NA24.no

(Montasje)

Tror Sigbjørn stanser pengestrømmen

Sist oppdatert:
- Vi er urolige for ungdommen, sier HSH.

I verden sliter mange stater med høy statsgjeld, offentlige budsjettkutt og usikre eksportmarkeder. I denne sammenheng er Norge et annerledes land. Da det stormet som verst i økonomien kunne Norge motvirke de negative impulsene ved å øke bevilgninger til offentlig opprustning og dermed unngå for mange arbeidsledige.

HSH, som mandag holdt konjunkturseminar for andre kvartal, presiserer at det vil være ugunstig om offentlige midler skal være basisen for vekst over lengere tid.

- Vi er urolige for de unge som skal inn på arbeids- og boligmarkedet, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen.

NA24 har tidligere skrevet at det norske budsjettoverskuddet er milevis over alle andre betydelige land. Det er også mye høyere enn de fleste andre oljenasjoner. Ifølge The Economists oversikt over forventet budsjettbalanse i 2010, er det bare tre økonomier som ventes å gå med overskudd i 2010. Det ene er Hongkong (som riktignok ikke er et eget land), med et forventet overskudd på 0,8 prosent av BNP. Det andre er Saudi-Arabia, med 1,3 prosent av BNP.

Og så er det oljelandet Norge, i en liga for seg selv, med et forventet budsjettoverskudd på 9,4 prosent av BNP

Les også: Norges superstatus kan bli spist opp

Søker trygghet
Konjunkturbarometeret viser at norske forbrukere og virksomheter søker trygghet gjennom sparing og konsolidering. Veksten i år blir noe svakere enn ventet , men øke noe i 2011.

- Norsk økonomi har i all hovedsak kommet seg ut av finanskrisen og norske forbrukere har høyere kjøpekraft enn på lenge. Likevel ser vi at forbruksveksten er svakere enn forventet, og at ganske få bedrifter planlegger å ansette flere, sier Madsen.

En ny undersøkelse blant HSHs mer enn 14 000 medlemsbedrifter i handels- og tjenestesektoren viser at:

  • 43 prosent av bedriftene sier at veksten er svakere enn for ventet hittil i år.
  • 13 prosent har oppjustert forventningene til året i løpet av siste kvartal.
  • 69 prosent av bedriftenen melder om ingen eller veldig moderat vekst i egen virksomhet.
  • 17 prosent planlegger å ansette de neste seks månedene

Ungdom rammes hardest
Norske handels- og tjenestebedrifter har mange unge ansatte fra de ufaglærte nederst på gulvet til de høyt utdannede med ekspert kompetanse. Signalene er ikke positive. Tall fra NAV viser at arbeidsledigheten blant de under 25 er på vei oppover og næremer seg nivået fra 2005. 4.600 lærlinger står uten lærlingeplass. Og med veldig høye krav til egenkapital ved boligkjøp, blir mange unge ekskludert fra boligmarkedet.

- Jeg er urolig for at den moderate og skjøre veksten kan skape høyere ungdomsledighet, også fordi pensjonsreformen forutsetter at eldre står lenger i jobb. Jeg mener regjeringen må gjøre det lettere for bedriftene å ansette i usikre tider, for å hindre at vi får en større gruppe arbeidsledige unge, sier Madsen.

Forbrukeren er jokern
På kort sikt vil nok den økonomiske situasjonen i Europa fortsatt være preget av store offentlige budsjettkutt og høy statsgjeld. Det forventes at også den norske regjeringen vil begrense pengebruken i kommende budsjetter

- Vi forventer at Sigbjørn Johnsen tar oss tilbake til handlingsregelen, men ikke i løpet av 2011-budsjettet. Samtidig er det ikke likegyldig hvordan regjeringen utnytter handlingsrommet. Vi forventer å se en klar prioritering av samferdsel og andre investeringer som både stimulerer etterspørselen i økonomien på kort sikt og forbedrer økonomiens virkemåte på lengre sikt. Vi må venne oss til en situasjon der ikke staten bevilger oss til fortsatt vekst. Det er forbrukerne og det private næringslivet som må drive veksten i norsk økonomi, sier Madsen.

Tekstil hardest rammet
De bransjespesifike tallene HSH legger frem viser at veksten ikke lenger er som den har vært og at bransjene tar markedsandeler fra hverandre og sliter med store regionale forskjeller.

Daglivarebransjen har selit i medvind over lengere tid, men de siste månedene har denne kurven flatet ut. I denne bransjen er trenden klar på at kundemassenhar blitt mere prisbesisst og at det er lavpriskanalene som vinner terreng og velassorterte supermarkeder som taper kampen om kundene. På landsbasis er har de billigere alternativene til originalprodukter, EMV-varer (Egne Merke-varer red anm.) noe over 10 prosent av markedet. Sammenlignet med resten av europa er dette lavt. Og kjedene melder at de satses på disse varene.

Sportsbransjen har også i år hatt et posistivt år med gode tall. Anslagsvis vil sportsbransjen i 2010 oppleve en vekst på ca seks prosent. Sportsbransjen er veldig værutsatt og med en regntung høst og tidlig vinter kan seks prosent vekst bli vanskelig å oppnå. Men Sportsbutikkene har trendene på sin side. Det er trendy å gå i fjellet det er terndy å bruke tid i friluft. Og salget blir positivt påvirket av det. Sportsbutikkene kaprer også kunder fra sko- og klesbutikkene.

Klesbransjen sliter i motbakke og de billigere kjedealternativene drar ifra.Aldri noen gang har volumet vært så høyt som det er nå. Men prisene er tilbake på 1980 nivå og det har ikke vært prisvekst i bransjen siden midten på 90-tallet. Bransjen reddet seg inn på en bra avsluttning ifjor, etter en svak start på året. Det er dame- ogbarneklær som gjør at nivået er som bra som det er.

- Klesbranjen må være en tøff bransje å være i, sier, sjeføkonom i HSH, Lars Haartveit.

Haartveit mener det kan være grunn til å tro at sportsbutikken kaprer kleskjøpene til mennene.

Bare en gang de siste ti månedene har den prosentviseprisveksten vært positiv sammenlignet med fjoråret. Og den ene gangen var det knaptnok målbart

Skobransjen har hatt en ujevn utvikling de siste ti månedene. Bransjen taper kunder til sports- og klesbutikkene som selger sko. Men fordi disse butikkene selger mer av varer i andre kategorier blir de ikke definert som skobutikker. Bransjen har hatt en svak start på året men det har tatt seg opp. På lik linje med klesbransjen vil de også i denne bransjen merke en eventuell prisvekst i Kina godt på kroppen. Men enkelte produsenter har flyttet produksjonen tilbake til europa.

Enkelte produsenter har blitt mye mere effektive og det tar veldig lang tid å frakte varen fra Kina til europa, derfor er det mere praktisk å ha produksjonen i europa, sier Haartveit.

Møbelbransjen vokser igjen etter at den ble hardt rammet av finanskrisen. HSHs tall viser at de kjedene som slet hardest under finanskrisen nå viser tegn til ny vekst, men at vekstratene varierer veldig mellom aktørene. Møbelbransjen blir hjulpet litt på vei av den positive trenden i boligmarkedet.

Elektronikkbransjen har begynt å hente seg inn etter en bortimot katastrofal siste halvdel av 2008. Men også i denne bransjen på samme måte som i klesbransjen er prisene i fritt fall. Prisene på audiovisuellt utstyr er halvert siden 1979. I tillegg så er det knallhard konkurranse kjedene i mellom og alle kjedene sliter mot netthandelen. Her er det tegn til at salgskanalene endrer seg. Det positive her er at det kan ligge et oppdemmet utskiftningsbehov hos flere husholdninger etter to svakere år. Og Hvitevarer, sammen med møbler, blir hjulpet opp og frem av boligbransjen.

Byggevarehandelen ser positive tendenser. Først og fremst i forbrukermarkedet, men også proffmarkedet er på vei inn i een mere positiv sinnstemning. Riktignok var starten på året svakere enn ventet, men mye av dette kan tilskrives den høye strømprisen forrige vinter mener Haartveit.
Det er økende aktivitet i boligmarkedet, det bygges, både boliger og næringsbygg og det er fortsatt et lavt rente nivå. Alle ting som skulle tilsi bra resultater. Bransjen selv stiller sg litt undrende til HSHs tall og syns de er litt optimistiske.

Lars Haartveit legger frem et anslagsvis tall som sier at samlet sett skal den prosentvise forbruksveksten i år være på fire prosent, som er bra, men ikke så bra.

Les flere saker på NA24

.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere