NA24.no

Ingvild Hilling Elsbak er utdannet sykepleier i Australia. I dag jobber hun på bensinstasjon fordi norske myndigheter ikke godkjenner utdanningen.
Ingvild Hilling Elsbak er utdannet sykepleier i Australia. I dag jobber hun på bensinstasjon fordi norske myndigheter ikke godkjenner utdanningen. Foto: Øyvind A.Olsen (Avisa Nordland) og privat

Tok utdanning i Australia - nektes jobb i Norge

Fikk beskjed om å ta hele sykepleierutdanningen på nytt.

(Avisa Nordland): I 2011 satte Ingvild Hilling Elsbak (25) fra Innhavet seg på flyet til Queensland, Australia for å ta en bachelor i sykepleie.

Til jul i fjor vendte hun hjem til Norge med toppkarakterer etter endt utdanningsløp, og autorisasjon som sykepleier i Australia.

- Jeg søkte Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) om norsk autorisasjon og forventet å få krav om at jeg måtte ta ekstra praksis og nasjonale fag. Istedenfor fikk jeg beskjed om at jeg må ta hele sykepleierutdanningen på nytt.

SAK mener at Elsbak ikke har nok timer i teoretisk undervisning til å oppfylle de norske kravene.

Det er 25-åringen uenig i.

For lite teori?
Elsbak mener at SAK har satt hennes forelesningstimer fra Australia opp mot total studiebelastning i Norge.

- Ifølge SAK har jeg hatt over 75 prosent mindre teori enn sykepleiere utdannet i Norge. Dette er fordi SAK kun teller forelesningstimer for søkere utenfor EU/EØS, og sammenligner dette med antall timer full studiebelastning ved norske skoler. Det inkluderer alt fra gruppearbeid og lesing av pensum til klasseromsundervisning, sier Elsbak.

Hun mener at hvis man skal gjøre en reell sammenlikning av utdanningene må man sammenlikne antall timer full studiebelastning i Australia med antall timer full studiebelastning i Norge.

- I Australia har man faktisk større fokus på teori enn praksis. Det vil si at sykepleierutdanningen der er lik to og et halvt år teori og et halvt år praksis, mens den i Norge er fordelt på et og et halvt år teori og et og et halvt år praksis.

Sjekket i forkant
I 2011 tok Elsbak kontakt med Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, i tillegg til Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), Nokut og Kilroy for å forsikre seg om at den Lånekassen-støttede utdannelsen ikke ville by på problemer.

- SAK sa at de ikke kunne svare i enkeltsaker, og at de ikke ga forhåndsgodkjenning. Men de sa aldri noe om at det kunne bli svært problematisk å få norsk godkjenning.

Etter at Elsbak fikk beskjed om at hun måtte ta hele utdanningen på nytt, sendte hun en klage til SAK.

- Jeg har fått svar på klagen, men de svarer ikke på det jeg spør om. Jeg har heller ikke fått vite hva det er jeg mangler, på tross av at jeg har sendt dem flere hundretalls sider som dokumenterer hvilke fag jeg har hatt, om læreplanen og hva som har vært pensum.

Oppfyller alle krav
I sommer søkte Elsbak om å få gjennomføre et kvalifiseringsløp i Sverige.

Den søknaden fikk hun positivt svar på.

- Vi følger samme EU-direktiv i Norge og?Sverige, og i Sverige sier de at min utdanning fra Australia er jevngod med den svenske sykepleierutdanningen. Der oppfyller jeg alle krav for å ta et kvalifiseringsløp.

Saken til Elsbak har havnet hos Helseklagenemnda.

25-åringen håper at svaret blir et annet enn hos SAK.

- Hvis jeg ikke får lov til å gå et kvalifiseringsløp i Norge, kommer jeg til å gjøre det i Sverige. Alt jeg vil er å være sykepleier, det er det jeg har kommet på jorda for å gjøre. Jeg har studert drithardt, dette er ikke rett, slår hun fast.

Ønsker ikke å uttale seg
Kommunikasjonsrådgiver Anette Bryn i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell skriver i en mail til AN at SAK ikke ønsker å uttale seg spesifikt om Elsbaks sak da den ligger til behandling hos Statens helsepersonellnemnd.

SAK understreker at de som får avslag på sin autorisasjonssøknad får informasjon om å søke opptak ved norsk utdanning, og kan søke fritak fra enkelte fag og delemner. Vurderingen om den aktuelle får fritak fra enkelte emner fra norsk utdanning, vil utdanningsinstitusjonen gjøre selv og på bakgrunn av vurdering av den utenlandske utdanningen.

- Stemmer det at dere kun teller forelesningstimer for søkere utenfor EU/EØS, og sammenlikner dette med antall timer full studiebelastning ved norske skoler?

- SAK vurderer jevngodhet. Utenlandsk fagplan vurderes med grunnlag i norsk rammeplan eller fagplan – både akademisk nivå, lengde og omfang, samt profesjonsfag og praksis vurderes.

Bryn understreker at helsepersonelloven ikke åpner for at SAK kan forhåndsgodkjenne utdanninger, og sier at SAK foretar en konkret og individuell saksbehandling av hver enkelt autorisasjonssøknad.

- Om søker er uenig i vedtak fra SAK, har søker klagerett. Klagen vil vurderes i SAK i første omgang og vil oversendes til det uavhengige klageorganet for endelig avgjørelse om ikke SAK finner grunnlag for omgjøring.

Bryn anbefaler nordmenn som ønsker å studere i utlandet å selv hente inn kunnskap i forkant av studiet.

- Hent inn kunnskap fra høgskoler og universiteter , og få den utenlandske studieplanen vurdert der slik at den ikke er langt unna norsk, tilsvarende utdanning.

Denne saken er levert av Avisa Nordland.


Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere