NA24.no

Foto: Holm, Morten (SCANPIX)

Vil innføre helt ny straffeskatt

Sist oppdatert:
Ferske forslag fra Kristin Halvorsens kriseutvalg.

Tirsdag har finanskriseutvalget levert sin rapport «Bedre rustet mot finanskriser» til finansminister Sigbjørn Johnsen.

Her kommer det frem at utvalget blant annet ønsker økt skatt, en såkalt aktivitetsskatt, av bankene, meglerhusene og finanshusene.

Bonusskatt
Utvalget foreslår at norske finansinstitusjoner ilegges en ny stabilitetsavgift basert på institusjonenes gjeld ut over egenkapital og sikrede innskudd, og at det utredes om det bør innføres en skatt (aktivitetsskatt) på finansinstitusjonenes overskudd og lønnsutbetalinger for å beskatte merverdi skapt i finanssektoren.

- Det er interessant at utvalget peker på at skattesystemet kan supplere finansmarkedsreguleringen, og at dette kan bidra til å rette opp vridninger og bidra til en mer effektiv beskatning av finanssektoren. Jeg vil på bakgrunn av utvalgets utredning gå nøye gjennom behovet for endringer i skattleggingen av finansinstitusjonene. Jeg har merket meg at en del land allerede har innført, eller planlegger å innføre, endringer i skattesystemet overfor sektoren, sier Sigbjørn Johnsen, i en melding.

Det anbefales også at norske myndigheter legger vekt på å overvåke og regulere risikoen i det finansielle systemet som helhet, gjennom det en kan kalle makrotilsyn og makroregulering. Utvalget foreslår at Norges Bank får et klart ansvar for å gi presise og begrunnede råd om behovet for makroregulering.

- Det er lite reaksjon knyttet til utvalgets innstilling. Da det må igjennom en politisk behandling først, sier en analytiker til NA24.

- Finansbransjen er en mobil bransje, så det er ikke noe mål i seg selv å hindre en velfungerende finansnæring i Norge ved å innføre avgifter som bare finnes her, sier Jon M. Hippe, leder for finaskriseutvalget på pressekonferansen tirsdag.

Utvalget foreslår i tillegg at norske myndigheter arbeider for et utvidet nordisk reguleringssamarbeid på finansmarkedsområdet, herunder samarbeid om strengere kapital- og likviditetskrav overfor banker og særskilte krav til systemviktige finansinstitusjoner. Utvalget anbefaler også at arbeidet med å overvåke systemrisiko i finanssektoren styrkes.

Finansfriseutvalget retter også søkelys mot at det ikke er moms på finanstjenester, uten at de kan presentere en konkret løsning for å komme dette til livs.

Advarer
Finansnæringens fellesorganisasjon advarer mot tiltakene.

- Finanskriseutvalgets forslag om særbeskatning av norsk finansnæring vil kunne medføre dyrere tjenester for kundene og på sikt svekket lønnsomhet for næringen, sier administrerende direktør Arne Hyttnes, i en melding.

Han advarer også mot en særnorsk hasteinnføring av nye, internasjonale bankkrav fordi dette kan lede til tap av markedsandeler for banker som følger norsk regelverk.

På Oslo Børs faller DnB Nor med saftige 4,3 prosent til 76,7 kroner. Fallet skyldes i all hovedsak at det koreanske tørrbulkrederiet Korea Line har levert inn en begjæring om konkursbeskyttelse. Dette er en sektor hvor banken har store utlån.

Her kan du følge aksjen på Oslo Børs

«Gullkortet»
Da finanskrisen inntraff i Norge vedtok myndighetene at bankene kunne kjøpe statsobligasjoner i bytte mot obligasjoner med sikkerhet i den sikreste versjonen av norske boliglån. Norges Bank stilte også opp med fastrentelån med løpetid over to år, såkalte F-lån.

Denne ordningen omtalte Halvorsen i sin tid som at bankene kunne få låne «gullkortet».

Les mer: Låner bankene gullkortet

Skjermer forbrukere
Finanskriseutvalget foreslår også en rekke tiltak for å bedre forbrukervernet i finansmarkedene og for å gjøre det enklere for forbrukerne å treffe gode investeringsbeslutninger, blant annet når det gjelder krav til rådgivning om investeringsprodukter og utforming av standardrisikoprofiler i innskuddspensjonsordninger, ifølge en melding.

På livsforsikringsområdet foreslår utvalget en gjennomgang av regelverket for å løse særskilte norske soliditets- og kostnadsutfordringer, og for å åpne for alternative pensjonsprodukter som kombinerer egenskaper fra innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsprodukter.

- Det har de senere årene framkommet mange eksempler som på forbrukere og andre ikke-profesjonelle har behov for god veiledning og et godt rettsvern i finansmarkedene. Forbrukervern og forbrukersikkerhet innenfor finanssektoren har vært og er en viktig sak for Finansdepartementet. Jeg er derfor glad for at utvalget legger fram flere forslag som kan være egnet til å styrke forbrukere og andre ikke-profesjonelles stilling i finansmarkedene, herunder tiltak for å styrke Finansklagenemdens vedtak, sier Johnsen i meldingen.

Utvalget foreslår også at finansinstitusjoner som ikke etterlever vedtak i Finansklagenemden skal dekke forbrukerens kostnader ved etterfølgende rettsbehandling.

- Det viktigste her er at forbrukerne har tillit til at finansinstitusjonene forvalter pengene deres på en forsvarlig måte, sier Johnsen.

Om utvalget
Finanskriseutvalget ble oppnevnt av daværende finansminister Kristin Halvorsen i juni 2009 for å vurdere det norske finansmarkedet, herunder norsk finansmarkedsregulering, i lys av den internasjonale finanskrisen og erfaringene fra denne. Daglig leder av Fafo, Jon M. Hippe, har ledet utvalget.

Utvalget har vært bredt sammensatt med representanter for partene i arbeidslivet, finansnæringen, forbrukerne, myndighetene og akademia.

Utvalget ble blant annet bedt om å beskrive de bakenforliggende årsakene til finanskrisen, og se på om det var særlige nasjonale forhold som bidro til utviklingen av krisen i Norge. Utvalget skulle også se på hvorfor det oppstår ubalanse i markedene, såkalte bobler.

- Utredningen gir et viktig bidrag til forståelsen av den internasjonale finanskrisen og utslagene av krisen i Norge. Det er betryggende at utvalget har funnet fram til en felles forståelse av krisens årsaker og virkninger. Jeg er helt enig med utvalget i at virkningene i Norge av den internasjonale finanskrisen må ses i sammenheng med hvordan vi har brukt det handlingsrommet vi har i finanspolitikken, pengepolitikken og i reguleringen av finansmarkedene. Det er viktig at vi framover bygger videre på det vi har og utnytter vårt nasjonale handlingsrom på en best mulig måte. Utvalgets utredning bidrar med nyttige innspill til hvordan vi skal klare det, sier Johnsen.

Departementet vil nå sende utredningen på høring, med tre måneders høringsfrist.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere