NA24.no

Foto: Sara Marie Vollset/Montasje: Christian Hansen

Vi taper lite på Hellas

Norske banker går klar av den greske tragedien.

Situasjonen rundt den greske statsgjelden er uavklart. Dersom Hellas skulle misligholde gjelden, kan det føre til forstyrrelser i finansmarkedene. Det skriver Finanstilsynet i en gjennomgang mandag.

Problemene kan smitte over på andre sårbare land, men kan også gi ringvirkninger til finansmarkedene og realøkonomien mer generelt.

Liten effekt i Norge
Finanstilsynets oversikt viser at norske finansinstitusjoners direkte eksponering mot de gjeldsutsatte eurolandene, Hellas, Irland, Portugal, Spania og Italia, samlet sett er liten. Ingen institusjoner har eksponering av betydning mot Hellas.

Den mest åpenbare smitteeffekten for norske finansinstitusjoner av et eventuelt gresk mislighold, er gjennom direkte eksponeringer mot statsobligasjoner i de mest utsatte landene. Direkte eksponeringer mot ikke-finansielle foretak og banker i de samme landene vil også kunne påføre institusjonene tap, skriver Finanstilsynet.

Gjennomgangen av norske banker viser at for de seks største norske bankene utgjør samlede eksponeringer mot de mest gjeldsutsatte eurolandene Hellas, Irland, Portugal, Spania og Italia under 1,3 prosent av samlet forvaltningskapital. Eksponeringene er størst mot Spania, med 0,5 prosent og Irland, med 0,4 prosent, og eksponeringen er hovedsakelig mot private foretak og banker.

De fem største norske livs- og skadeforsikringsselskapene har også liten direkte eksponering mot gjeldstyngende euroland. Totalt utgjør eksponering mot statsobligasjoner i disse landene 2,1 prosent av selskapenes forvaltningskapital. Eksponeringen er i all hovedsak mot Italia, med 1,1 prosent og Spania, med 0,9 prosent.

Anderledes i Tyskland
Finanstilsynet skriver i sin rapport at tyske og franske banker står samlet for om lag 60 prosent av alle utenlandske bankers eksponering mot Hellas, hvorav rundt halvparten er eksponering mot statsobligasjoner utstedt av Hellas ifølge tall fra Bank for International Settlements (BIS). Norske banker har liten eksponering mot tyske og franske banker slik at også på den måten er den indirekte sårbarheten begrenset for norske banker.

Dersom det skulle oppstå smitteeffekter fra statsobligasjoner utstedt av Hellas, eller fra andre av de mest gjeldsutsatte EU-landene, vil dette påvirke de norske finansinstitusjonene via de alminnelige internasjonale penge- og kapitalmarkeder. Norske banker har en vesentlig utenlandsk markedsfinansiering, og ved betydelig økt markedsuro kan tilgangen til finansiering bli vanskeligere, skriver Finanstilsynet.

Tilsynet mener videre at norske banker er bedre forberedt på eventuell uro nå enn hva situasjonen var før konkursen i Lehman høsten 2008. Soliditeten er økt etter 2009, og likviditetssituasjonen er bedret. Tilgangen på finansiering har vært god, og bankene har særlig hatt tilgang på gunstig finansiering i OMF-markedene.

Norsk økonomi og norske banker klarte seg godt gjennom finanskrisen, og det har vært klare tegn på økt differensiering i markedene fra ratingselskaper mv. til fordel for blant annet norske banker, heter det i Tilsynets rapport.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere