NA24.no

SMELL: Solveig Kjellevold ville gå på en skikkelig økonomisk smell dersom hun jobbet deltid ved Moan skole. Den uføretrygdede læreren ville miste 67.000 kroner av barnetillegget. Det er mer enn bruttolønna for deltidsjobben.
SMELL: Solveig Kjellevold ville gå på en skikkelig økonomisk smell dersom hun jobbet deltid ved Moan skole. Den uføretrygdede læreren ville miste 67.000 kroner av barnetillegget. Det er mer enn bruttolønna for deltidsjobben. Foto: Ola Solvang (Nordlys)

Uføretrygdede Solveig gledet seg til å komme seg i arbeid. Så kom sjokksvaret fra NAV

Sist oppdatert:
- Man skal vel ikke betale for å jobbe?

Lærer Solveig Kjellevold ble uføretrygdet etter store helseproblemer. Da Nordreisa–kvinnen ville jobbe noen timer, oppdaget hun at en liten deltidsstilling ville gi henne et netto tap på 50.000 kroner i året, skriver Nordlys.

Se video nederst i saken.

- Hadde det bare vært slik at lønna fra skolen ble trukket i sin helhet, hadde det egentlig vært greit nok. Men at det i tillegg skal forsvinne 50.000 er litt drøyt, og forteller at dette systemet ikke fungerer etter hensikten. Man skal vel ikke betale for å jobbe?

Solveig Kjellevold (50) fra Storslett i Nordreisa er alenemor til fire barn. I 2009 ble hun delvis sykemeldt. I 2012 ble hun uføretrygdet på grunn av rygg- og kneproblemer som gir henne store smerter når hun står, bøyer seg og sitter.

Men i fjor høst følte hun seg sterk nok til å ta enkelte vikartimer som lærer ved Moan skole på Storslett. Noe hun trodde ville lønne seg, både finansielt og profesjonelt.

- Det var veldig godt å komme ut i jobb igjen. Det var sterkt motiverende å bli så godt ivaretatt, og få undervise igjen, sier Solveig.

Trodde det var en feil

Men etter å ha regnet på hva hun sitter igjen med hvis hun gjør det samme i 2015, er hun i sterk tvil om hun skal ta på seg kostnaden ved å være i arbeid.

Beskjeden fra NAV, er nemlig at hun kommer til å tape nærmere 50.000 kroner i året på å jobbe. Kuttet i barnetillegget var større enn bruttolønna hun ville få for å jobbe.

- Jeg fikk beskjed om at jeg måtte skatte 40 prosent av lønna på omlag 60.000. Jeg ville deretter bli trukket flere tusen til pensjonskassen, samt at jeg mister nesten hele barnetillegget på 67.000 kroner, forteller Solveig Kjellevold til Nordlys.

Hun understreker at kritikken ikke er rettet mot trygdeordningene som sådan.

- Jeg har ingen grunn til å klage. Poenget mitt er bare at det ikke er sammenheng mellom måten ordningene fungerer på, og ønsket om at flere skal prøve å komme tilbake i arbeidslivet. For mange er den eneste muligheten en gradvis opptrapping, og da blir dette en terskel som kan ta motet fra folk, sier Kjellevold.

Mister barnetillegg

Solveig utarbeidet et regnestykke som hun publiserte på Facebook, for å illustrere hvor håpløst hun synes regelverket er (se illustrasjon). Tre av barna er under 18 år og bor fortsatt hjemme hos mor.

Som uføretrygdet kan hun tjene inntil 60.000 kroner i året, uten å miste deler av uføretrygden. Ifølge de nye reglene (gjeldende fra 1.1.2015) er inntektsgrensen litt over 35.000, men personer som har vært på uførepensjon før reglene ble iverksatt, får i en overgangsperiode fram til 2019 lov til å tjene inntil 60.000 uten å miste deler av trygda.

Hun må likevel skatte litt mer enn sine ordinære arbeidende kolleger.

For to måneders arbeid før jul hvor to uker var i 100 prosent, som lærervikar ved Moan skole, måtte hun skatte 40 prosent av lønna.

- Det var jo litt kjipt å få den skattebelastningen da alle andre får halv skatt i desember, men det var for så vidt greit. Jeg tenkte at det går jo an å leve med, fordi verdien av å komme seg i arbeid var så stor. Det var sterkt motiverende å bli så godt ivaretatt og få så gode tilbakemeldinger fra skolen, samt å være sammen med elevene, sier Kjellevold.

Hun er utdannet adjunkt med opprykk, og påpeker at uføretrygden bare er 66 prosent av det hun ville fått hvis hun ikke var syk. Hun har hatt flere store operasjoner i ryggen, og knekt både høyre og venstre ankel. I forbindelse med operasjonene har hun i tillegg hatt blodpropp tre ganger.

På grunn av de sterke smertene hun lever med, kan hun ikke gå tilbake i full jobb på nåværende tidspunkt.

- Enkelte dager må jeg brekke meg ut av senga fordi jeg har så vondt, sier firebarnsmoren.

- Jobber med saken

Per 30. september 2014, var det registrert 310.000 uførepensjonister i Norge. Det tilsvarer omtrent 9 prosent av Norges befolkning.

- Barnetillegg er behovsprøvd, slik at det er totalinntekten, i dette tilfellet: utbetalinger fra Statens pensjonskasse, uføretrygd fra NAV og arbeidsinntekt, som avgjør hvor mye hun får i barnetillegg, sier avdelingsdirektør Hilde Iren Rivedal i NAV Forvaltning.

Hun opplyser at når du har tre barn er grensen 344 643 kroner. Hvis inntekten din er høyere enn dette, inkludert uføretrygd, justeres barnetillegget ned. Når totalinntekten overstiger 556 731 kroner stoppes utbetalingen av barnetillegget helt.

- Dette ble ikke endret 1. januar 2015. Grensene for barnetillegget er som før. I denne saken kan det se ut som om totalinntekten på pensjon, trygd og arbeidsinntekt er så høy at barnetillegget blir redusert. Det er derfor ikke arbeidsinntekten som er utslagsgivende her, sier Rivedal i en epost til Nordlys.

Hun sier NAV jobber med saken.

- Etter de opplysningene vi har, ser det ikke ut som om tallene i regnestykket hennes stemmer. Dette snakker vi direkte med Kjellevold om, avslutter Rivedal.

Debatten i fjor høst

I høst raste debatten om velferdsordningene til uføretrygdede i forbindelse med statsbudsjettet. Regjeringen ønsket å skape sterkere insentiver for å arbeide, ved å fjerne enkelte tillegg uføretrygdede med flere barn har.

Forslaget skapte sterke reaksjoner, og regjeringen måtte til slutt inngå kompromiss med støttepartiene Venstre og KrF om å beholde barnetillegget for uføre. Men regjeringen fikk støtte for å redusere størrelsen på tillegget.

Dette skal tre i kraft i 2016.

Fra 1. januar i år inntrådte nye regler for det som før het uførepensjon, men som nå heter uføretrygd. Satsene har blitt justert opp, fordi trygden skal skattes som lønn. Men grensen for hva man kan tjene, før det kuttes i trygden, har gått ned.

Barnetillegg gis til dem som forsørger barn under 18 år, ifølge NAVs regelverk. Du kan få inntil 0,4 G (inntektsnivå) som i dag tilsvarer 35.348 kroner, for hvert barn.

Går tur i stedet

Hvis du arbeider vil den samlede inntekten med uføretrygd, ekstra arbeid og pensjonsinntekter ha innvirkning på utbetaling av barnetillegget.

For Solveig Kjellevolds del medfører det en uholdbar økonomisk situasjon for familien.

- Saken er klar, det blir ikke tatt en vikartime i år, selv om det er skrikende behov og det var veldig fint å være tilbake i jobb igjen, sier Kjellevold.

- Så da vil dagene bli brukt til å gå på tur i stedet, avslutter hun.


Les flere saker i Nordlys

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!


Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere