RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
SLETNER: - Blir man for lenge en passiv stønadsmottaker, så viser all forskning at sjansene for at man kommer ut i arbeidslivet igjen minsker, sier Lars Erik Sletneri Bedriftsforbundet.
SLETNER: - Blir man for lenge en passiv stønadsmottaker, så viser all forskning at sjansene for at man kommer ut i arbeidslivet igjen minsker, sier Lars Erik Sletneri Bedriftsforbundet. (Morten Brakestad/lysbordet.no)

Vil riste i 120.000 nordmenn

Sist oppdatert:
- Det er på høy tid, mener Bedriftsforbundet.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil innføre aktivitetskrav for mottakere av sosialhjelp.

Over 120.000 nordmenn mottok økonomisk sosialhjelp, noe som i fjor kostet samfunnet 5,1 milliarder kroner.

– Av særlig betydning er det at unge mennesker raskt blir stilt krav til, slik at de ikke blir gående i passivitet og fratatt mulighet for å prøve seg ut i arbeid, skole eller annen aktivitet. Dess lenger man står utenfor arbeidslivet, dess vanskeligere er det å komme inn, særlig gjelder dette personer uten tidligere arbeidserfaring, uttalte Eriksson 1. august.

I høringsforslaget fra regjeringen fremkommer det at det er ikke et mål at alle skal få samme tilbud

- På høy tid

Administrerende direktør Lars Erik Sletner i Bedriftsforbundet er positiv:

- Stadig økte utgifter på grunn av sykefravær, eldrebølge og uføretrygdede truer velferdsstaten på sikt. Derfor er vi positive til forslaget fra regjeringen om å innføre aktivitetskrav for trygdemottakere, og mener det er på høy tid, sier Sletner til Nettavisen.

- Ulike tilbud

Han ser ikke noe inhumant med dette:

- Det handler ikke å sparke folk ut av sofaen for å jobbe, eller å møte mennesker som sliter med en lukket knyttneve, sier Sletner - og utdyper:

- Aktivitetsplikt handler om å best mulig bruke menneskers restarbeidsevne. Det kan enten være gjennom lavterskeltilbud, kvalifiseringskurs eller arbeidstrening for å komme ut i jobbmarkedet.

Bedriftslederen mener han har forskningen med seg:

- Blir man for lenge en passiv stønadsmottaker, så viser all forskning at sjansene for at man kommer ut i arbeidslivet igjen minsker. Dette gjelder spesielt for unge mennesker som ikke har fullført videregående skole og har lite arbeidserfaring.

- Trussel

Sletner understreker at dette er ressurser som samfunnet ikke har råd til at blir passive stønadsmottakere.

- Manglende innstramminger kan derfor bli en trussel mot velferdsstaten. Ikke noe samfunn – selv ikke det oljefinansierte Norge – har over tid råd til at det økonomisk er mer lønnsomt å motta uføretrygd enn å jobbe.

Frps Robert Eriksson vil få sving på uførestatistikken.


Sletner er soleklar:

- Derfor må det alltid lønne seg å være i jobb fremfor på offentlig stønad.

Frivillig basis

Hittil har noen få kommuner innført dette på frivillig basis, men om Eriksson får det som han vil, blir det fra nyttår obligatorisk med aktivitetskrav for sosialhjelpsmottakere over hele landet.

– Erfaringene med aktivitetskrav for sosialhjelpsmottakere er gode. Ved at det stilles fornuftige krav til aktivitet tilpasset den enkelte for å motta sosialhjelp, vil det bli enklere å hjelpe folk tilbake i jobb, sier Eriksson.

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere