NA24.no

«Verre enn ved forrige bankkrise»

Sist oppdatert:
- Det vi gjorde i 1989 er ikke tilstrekkelig, mener industritopp.

- Jeg var veldig i tvil om regjeringens bankpakke i oktober ville være tilstrekkelig, og det var den ikke. Det var positive tiltak, men det virker ikke fort nok og bredt nok, sier Trond Reinertsen til NA24.

NA24 - din næringslivsavis

Mandag legger regjeringen fram sin nye krisepakke for å få fart på norsk økonomi. Torsdag møter regjeringen representanter for næringslivet for å se på konsekvensene av kredittørken som skaper store problemer for norske bedrifter.

- Risikoen er åpenbar for at nedgangskonjunkturen blir dypere, mer langvarig og at arbeidsledigheten blir høyere. Det er en direkte sammenheng mellom svikten i kredittmarkedet og banksystemet og arbeidsmarkedet, sier Reinertsen.

Til NA24 i oktober sa Reinertsen at kredittmarkedene måtte komme i gang innen fire uker. Alternativet var at det gikk skikkelig galt. Til nå har Reinertsen i stor grad fått rett.

- Utgjør bare baktroppen
Trond Reinertsen er ingen hvem som helst. Han eier og leder Smith Stål og byggevarekjeden Bygger’n. Han har sittet i styret til Norges Bank, i tillegg ledet han forløperen til Finansnæringens Hovedorganisasjon i en årrekke og var statssekretær i Finansdepartementet under den forrige bankkrisen. Blant annet.

I forrige uke varslet Kristin Halvorsen at en tiltakspakke som skal adressere problemene i det knusktørre obligasjonsmarkedet tidligst kommer uti februar en gang.

- Statsministeren har gjentatt flere ganger at pengepolitikken og det å få kredittmarkedet til å fungere er førstelinjeforsvaret. Da blir det jo litt vanskelig for næringslivet å forstå at dette skal utgjøre baktroppen, sier Reinertsen.

Bred faglig enighet
Han peker på at det er svært bred faglig enighet om behovet til å få kredittmarkedet og pengeflyten til å fungere på en god måte.

- For dem som jobber i bedrifter skjønner de lett betydningen av dette. Det er kanskje vanskeligere å forstå når man sitter i et departementskontor, hvor staten betaler alt. Men i det kompliserte økonomiske samspillet som en markedsøkonomi er, er orden i kredittmarkedet helt kritisk. Det tror jeg man for så vidt forstår, men tempoet er utrolig viktig. Nå har det gått tre måneder siden oktober, og vi burde sett virkninger mye tidligere, mener Reinertsen.

Trond Reinertsen etterlyser tiltak for å bedre det fastfrossede pengemarkedet raskest mulig.
Trond Reinertsen etterlyser tiltak for å bedre det fastfrossede pengemarkedet raskest mulig.

Reinertsen sier at den direkte forbindelsen mellom svikten i kredittmarkedet og banksystemet og arbeidsmarkedet er mye sterkere enn mange tror.

- Grunnen er at hvis det oppstår likviditetsproblemer i bedrifter, har ikke bedriftene noen særlig handlefrihet. Det kan for eksempel være at deres kunder ikke greier å få avgjort saker tidsnok. Det er også en merkbart større treghet i bankenes behandling av saker enn det har vært tidligere. Det er det mange som klager over. Så det haster å få ordnet dette, mener Reinertsen, som synes det er bra at regjeringen aktivt søker informasjon fra mange ulike miljøer i forbindelse med tiltakspakkene.

Meld deg på NA24s nyhetsbrev her

Mangler eget pengemarked
Ifølge Reinertsen er hovedutfordringen nå å få pengemarkedet til å fungere igjen.

- I dag har vi ikke et slikt marked i reel forstand. Vi har et dollarbasert marked, hvor bankene først må skaffe seg dollar, så bytte om til norske kroner. Dette er et syntetisk marked, og det sier jo egentlig mye om hvor dårlig infrastruktur vi har, mener Reinertsen.

Han peker på at sentralbanksjef Svein Gjedrem har tatt til orde for å etablere et slikt marked, men sier at tidspunktet nå under finanskrisen ikke er det rette.

- I stedet for å bruke masse krefter på markedet som ikke fungerer, er det bedre man går rundt markedet ved å stille en ekstraordinær sentralbankfinansiering. Da slipper man å bruke mye energi på å imponere markeder som kanskje ikke blir imponert.

- Enormt fortrinn i statsfinansene
Reinertsens poeng er at norske banker ikke har noen fortrinn med å hente penger i det internasjonale dollarmarkedet. Men Norge har et enormt fortrinn i de sterke statsfinansene, og at dette kan brukes til at norske banker kan funde seg direkte i sentralbanken, selvfølgelig på markedsmessige vilkår.

- Hvis man sier at staten tar kredittrisikoen, og at bankene må være skikkelig kapitalisert, det er en mye mer direkte vei og effektiv vei å gå, mener Reinertsen, som understreker at man skal bruke av egen kasse, men ikke gi norske banker noe gratis.

Få gjennomslag for styringsrenten
- Man kan ta vilkår som gjør det mulig for bankene å låne videre på et nivå som harmonere med den styringsrenten Norges Bank likevel beslutter. Dette er det ikke vanskelig å finne ut av, og da kan man få et gjennomslag for pengepolitikken som man ikke har i dag, sier Reinertsen.

- Det viktigste for Norge, er at hvis det koster for mye å hente penger for bankene i utlandet, veltes disse kostnadene over på låntakerne i strid med styringsrenten Norges Bank setter. Denne gangen er ikke det vi gjorde i 1989 tilstrekkelig, fordi denne gang er krisen mye mer kompleks, fastslår Reinertsen.

Har du et næringslivstips - kontakt NA24

Få næringslivsnyheter direkte på mobilen: Send NA24 START til 1930 (tjenesten koster kr. 4,- per melding).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere