NA24.no

Vi har lekt med OLPC-laptopen

Sist oppdatert:
Vi har tatt en titt på den mye omtalte nødhjelps PC-en XO-1.

Det digitale skillet i verden er urovekkende stort.

Da TIMES Magazine i 2006 utnevnte DEG som nettbruker til årets person, var det langt fra alle som kunne ta del i denne æren.

Les også:
- Kjøp laptop med god samvittighet
- 100 dollar laptop klar for masseproduksjon
- Intel vil samarbeide om 100 Dollar Laptop

Det ønsker prosjektet One Laptop Per Child (OLPC) å gjøre noe med og Teknofil har sett hvordan.

100 dollar laptop
Prosjektet OLPC fikk mye oppmerksomhet da de annonserte at de ville skape bærbare PC-er til 100 dollar i 2005. Noen beundret grunnleggeren av prosjektet, Nicholas Negroponte, andre lo av han. Nå tre år senere er endelig maskinene i bruk. Prisen er derimot skrudd opp til 175 dollar per stykk, men heller ikke det er en høy pris for en fungerende bærbar.

Men fungerer denne PC-en?

Besøk hos Opera
I Norge har selskapet Opera vært med å utvikle en egen nettleser for maskinen og vi møtte teknologidirektør Håkon Wium Lie for å ta en titt på det mye omtalte vidunderet.

Og maskinen virker absolutt, men kanskje ikke helt som vi i Vesten forventer.

Ikke arbeidsredskap
Som arbeidsredskap i en normal jobbsammenheng gjør det nemlig liten nytte.

- I denne maskinen har utviklerne måttet tenke helt nytt. Du vil ikke finne kjedelige programmer slik som regneark, og det finnes kun et enkelt skriveprogram. Det funker da dårlig som arbeidsverktøy, men dette er i hovedsak en maskin for lek og moro og det er nettopp det utviklerne har fokusert på, forklarer Lie.

Fisher-Price laptop?
Maskinen er overraskende lett og minner mest av alt om et Fisher-Price leketøy. Med sine to karakteristiske antenner, dreibare skjerm og lysende farger fanger den helt klart oppmerksomhet.

På sidene finner vi USB-innganger og innganger for hodetelefoner og mikrofon. Maskinen har og en innebygd minnekortleser. Maskinen er også utstyrt med både høytalere og et eget kamera.

Det eneste som virker litt enkelt er det knøttlille gummitastaturer. Det er ikke akkurat behagelig å bruke. Men med tanke på at det er bygd for å tåle støv, sand og vann og for å bli brukt av barnehender er det muligens designmessig perfekt.

Kommunikasjonsmonster
Innholdet er også meget imponerende, selv uten regneark.

Her er nemlig virkelig maskinen som skal få barn i utviklingsland inn i den digitale tidsalder.

Robust maskin
Maskinen har et stort fokus på kommunikasjon. Selve hovedbildet på skjermen viser den maskinen du sitter på og trådløse nettverk i nærheten. Hvis andre lignende maskiner er på samtidig vil du også kunne se disse.

Selve maskinen har ikke mer enn 1GB innebygd flashminne. På denne måten blir det en lett og robust maskin. Uten bevegelige deler på innsiden vil den nemlig takle både støv og hard behandling.

Maskinene blir som sådan hardt testet da de slippes fra 1 1/2 meter rett i bakken, før de sendes ut til mottakerne.

Kommuniserer via hverandre
Alt dette er vel og bra, men hva skal barn i fattige land med et slikt kommuniseringsverktøy når det ikke finnes trådløse nettverk i nærheten? Dette har heldigvis utviklerne tenkt på. Antennene, som i seg selv skal være meget sterke, er nemlig utstyrt med mulighet for å koble seg opp via andre maskiner.

På denne måten vil du kunne skape en kjede av bærbare som logger seg på via hverandre.

På nett uten nett
De kan også uten tilgang på Internett kobles opp mot hverandre slik at barna kan snakke direkte gjennom maskinene. Det planlegges også å legge opp egne servere i de mest utilgjengelige landsbyene.

Her vil det legges inn egne utgaver av for eksempel Wikipedia forklarer Lie slik at barna skal ha tilgang på informasjon. Denne informasjonen vil da være på barnas lokale språk selvfølgelig.

På denne måten fungerer maskinene til å kommunisere selv om det kun er snakk om et lokalt nettverk. I fattige land er dette ofte en revolusjon i seg selv.

- Grunnleggeren Nicholas Negroponte er opptatt av at dette er et utdanningsverktøy og ikke i første rekke et teknologisk produkt. Selv er jeg også meget imponert over teknikken, påpeker Lie.

En stor blogg
Selv har Opera vært med å spesialutvikle en egen nettleser til maskinen, men Lie selv er mer opptatt av maskinens andre funksjoner, eller aktiviteter som det her kalles.

- Maskinen er bygd opp som en stor dagbok slik at du enkelt kan gå tilbake til et gitt tidspunkt som maskinen har lagret i minne. Her kan du finne tekst du har skrevet, aktiviteter du har utført og bilder av nettsider du har vært innom. På denne måten er maskinen en stor blogg, forklarer Lie.

Ved hjelp av dette kan du enkelt finne frem i maskinen og aktiviteter du har utført.

Kan gå på to watt
Lie er også opptatt av maskinens strømsparing. Tidligere versjoner var utstyrt med en egen sveive for å lade batteriet. Denne sveiven var upraktisk og medførte slitasje på maskinens ramme. Det planlegges i dag alternative løsninger.

Det finnes dessverre ikke på maskinen vi har sett, men det er enkelt å sette ned batteriforbruket. På tastaturet er det nemlig en egen knapp for å sette ned skjermens belysning. Med minst belysning får du et svart/hvitt bilde som gir gode kontraster og som er lett å se selv i direkte sollys. En praktisk funksjon i solrike land med få strømuttak.

Maskinen skal, sammenlignet med andre bærbare, kunne tåle langt mer og fungere bedre i landene den er tiltenkt.

Mye motgang
På tross av alt dette har maskinen så langt møtt mye motgang. Landene den var tiltenkt for har nemlig ikke vært like lette å be.

- Så langt har kun Uruguay tatt i bruk maskinen, men det pågår forhandlinger med blant annet Brasil, Chile, Nigeria, Egypt og Pakistan. Nicholas Negroponte sa selv at han underestimerte forskjellen mellom et håndtrykk med statsledere og å ha en ferdigutfylt sjekk i hånden. Likevel håper jeg prosjektet vil bli tatt godt i mot av enda flere land, sier Lie.

Lie mener at maskinen på mange områder har stort potensial som nettopp utdanningsverktøy. Drømmen er at den skal utvikles videre til en maskin som kan lære barn å lese. Noe slikt hadde virkelig vært genialt i fattige land hvor analfabetisme er et stort problem.

Nomineres til fredspris
At Lie både er interessert og engasjert ovenfor prosjektet er det i det minste ikke tvil om. Selv mener han denne maskinen burde nomineres til og få Nobels Fredspris.

Med tanke på hva en slik maskin kan gjøre for verdens digitale skille, så skal vi ikke se helt bort i fra at en slik nominasjon kan kunne nå helt til topps.

Denne saken er hentet fra forbrukerelektronikknettstedet Teknofil.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere