NA24.no

Tøffere for de unge

Sist oppdatert:
Se hvor mye renten spiser av inntektskaken for førstegangsetablerere.

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

De syv rentehoppene vi fikk i fjor, var blant annet ment å virke som en demper på galopperende boligpriser og gi unge mennesker en bedre sjanse til å komme inn på markedet.

NA24 - din næringslivsavis

Og sentralbanksjef Svein Gjedrems renteskrue virket delvis: Boligprisene sank i korte steg igjennom hele høsten 2007, men karret seg likevel til å ende 1,9 prosent høyere enn ved årsslutt sammenlignet med 31.12 2006.

Men med en stram renteskrue følger også høye renteutgifter for samme målgruppe.

Seks prosent opp
For en enslig, førstegangsetablerende person steg renteutgiftenes andel av inntekten med seks prosent i fjor, viser nye tall fra boligbarometeret. Dermed har rentehoppene foreløpig virket mot sin hensikt når det gjelder å gi de førstegangsetablererne bedre råd til å betjene boliglånet.

- Usikkerheten for førstegangsetablerere vil fortsatt være stor fremover, sier Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning til NA24.

Tallene er basert på en bruttolønn på rundt 300.000 kroner i 2006 og lån innenfor 80 prosent, og i et slikt tilfelle vil boligkjøperen måtte punge ut med 27 prosent, eller over en fjerdedel av lønnsposen, ned i rentesekken etter skatt.

Dette nivået har vi ikke vært på siden 2003. Den gang var boligprisene langt lavere enn i dag, gjennomsnittlig kvadratmeterpris ved utgangen av året var rundt 16.000 kroner- dag er den nærmere 24.000. Samtidig var dette året renten for alvor raste nedover, faktisk i samme tempo som ved fjorårets økninger.

Rentegaloppen
Det norske folket ble servert hele syv rentekutt i 2003, og styringsrenten dalte fra seks til 2,25 prosent innen året var omme. Året etter ga kuttene etterlengtede gladnyheter til førstegangsetablererens pengepung: Renteutgiftene sank fra 25 til 16 prosent. 2005 ble like godt, tross stigende boligpriser.

Juli 2005 gikk likevel startskuddet for rentegaloppen, og i 2006 kom resultatet: Andelen renteutgifter steg til 21 prosent. Boligprisene var da historisk høye, og de unge fikk problemer med å komme inn på boligmarkedet. Siden har renteskruen blitt enda strammere.

- Renten vil holde seg høy, eller ligge på et normalnivå, som det egentlig er, sier Chen, om renteutsiktene fremover.

Lønnsveksten fra 2006 til fjoråret er ikke klar enda, men boligbarometeret har regnet med en vekst på høye 5,75 prosent for den enslige førstegangsetablereren, fra 3,2 året før. Det betyr en vekst i disponibel inntekt på 5,6 prosent.

- Arbeidsmarkedet vil fortsatt være godt og lønnsveksten fortsette å tilta. Likevel bør man ikke legge til grunn dagens ekstremt gode tilstand i norsk økonomi, råder Chen førstegangskjøperne.

Boligrente på syv prosent
Boligbarometeret har regnet ut at førstegangsetablereren i gjennomsnitt betalte enn boligrente på 5,4 prosent i fjor. Dette året kan den bikke syv.

Les mer: Så høy kan renten bli

Og da gjenstår det å se hvor stor del renteballasten spiser av kaken inneværende år. Dersom boligprisene ikke skulle stupe, eller lønnsveksten blir formidabel, er det ingenting som tilsier at jafset blir mindre.

- Man bør spesielt ikke ha altfor høy gjeldsgrad samt låne over hodet ved eventuelt boligkjøp i tilfelle renten skulle stige mer, sier Chen.

Til opplysning kan det nevnes at den enslige førstegangskjøperen brukte 60 prosent av sin lønnsutgifter i 1987- før boligkrakket var et faktum.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere