RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Cornelius Poppe/Scanpix

Talleraas og Stangeland dømt til fengsel

Sist oppdatert:
De tidligere stortingspensjonistene Anders Talleraas og Magnus Stangeland er dømt for grovt uaktsom bedrageri.

I tråd med aktoratets påstand ble de tidligere stortingsrepresentantene Anders Talleraas og Magnus Stangeland dømt i Oslo tingrett fredag.

Retten dømte Anders Talleraas til seks måneders ubetinget fengsel mens Magnus Stangeland fikk 60 dager fengsel - begge for grovt uaktsomt bedrageri.

Begge ble også dømt til å dekke saksomkostninger med 100.000 kroner hver.

- En streng dom. Det er min umiddelbare kommentar, sa Anders Talleraas etter at dommen var avsagt. Han la til at han i løpet av de siste to og et halvt årene har følt at saken har utviklet seg i gal retning for ham.

Les også: - Opplever at jeg har fått et kjeltringstempel

- Jeg har vært forberedt på alt, men jeg er skuffet, sa Magnus Stangeland.

- Jeg vil lese dommen, og så vil jeg komme tilbake til saken, sa han om ankespørsmålet.

- Nå skal jeg reise hjem og slappe av, sa Stangeland videre.

Begge tok betenkningstid på om de vil godta eller anke dommen.

Les dommen i sin helhet her (PDF)

Fra domsavsigelsen:

  • Magnus Stangeland er sterkt å bebreide for at han ikke kom til bunns i om styrehonorarer skulle regnes som en del av inntekten. Han har grovt uaktsomt gitt et feilaktig bilde av sin inntekt, og unnlatt å undersøke hvordan loven var ment.
  • Retten finner det bevist at Anders Talleraas var klar over at det gjaldt en inntektsbegrensning, og at Talleraas ikke ga riktige opplysninger om sin inntektssituasjon.
  • Retten mener at honorarer regnes etter loven som inntektsgivende arbeid.
  • Talleraas og Stangeland hadde inntekt som langt oversteg inntektsgrensen.
  • Heller ikke sporadiske og tilfeldige inntekter skulle overgå inntektsgrensen.
  • Retten finner hevet over rimelig tvil at det foreligger praksis i Stortinget for at personer som har hatt inntekt over inntektstaket ikke har fått innvilget pensjon etter 75-årsregelen.
  • Retten finner det bevist utover rimelig tvil at både Anders Talleraas og Magnus Stangeland allerede på søknadstidspunkt hadde inntekter som var over inntektstaket, og at de ville fortsette å få slike inntekter.
  • Retten mener også at Stangeland og Talleraas villfaret pensjonsstyre ved å holde tilbake informasjon om inntekt.
  • Retten finner det bevist at Talleraas og Stangeland ikke ville fått pensjon hvis de hadde gitt korrekt informasjon om sine inntekter.
  • Begges forledelse har voldet tap for pensjonsordningen.

Da han ankom Oslo tingrett fredag, sa Anders Talleraas dette på spørsmål om hva han følte:

- Det kjennes ikke noe særlig.

Medtiltalt Magnus Stangeland sa at han hadde sovet ganske godt i natt.

- Det skal bli godt å bli ferdig etter to år, sa han.

Les mer om saken under.

At Stortingets pensjonsordning er langt mer gullkantet enn det du og jeg kan forvente er det ingen tvil om. Spørsmålet Oslo tingrett har tatt stilling til, er om Talleraas og Stangeland visste at de ikke hadde rett på stortingspensjon da de søkte om dette, og om de bevisst holdt tilbake informasjon da de fikk utbetale pengene.

Anders Stangeland og Anders Talleraas var begge tiltalt for trygdesvindel eller straffelovens paragrafer 270 og 271. Påtalemyndigheten mener at de begge forledet Stortingets pensjonsstyre til å utbetale dem pensjon de ellers ikke skulle hatt. Dette er lovbrudd som hundrevis av nordmenn hvert år blir tiltalt for.

Men i motsetning til andre nordmenn forholdt Stangeland og Talleraas seg til Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og et eget pensjonsstyre i Stortinget som tolket og håndhevet loven. Spørsmålet Oslo tingrett har tatt stilling til er om Talleraas og Stangeland brøt denne loven da de fikk utbetalt pengene, eller om de handlet i god tro utifra den informasjonen de fikk fra pensjonsstyrets sekretær.

Mye vil ha mer
Stortingspensjonister har en gullkantet pensjonsordning. De kan tjene opp til hele pensjonsutbetalingen uten å miste stortingspensjonen. Med andre ord kan de nærmest doble inntekten uten å bryte loven. Stangeland og Talleraas var ikke blant dem som tjente nesten like mye som de fikk utbetalt i pensjon. De tjente mye, mye mer.

Tiltalen

Straffeloven § 271a, jf § 270 og § 271: For ved grov uaktsomhet å ha skaffet seg en uberettiget vinning ved å fremkalle eller utnytte en villfarelse og derved rettsstridig forlede noen til en handling som har voldt tap for den han handler for, og bedrageriet er grovt.

Anders Talleraas:Den 10. desember 2000 søkte han – etter å ha vært stortingsrepresentant i tidsrommet 1977 til 1997 – om pensjon etter den såkalte 75-årsregelen i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordningen for stortingsrepresentanter § 2 fjerde ledd. På grunnlag av søknaden ble han innvilget pensjon med virkning fra 1. februar 2001. Både på søknadstidspunktet og senere unnlot han å opplyse Stortingets pensjonsstyre om at han hadde inntekter, i det vesentligste fra styrehonorarer, som oversteg pensjonsbeløpet, og som utelukket rett til den innvilgede ytelsen. Som følge av dette fikk han i perioden fra 1. februar 2001 til 30. april 2008 uberettiget utbetalt i alt kr 2 696 870 fra Statens pensjonskasse, hvilket medførte et tilsvarende tap for staten.

Magnus Stangeland:I brev mottatt av Stortinget den 22. desember 2004 søkte han – etter å ha vært stortingsrepresentant i tidsrommet 1985 til 1997 – om pensjon etter den såkalte 75-årsregelen i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordningen for stortingsrepresentanter § 2 fjerde ledd. På grunnlag av søknaden og en senere telefonsamtale ble han innvilget pensjon med virkning fra 1. oktober 2004. Både på søknadstidspunktet og senere unnlot han å opplyse Stortingets pensjonsstyre om at han hadde inntekter som oversteg pensjonsbeløpet, i form av fast lønn fra AS Bergen Yards, styrehonorarer og fri bil, og som utelukket rett til den innvilgede ytelsen. Som følge av dette fikk han i perioden fra 1. oktober 2004 til 28. februar 2006 uberettiget utbetalt i alt kr 536 195 fra Statens pensjonskasse, hvilket medførte et tilsvarende tap for staten.

ØKOKRIM statsadvokatembeter, 14. mai 2010

Talleraas fikk 2,7 millioner i pensjon mellom 2001 og 2008. Et raskt skattesøk viser at han hadde en gjennomsnittlig skattbar inntekt på 930.000 kroner fra 2006 til 2008. Hans årlige inntekt var altså godt over det innektstaket pensjonsstyret hadde satt. Inntekten fikk han primært fra styrehonorarer. Talleraas mener at han hadde fått oppgitt fra pensjonsstyret at styrehonorarer var «tilfeldig inntekt» som ikke berørte pensjonen.

Det samme mener Stangeland som fikk utbetalt 536.195 kroner fra oktober 2004 til februar -06. I 2006 hadde Stangeland en inntekt på nesten 1 million kroner og en formue på 53 millioner etter å ha bygget opp verftsimperiet Bergen Yards. I retten fortalte Stangeland hvordan han i 2004 fikk sin økonomiansvarlig i AS Bergen Yards til å beregne hvor stor lønn han kunne ha for å få rett til stortingspensjon.

Uklare regler
Under rettssaken ble det hevdet at Stortingets pensjonsstyre, og dens sekretær, ikke hadde noen klare kjøreregler for hvordan tidligere stortingsrepresentanter skulle forholde seg til regelverket.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også ble beskyldt av pensjonsjuks av Riksrevisjonen, fortalte i Oslo tingrett hvordan han hadde problemer med å få klare svar fra pensjonsstyre om hva han hadde og ikke hadde rett på. Bondevik betalte tilbake halvparten av pensjonen – totalt 194.000 kroner. Likevel beholdt han de 200.000 kronene han fikk for en periode der han samtidig tjente 1,2 millioner kroner.

Les egen sak: Tjente 1,2 millioner- fikk 200.000 i pensjon

Tidligere statsminiser Gro Harlem Brundtland fortalte at pensjonsstyrets sekretær Astrid Risnes sa det ikke var nødvendig for Brundtland å betale tilbake penger hun hadde fått.

– Det som ble sagt er at det som gjelder er fast inntekt og ikke tilfeldige og sporadiske inntekter. Ordet sporadisk kan jeg ha hørt fra Risnes i senere samtaler, men i samtalene med henne hørte jeg ordene «tilfeldig» og «sporadisk», sa Brundtland i retten.

Likevel valgte også Brundtland å betale tilbake penger hun selv mente ikke å ha rett på.

Les egen sak: - Hun sa at det ikke var noen grunn til å betale tilbake

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere