NA24.no


Partileder og stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne vil øke inntektsskatten for alle som tjener over 560.000 kroner og innføre en ny flyseteavgift.
Partileder og stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne vil øke inntektsskatten for alle som tjener over 560.000 kroner og innføre en ny flyseteavgift. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Vil innføre 40 milliarder i nye skatter og avgifter

Sist oppdatert:
Miljøpartiet De Grønne vil innføre 40 milliarder kroner i nye skatter og avgifter hvis de får flertall på Stortinget.

På den siste gallupen i Klassekampen får De Grønne rundt 11 prosent av stemmene i Oslo. Det kan bane veien for en økonomisk politikk Norge aldri har sett maken til.

Her er noen smakebiter:

  • Ingen nye oljeinvesteringer vi ikke er forpliktet til.
  • Mye lavere vekst i kjøpekraften til folk fremover.
  • En ny flyavgift på 600 kroner per flyreise.

- Vi kommer til å ta inn kjøpekraft til staten med en «rød hånd» og dele ut pengene igjen med en «blå hånd», sier partileder og stortingsrepresentant Rasmus Hansson i et intervju med Nettavisen.

«Ingen nye oljeinvesteringer»
For de 25.000 som har mistet jobben i oljevirksomheten - og de kanskje 10.000 til som er på vei ut - er det lite hjelp å få til oljenæringen fra De Grønne.

Allerede i årets statsbudsjett foreslår partiet å kutte 7,5 milliarder kroner i oljeinvesteringer og tappe Statoil for 7,5 milliarder kroner i økt utbytte (staten skal ha fem av milliardene).

- Vi sier nei til 23. konsesjonsrunde og nei til nye oljeinvesteringer vi ikke er forpliktet til, sier Hansson.

I partiprogrammet fra 2013 vil De Grønne halvere oljeutvinningen innen 2020. Siden det allerede har gått noen år, sier Hansson at det målet må forskyves tilsvarende - kanskje til 2023.

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne, vil stanse alle oljeinvesteringer vi ikke har kontraktsfestet - og vil ikke sette igang produksjon på Johan Sverdrup-feltet.

- Hvordan vil det skje? Skal dere stenge felt som er i drift?

- Oljevirksomheten faser ut seg selv, med to unntak - Troll og Johan Sverdrup. Vi kan være med på å diskutere om Troll kan tikke og gå for å bidra til en europeisk overgang til gass, men Johan Sverdrup mener vi er feil - og det vil vi ikke sette i drift, sier Rasmus Hansson.

«Norge subsidierer oljevirksomheten»
De Grønne mener at statlige investeringer og skatteordninger gjør at Norge subsidierer oljevirksomheten med i størrelsesorden 20 milliarder kroner i året.

De Grønne åpner for å la Troll-feltet (bildet) drive videre, men de vil la være å starte drift av Johan Sverdrup-feltet. Ifølge Statoil er det en investering til 117 milliarder kroner, som skal gi inntekter på 1.350 milliarder kroner - deriblant 670 milliarder kroner i skatt til staten.

- Så har man fått tilbake pengene med renter etterpå historisk, men slik vil det ikke bli i fremtiden. Oljevirksomheten gir store klimakostnader, som ikke er med i regnestykket. Dessuten har vi utviklingen i oljenæringen selv, med lave priser på grunn av overproduksjon. På toppen kommer konkurranse fra fornybar energi og nye krav fra internasjonal klimapolitikk. Tilsammen betyr dette at det er uansvarlig å investere nye milliarder i oljenæringen, mener lederen for De Grønne.

Kontordøren til Rasmus Hansson varsler slutt på kull, olje og gass.

- Er du glad for oljeprisfallet?
- Nei, jeg er lei meg for at folk mister jobben. Men det skyldes ikke Miljøpartiet De Grønne, men at Gahr Støre, Jensen og Solberg ikke har hørt på oss når vi har ønsket å satset på det motsatte av oljen.

- Samtidig er det klart at en lav oljepris har gitt økonomiske argumenter for å få opp ørene, slik at også økonomene forstår sammehengen, sier Rasmus Hansson.

- Men vi har aldri sagt at det er kostnadsfritt eller økonomisk lønnsomt å legge om fra oljevirksomheten. Men den må avvikles og det må skje planmessig, kanskje over 20 år.

300.000 nye jobber
De Grønne vil flytte investeringer fra oljevirksomheten til å skape nye, grønne arbeidsplasser.

- Skal de 300.000 arbeidsplassene være offentlige eller private?

- Det har jeg ikke noe svar på. Det er ikke politikernes oppgave å bestemme hvor folk skal jobbe, men å legge til rette for vekst i nye grønne næringer. Vi foreslår skattekutt til gründere og småbedrifter, og så har vi pekt på noen opplagte idéer - som fornybar energi og bionæringen, hvor Norge har spesielle muligheter. Et godt eksempel er Borregaard, som nå lager mer enn 70 produkter ut av en tømmerstokk - der andre bare har ett. Vi vil flytte de store investeringene og virkemidlene fra oljen til grønt næringsliv.

Det er ikke politikernes oppgave å fortelle folk hvor de skal jobbe, mener Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne. Men han mener det kan skapes 300.000 nye grønne jobber i Norge.

- Men det er langt frem fra disse ideene til 300.000 arbeidsplasser?

- Ja, men vi starter i det minste jobben med det grønne skiftet nå. I stedet for at folk mister jobben nærmest over natten, som med dagens oljepolitikk, vil vi ha en styrt avvikling av oljevirksomheten. Vi har aldri sagt at det grønne skiftet er problemfritt eller kostnadsfritt, eller at folk kan forvente seg få den samme materielle velstandsveksten som i oljeøkonomien.

Store investeringer i kollektivtransport
Årets statsbudsjett kommer til å handle om tiltak for å motvirke arbeidsledigheten. På kort sikt er Miljøpartiet De Grønnes svar å satse på offentlig infrastruktur.

- Vi vil ikke bruke 130 milliarder kroner på nye motorveier, som de andre. Men vi vil bruke de samme pengene på sykkelveier, gangveier og moderne kollektivtransport.

- Vi tror det har stor verdi å få hele landet med på et grønt skifte, nærmest slik vi bygget opp igjen Norge på 50/60-tallet etter fem år med krig. Det gir ikke en tredobling i kjøpekraften, slik perspektivmeldingen legger opp til. Men vi tror det vil gi folk et bedre liv.

Gir bort deler av Oljefondet
De Grønne vil gi bort (eller investere, som de kaller det) en prosent av av vår brutto nasjonalinntekt (BNI) fra Oljefondet hvert år til FNs klimaarbeid. For 2015 betyr det en årlig gave på 33,2 milliarder kroner.

De Grønne vil også ha en slutt på at handlingsregelen åpner for stadig mer oljekroner inn i statsbudsjettet. Siden Oljefondet øker, øker også den anslåtte avkastningen på fire prosent. Oljefondet har nå en markedsverdi på 6.850 milliarder kroner - noe som teoretisk gir Stortinget mulighet til å bruke 275 milliarder kroner i 2016 - hvis de vil.

- Vi mener at handlingsregelen er inflatert, og vil ha en ny grønn handlingsregel som setter et tak på hvor stor andel av statsbudsjettet som kan hentes fra Statens pensjonsfond utland, sier Rasmus Hansson.

Ett kjørefelt for bil på E18
Hvis Miljøpartiet De Grønne skal støtte Raymond Johansen som byrådleder i Oslo, vil de kreve nei til utbygging av E-18 vestover mot Asker og Bærum.

I stedet skal dagsens veibane deles i tre mellom buss, utslippsfrie biler og vanlige biler. De Grønne vil i første omgang løse avviklingen ved å kjøpe og sette inn flere busser, og heller bruke pengene fra E18 til å bygge t-baner, jernbane og sykkelveier.

- Vi gjør det de andre partiene sier de vil - nemlig sørge for at vekst i persontrafikken skal skje kollektivt og ved gang og sykkel. Vi vil ha ned persontrafikken til Oslo med en tredjedel innen 2030, sier Hansson.

- I første omgang vil vi redusere bruken av fossile biler, og på litt lenger sikt også andre biler.

Miljøpartiet De Grønne vil ha 10 milliarder kroner i skatteskjerpelser og 30 milliarder kroner i nye avgifter.

Høyere skatt for mange
Tjener du over 560.000 kroner, kan du vente deg høyere skatt med De Grønne.

De Grønne gir 11,1 milliarder kroner i skatteletter til de med lav inntekt, men tar 20,4 milliarder kroner fra de med høye inntekter og formuer.

Tjener du 1,0 millioner kroner, blir det 24.000 kroner i skatteskjerpelse - og tjener du 2,0 millioner kroner, får du en ny toppskatt og 126.000 kroner mer i skatt.

Har du lånt penger til å kjøpe bolig, blir det slutt på rentefradraget for boliger som overstiger 3,6 millioner kroner (40G).

Her kan du lese mer: De Grønnes alternative statsbudsjett

Samlet øker De Grønne skattene med 9,4 milliarder kroner med økt inntektsskatt, økt formueskatt på de største formuene og en ny skatt på handel med aksjer og obligasjoner, som skal hente inn 3,0 milliarder.

Avgifter til himmels
De Grønne vil også skru avgiftene opp, og den største posten er 10,5 milliarder kroner i ny flyseteavgift. Spenn deg fast for 600 kroner per sete per vei til utlandet.

Her er listen over nye avgifter (og noen avgiftslettelser) fra Miljøpartiet De Grønne.

Og de har mer på lager:

  • Økt moms på kjøtt: 1,5 milliarder.
  • Økte nybilavgifter: 1,5 milliarder.
  • Økte veiavgifter: 1,7 milliarder.
  • Økt elavgift: 4,5 milliarder
  • Økt bensingavgift: 1,5 milliarder
  • Avgift på handleposer: 1,2 milliarder
  • Avgift på plastembalasje: 1,5 milliarder
  • Innføre ny flyseteavgift: 10,5 milliarder

Av mindre poster kan det nevnes at De Grønne vil heve grensen for momsfri netthandel til 500 kroner og fjerne tax free-ordningen.

Samtidig vil partiet kutte moms på miljøvennlige varer som frukt, grønt, økologisk mat, reparasjoner, kollektivtransport og innføre skattefradrag på energisparing.

Gir bort 33 milliarder
Om De Grønne kutter oljepengebruk innenlands, så får pengene likevel bein å gå på. De vil innføre en «klimaprosent» av vårt brutto nasjonalprodukt innenlands - og gir bort 33 milliarder kroner fra Oljefondet til FNs klimafond.

Dette kommer på toppen av Stortingets mål om å bruke en prosent av vår brutto nasjonalinntekt til bistand, som det er tverrpolitisk enighet om

Til gjengjeld sparer de også. Glem nye kampfly - der henter De Grønne inn 4,0 milliarder kroner.

Ikke «sunnmørsdollar»
Da Rasmus Hansson nylig var i debatt med Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre, latterliggjorde Gahr Støre forslaget fra De Grønnes partiprogram om å gjøre forsøk med lokal valuta - eller det Gahr Støre kalte «sunnmørsdollar».

Ifølge programmet skal slike valutaer knyttes til norske kroner.

- Hvorfor vil dere trykke flere kroner, som jo er virkningen av et slikt prosjekt?

-  Nei, lokal valuta handler ikke om å trykke flere kroner. Lokal valuta er ikke mer mystisk enn gavekort eller bonger på byttemarkeder, som bidrar til å fremme lokalproduserte varer og tjenester. Årets europeiske miljøhovedstad, Bristol, har for eksempel en slik lokal valuta, som selvsagt bare fungerer som et supplement til det britiske pundet. Vi vil ikke aktivt gå inn for å innføre lokal valuta, men har sagt at vi er positiv til å støtte lokale forsøk, sier Rasmus Hansson.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere