RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tjente milliarder på å dø i år

Sist oppdatert:
En av verdens rikeste smatt unna arveavgift.

I mars døde Texas-milliardæren Dan L. Duncan av en hjerneblødning i en alder av 77 år.

Magasiner Forbes har anslått Duncans formue til 9 milliarder dollar, hvilket plasserer ham på 74. plass på listen over verdens rikeste. Duncan er en «self-made» milliardær. Han begynte med to tankbiler og bygde opp et enormt selskapssystem innen naturgass og rørledninger.

Duncans fire barn sørget ganske sikkert over tapet av faren, men rent økonomisk kan de i alle fall glede seg over at han ikke døde i fjor eller neste år.

Grunnen er en merkverdighet i det amerikanske skattesystemet, melder The New York Times.

USA har, i likhet med Norge, hatt arveavgift i lang tid. Men en ny skattelov sginert av George W. Bush i 2001 innebar at arveavgiften ville løpe ut 31. desember 2009, for så å bli gjenninnført etter 31. desember 2010. Demokratene, som siden sist valg har hatt både presidenten og flertall i begge husene i Kongressen, sa de vil tette 2010-hullet, men de har så langt ikke klart å bli enige om en ny lov.

Enkelte har spekulert på om avgiftshullet kunne påvirke beslutninger om livsforlengende behandling, for eksempel når 2010 går mot slutten.

Uansett kan avgiftshullet ha spart Duncans arvinger for milliarder.

Omstridt
Arveavgiften i USA er kontroversiell. Motstanderne kaller den konsekvent «death tax» - dødsskatt. Sammenlignet med i Norge har satsene jevnt over vært mye høyere, men samtidig har også bunnfradraget vært mye høyere.

Satsene har variert fra år til år, men var i fjor 45 prosent. Fra nyttår blir satsen 55 prosent. I Norge er maksimal sats 10 prosent når arvingene er barn, fosterbarn eller foreldre, og 15 prosent ellers. Bunnfradraget i Norge er slik at hver arvelater kan gi 470.000 kroner til hvert barn eller barnebarn.

I USA har ikke arveavgiften slått inn før beløpene overgår 3,5 millioner dollar, rundt 23 millioner kroner, eller 7 millioner dollar, rundt 46 millioner kroner, for ektepar. Disse tallene gjelder 2009. I 2011 kuttes bunnfradraget til 1 million dollar pr. arvelater.

Mange slipper unna
I tillegg bruker mange rike betydelige ressurser på å tilpasse seg for å redusere avgiftsgrunnlaget så mye som mulig. Det betyr at avgiften bare berører rundt 5.500 dødsbo i året, men staten tok likevel inn 25 milliarder dollar, rundt 165 milliarder kroner, i 2008.

USA innførte arveavgift i 1916, og 2010 er det første året uten avgift siden den gang. Demokratene ønsker nå å tette hullet, men det er høyst uklart om dette juridisk sett vil kunne gjøres på en måte som omfatter dem som allerede har dødd i 2010, som Duncan.

Duncan har i sitt testamente gitt betydelige verdier til sin kone, Jan, noe som ikke utløser arveavgift, men mesteparten er testamentert til barna, og dette ville i fjor og neste år belastes med avgift. Før han døde ga han også bort milliardbeløp til ulike veldedige formål, mye i hjembyen Houston.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere