning i 2006.

Dersom dette legges til grunn vil et snittfall i strømprisen på årsbasis spare norske husholdninger slik:

* Fall på 1 øre tilsvarer 162 kroner.
* Fall på 5 øre tilsvarer 810 kroner
* Fall på 10 øre tilsvarer 1.620 kroner
* Fall på 20 øre tilsvarer 3.240 kroner

Private bruker mest
I tider der prisene stiger rammer det allikevel forbruket lite, noe som kan ha en naturlig sammenheng med at folk flest er overgitt strøm for å holde varmen.

Over 80 prosent av norske boliger bruker elektrisk strøm til oppvarming, mens vel 25 prosent har strøm som eneste varmekilde.

Som hovedregel kan man si at det er en 70-30 fordeling. 30 prosent av forbruket går til kraftkrevende industri, mens 70 går til vanlige husholdninger og annen næringsvirksomhet. I Midt-Norge (Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) er det litt annerledes, hvor fordelingen er mer 60-40. 40 prosent går til kraftkrevende industri, og 60 prosent til resten.

100-årsflom
Grunnet mye regn over Norge de siste dagene ser man nå resultatet i form av en 50- eller 100-årsflom.

Tirsdag morgen flommet vannet gjennom Ålen sentrum, kommunesenteret i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag. Vannet sto langt opp på husveggene, og et Sea King redningshelikopter måtte settes inn for å evakuere flomfaste innbyggere. Coop Ålen og Ålen senter sto under vann.

Les mer: Fare for flom nye steder

Les mer: NVE tatt på senga av storflom

Foreslår nytt krisefond
Med bakgrunn i det ekstreme regnværet som ødelegger veier og jernbanelinjer kommer Frps stortingsrepresentant Bård Hoksrud med et forslag.

- Vi trenger et krisefond når slike ting skjer, sier Hoksrud i en melding.

- Når slike ting skjer, er det for sent å sørge for omprioritering av midler gjennom politisk behandling. Da bør det være på plass et krisefond som umiddelbart kan avhjelpe situasjonen, sier Hoksrud, som er andre nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen.

- Jeg ser for meg et fond på cirka 200 millioner kroner. Det bør være nok til å få på plass de første, nødvendige tiltak når naturkreftene overtar kontrollen slik som vi nå har sett.

Han mener et slikt fond vil sikre at midler ikke tas fra andre prosjekter når en krisesituasjon oppstår.

- Dessverre er den norske infrastrukturen så dårlig grunnet flere tiår med dårlig vedlikehold og oppgradering, at skadene blir enda større når ekstremværet først setter inn. Dersom vedlikeholdet hadde vært gjennomført som det burde, ville veier og jernbanetraseer holdt bedre stand enn hva tilfellet er i dag, sier Hoksrud.

Ordforklaringer:
Bruk og produksjon av energi måles ofte i wattimer. Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kWh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i gigawattimer (GWh, milliarder wattimer) eller terawattimer (TWh, tusen milliarder wattimer). Joule er en annen måleenhet for energi. 1 kWh tilsvarer 3,6 mill. joule. (=3,6 MJ)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere