RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Reuters)

Venter mer av det som skapte eurokrisen

- Utfordringene står også i kø fremover.

Angela Merkel vant en brakseier i valget søndag. Men hennes CDU/CSU-allianse får ikke flertall alene, og statsministeren får en tøff jobb med å danne en ny koalisjonsregjering.

Den konservative alliansen til Merkel fikk til sammen 41,5 prosent oppslutning viste resultatet da stemmene fra alle distrikter var talt opp. Resultatet er det beste for kristeligdemokratene på om lag 20 år og en fremgang på 8 prosentpoeng fra forrige valg.

Resultatet gir CDU/CSU-alliansen 296 av 598 representanter i Forbundsdagen, fire under flertall.

Men Merkels koalisjonspartner Fridemokratene (FDP) gjorde et katastrofalt dårlig valg og endte under sperregrensen med en oppslutning på 4,8 prosent. Sperregrensen er 5 prosent i Tyskland. Det er første gang på over femti år at FDP ikke får en representant i Forbundsdagen.

- Nå vil Merkel inngå ny koalisjon, enten med De grønne eller med sosialdemokratene SPD. Koalisjon med De grønne vil by på problemer med CDUs høyrefløy, som ønsker billigere energi. Storkoalisjon med det SPD har CDU prøvd flere ganger før, så det er på langt nær like sensasjonelt som en eventuell koalisjon mellom det norske Høyre og Arbeiderpartiet, skriver Knut Anton Mork, hos Handelsbanken Capital Markets.

Sosialdemokratene SPD fikk 25,7 prosent av stemmene. Venstrepartiet fikk 8,6 prosent og De grønne 8,4. Det euroskeptiske nye partiet AfD havnet i liket med FDP like under sperregrensen med sine 4,7 prosent.

- Konsekvensen ville nok bli noe mer vekt på intern rettferdighet i det tyske samfunnet, for eksempel overfor dem som nå pryder sysselsettingsstatistikken med usselt betalte midlertidige deltidsjobber. Noe større innsants for offentlige investeringer vil trolig også da bli aktuelt, slik at Merkel eventuelt måtte inngå kompromisser omkring sin innsparingspolitikk. Endelig går SPD inn for et slags Marshall-fond for Sør-Europa, noe Merkel nok vil ha problemer med, skriver Mork.

- Utfordringer i kø
I den siste markedsrapporten til Norcap, som driver med investeringsrådgivning, kommer det frem at Merkel vil gå nådeløst mot gjeldsettergivelse, kreve beinhard budsjettdisiplin og avvise pengetrykking.

- Utfordringene står også i kø fremover. Hellas har behov for en ny hjelpepakke senest i 2014 og samtidig har Portugal store problemer. Siden alle de private kreditorene nå mer eller mindre er ute av gresk statsgjeld etter en runde med nedskrivninger, vil en ny restrukturering innebære at Tyskland og de andre som har bidratt for å holde Hellas og euroen flytende må krystallisere et tap i sine bøker. Et slikt tap vil være den første kostnaden tilknyttet hjelpepakkene, og være en stor kamel å svelge for det tyske elektoratet. Særlig når historikken tilsier at det vil være den første i rekken av slike kostnader, skriver analysesjef Lars H. Mikelsen.

For å unngå at tyskerne setter seg på bakbena av denne grunn jobber eurokratene på spreng for å komme unna problemet.

- Et forslag er i følge engelske medier at midlene heller skal komme over EU-budsjettet, noe som vil innebære at også land utenfor eurosonen som Storbritannia, Sverige og Danmark skal betale. Det er intet å utsette på kreativiteten, men det skal godt gjøres å overtale et stadig mer euroskeptisk Storbritannia til å gå med på noe slikt, skriver Mikelsen.

Som også trekker frem at euroen har opplevd større tillit tidligere.

- Det er ikke bare britene som er skeptiske til EU om dagen. Det blåser en antiintegrasjonsvind over hele kontinentet. Mye av grunnen til dette er, akkurat i øyeblikket, de dårlige økonomiske forholdene, men det er uansett det som er grunnlaget for stemmegiverne omkring på kontinentet. Basert på en undersøkelse utført at PEW Research Center i våres er det kun i Tyskland at flertallet mener at økonomisk integrasjon er bra. Det er for så vidt ikke så rart, med tanke på at Tyskland har foreløpig vært den som har tjent på eurosamarbeidet.

Mikelsen skriver også at det «etter en periode med en slags terrorbalanse blant EUs statsledere, er det duket for at konfliktnivået vil eskalere utover høsten».

- Finansmarkedene har den siste perioden vært priset for en mer harmonisk verden enn det den virkelig er, og en viss priskorreksjon, særlig innen statsrenter, vil være nærliggende.

Med andre ord tror analysesjefen dermed at høyere rente på kriselandene sin gjeld er å forvente. Det var også høyere rente her som virkelig satte landenes gjeldssituasjon i fokus for et par år siden.

Enn så lenge er i hvert fall valgets vinner i godt humør.

- Fantastisk
- Det er et fantastisk resultat, erklærte Merkel da prognosene viste en oppslutning på over 40 prosent søndag kveld.

- Det er for tidlig å si hva vi gjør nå. Jeg lover å håndtere dette ansvarlig. Men i kveld kan vi uansett feire, sa Merkel og lovet «fire nye gode år» for Tyskland.

Med FDP ute av Forbundsdagen har Merkel få muligheter til å danne flertallsregjering. Hun sier en mindretallsregjering er uaktuelt.

Storkoalisjon
En ny storkoalisjon med Merkel og SPD blir nå sett på som det mest sannsynlige utfallet, ifølge eksperter.

SPD-leder Peer Steinbrück er imidlertid ingen villig partner, og det blir ikke noe regjeringsekteskap tuftet på kjærlighet. Harde forhandlinger venter.

- Ballen ligger hos Merkel. Hun må finne et flertall, sa Steinbrück søndag kveld etter å ha utelukket at han selv ønsker å være minister under Merkel igjen.

Merkel ledet en storkoalisjon med SPD mellom 2005 og 2009, men sosialdemokratene er mer skeptiske denne gangen.

Lange forhandlinger
- Det er en annen gruppe SPD-politikere nå. SPD har lært at det ikke nødvendigvis er til deres fordel å være underordnet, sier Heribert Dieter, økonom ved Det tyske institutt for sikkerhetsspørsmål og internasjonal politikk.

Det kan dermed ta flere måneder for Merkel å lande en ny regjering, noe som kan føre til en periode med politisk usikkerhet i hjerte av Europa, skriver nyhetsbyrået DPA i en analyse.

Og skal det bli en ny storkoalisjon må CDU og SPD komme til enighet om en rekke stridsspørsmål. De to partiene er uenige om blant annet homofiles rettigheter, støtte til hjemmeværende mødre, skattlegging av rike og minstelønn.

Finansminister-strid
I tillegg er SPD uenig i Merkels oppskrift for å løse eurokrisen. Partiet ønsker å introdusere euroobligasjoner for å dele gjeldsbyrden mellom euroland.

Men den hardeste kampen i regjeringsforhandlingene, blir trolig over finansministerposten. Tysklands finansminister spiller en avgjørende rolle i det pågående arbeidet med å løse krisen i eurosonen. Merkel og CDU ønsker å beholde Wolfgang Schäuble som finansminister, men SPD kommer trolig til å presse på for å erstatte ham med Jörg Asmussen i Den europeiske sentralbanken.

Merkel har også åpnet for en regjering med De grønne, men partiet kommer trolig ikke til å si ja til et regjeringssamarbeid.

- Kanskje finner vi ingen om vil samarbeide, sa Merkel søndag kveld.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere