RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
MØTTE VEGGEN: Brødrene Tom (t.v.) og Dag Strandbakken trodde de hadde arvet sin avdøde onkels eiendom i Lillestrøm (i bakgrunnen). Pinsemenigheten Filadelfia ville det imidlertid annerledes og var ikke interessert i en minnelig løsning. Foto: Lisbeth Andresen/Romerikets Blad
MØTTE VEGGEN: Brødrene Tom (t.v.) og Dag Strandbakken trodde de hadde arvet sin avdøde onkels eiendom i Lillestrøm (i bakgrunnen). Pinsemenigheten Filadelfia ville det imidlertid annerledes og var ikke interessert i en minnelig løsning. Foto: Lisbeth Andresen/Romerikets Blad

Trodde de skulle arve millionverdier - fikk nesten ingen ting etter onkelen

Sist oppdatert:
Brødrene Strandbakkens onkel ville at nevøene skulle arve huset når han døde. Filadelfia ville det annerledes og tar huset.

(RB.NO): – Her har Filadelfia kjørt på med paragrafrytteri og satt moralen til side, sukker brødrene Tom og Dag Strandbakken fra Fetsund oppgitt.

Etter å ha ligget i arvestrid med pinsemenigheten Filadelfia i Oslo i nesten et år er de tvunget til å gi slipp på arven de trodde de skulle få. På grunn av arveregler verken de eller onkelen var klar over, og det de oppfatter som en umoralsk holdning hos pinsevennene, skjer ikke onkelens siste vilje fyllest, skriver Romerikets Blad.

Hadde loven på sin side

Stridens kjerne er et testamente deres onkel etterlot seg da han døde i september i fjor.

I testamentet gjorde han brødrene – som hadde hjulpet ham gjennom alderdommen med ukentlige besøk de siste 15 årene – til arvinger av sitt jordiske gods. Arven besto i hovedsak av en boligeiendom på Vigernes i Lillestrøm.

Onkelen skrev at testamentet skulle erstatte et gjensidig testamente han og ektefellen, som døde i 1992, skrev i 1989. I det testamentet var det pinsemenigheten Filadelfia og SOS-barnebyer som ble tilgodesett med henholdsvis to og en tredjedel hver av arven.

Og i lovverket fant Filadelfia argumenter for å stå på kravet.

– Arveloven legger sterke føringer for at dersom den lengstlevende skal kunne endre på et gjensidig testamente, må det bevises at det i realiteten var gjenlevendes vilje alene som lå til grunn for det opprinnelige testamentet, sier Tom.

Å bevise noe slikt har vært umulig for brødrene, all den tid også de som bevitnet det opprinnelige testamentet er døde.

Forlik

I erkjennelsen av ikke å ha en soleklar sak rent juridisk, foreslo brødrene en løsning hvor de arvet den ene halvparten og Filadelfia og SOS-barnebyer den andre. Det mener brødrene burde være i tråd med sunn fornuft, folk flests rettsoppfatning og god moral.

– Det er nemlig ingen som bestrider at det var vår onkels vilje at vi skulle være arvinger. Det er nærmest sjokkerende at pinsemenigheten ikke vil respektere hans siste vilje, sier brødrene.

For pinsemenigheten sto fast i troen på det gamle testamentet.

Nå er saken avsluttet i form av et forlik. Brødrene fikk beholde en gammel bil, og det ble opprettet et gravlegat som skal dekke onkelens og tantens gravsted. Filadelfia og SOS-barnebyer sitter med en eiendom som sannsynligvis er verdt flere millioner kroner.

– Vi er skuffet over SOS-barnebyer også. De var i utgangspunktet villig til å dele arven med oss, men snudde og sa de ville forholde seg til det som ble utfallet av konflikten vår med Filadelfia. Det synes vi er merkelig. De var ikke en del av konflikten med Filadelfia og kunne gjort hva de ville med sin del av arven.

Vil advare mot arvefelle

Brødrene innrømmer at det naturlig nok er kjedelig å gå glipp av millionverdier, men synes ikke det er det verste.

– Det er disse organisasjonenes mangel på respekt for onkel vi synes er verst. Han var en raus giver overfor begge så lenge han levde. Nå tråkker de på ham, sier Dag.

Arvestriden var på vei inn i rettssystemet før den ble forlikt, men av respekt for motparten har Strandbakkens ikke ønsket offentlighet rundt saken før den nå er avgjort. Når de nå tar bladet fra munnen er det av to grunner. De synes pinsemenigheten og hjelpeorganisasjonens framferd bør fram i lyset, og de vil advare andre mot arvefella de selv gikk i.

– Vi tror mange kan gå i den samme arvefellen som vi havnet i. Vi har lært mye om arveloven i denne saken, og vi er sikre på at det finnes mange som kan havne i samme situasjon dersom man ikke setter seg inn i lovverket eller får juridisk hjelp når testamente skal skrives.

– Forholder oss kun til loven

Pinsemenigheten Filadelfia vil ikke mene noe om den moralske siden i arvestriden.

– Det går sikkert an å mene mye om slike arveoppgjør, men vi har bevisst valgt å ikke gå inn i andre vurderinger enn de rent juridiske, sier forstander i Filadelfia, Håkon Jahr.

Han ønsker dermed ikke å svare på kritikken fra brødrene Strandbakken. Han bekrefter imidlertid at pinsemenighetens kamp for arven ikke handler om at de tviler på at det var onkelens vilje å begunstige fetsundbrødrene etter sin død.

– Vi er inne i mange arveoppgjør og det ville bli galt hvis vi skulle gå inn i spesielle vurderinger i hver sak. Vi ba om et offentlig skifte og forholder oss kun til det, sier han.

Informasjonssjef i SOS-barnebyer, Synne Rønning, ønsker ikke å si annet om saken enn at de hadde håpet på et annet utfall. Det gikk ikke når Filadelfia ikke ønsket å kompromisse.

– Vi har hatt en forsonende innstilling i saken. SOS-barnebyers innstilling er generelt å være imøtekommende i slike saker. Derfor stilte også en representant fra SOS-barnebyer opp i rettsmøtet. Hun var innstilt på en minnelig mellomløsning som det viste seg at det ikke ble enighet om, sier hun.

– Dette er en lov som bør endres

Lagdommer Torstein Frantzen, som har ledet regjeringens arvelovutvalg, mener paragrafen Strandbakken-brødrene rammes av bør endres.

– At et gjensidig testamente ikke kan endres etter at den ene ektefellen er død er ikke slik det burde være. Jeg mener loven må endres, sier lagdommer Torstein Frantzen.

– Og jeg er enig med brødrene: At loven er slik er det ikke mange som er klar over. Lovbestemmelsen representerer en felle veldig mange kan komme til å gå i.

Han er også enig i at det kan virke paradoksalt at det i prinsippet er slik at gjenlevende ektefelle kan overføre verdier til hvem han vil så lenge han eller hun lever.

– Et testamente gjelder kun verdier man har når man dør.

– Urimelig

Frantzen ledet regjeringens arvelovutvalg som avga sin innstilling til regjeringen i februar i år. Arvelovens paragraf 58, som altså begrenser gjenlevendes mulighet til endre et testamente ektepar har satt opp sammen, var tema i utvalgets arbeid.

– På dette punktet var utvalget delt. Jeg tilhører mindretallet som mener loven er urimelig.

Utvalgets flertall mener dagens lov bør bestå fordi en endring av et gjensidig testament etter den enes død i prinsippet innebærer at avdødes vilje ikke respekteres.

– Bør kunne endres

Frantzen er ikke enig, og peker på at resultatet av dagens lovtekst er at det blir gjenlevendes vilje som ikke respekteres.

– Jeg mener et testamente alltid bør kunne endres så lenge man er i live og ved sine fulle fem. Det må være lov å ombestemme seg, mener han.

Frantzen presiserer imidlertid at endringen bør begrenses til gjenlevendes halvpart av verdiene.

– Mindretallets forslag i arvelovutvalgets innstilling gikk på at gjenlevende bør ha full råderett over sin andel.

Høringsfristen for arvelovutvalgets innstillinger gikk ut 1. september. En eventuell lovendring vil tidligst bli vedtatt i 2016.

Les flere saker fra Romerikets Blad her


Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere