RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Sentralbanksjef Øystein Olsen under sentralbanksjefens årstale i Norges bank i fjor.
Sentralbanksjef Øystein Olsen under sentralbanksjefens årstale i Norges bank i fjor. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Øystein Olsen advarer mot Trump-effekt

Sentralbanksjefen mener Norge vil tape mye hvis kreftene bak Donald Trump får økt gjennomslag.
Sist oppdatert:

Det sier sentralbanksjef Øystein Olsen i sin årstale torsdag.

Olsen nevner ikke Trump direkte, men viser til «to viktige politiske valg i fjor» som underforstått er Brexit-avstemningen i Storbritannia og valget av Donald Trump til president i USA.

«Utfallet av to viktige politiske valg i fjor er et signal om at motstanden mot globalisering har fått vind i seilene. Skulle utviklingen internasjonalt gå i retning av en mindre fri verdenshandel, vil få tjene på det. For små, åpne økonomier som Norge kan tapet bli stort», sier sentralbanksjefen i årstalen foran et publikum bestående av Norges politiske og økonomiske elite.

- Åpne grenser viktig

I talen sin snakker Olsen varmt om frihandel som en drivkraft for veksten i verdensøkonomien.

«Åpne grenser er er spesielt viktig for en økonomi som den norske», sier sentralbanksjefen, som sier at mye av velstandsøkningen som vi har opplevd i Norge skyldes gevinstene av økonomisk spesialisering. 

«Etter andre verdenskrig har tilhengerne av frihandel hatt medvind. Rundt 1950 utgjorde den internasjonale handelen rundt 20 prosent av verdens samlede verdiskapning. I dag er andelen tre ganger så høy», sier han.

Oppfordrer til mindre oljepengebruk

I talen kommer Olsen også med en sterk oppfordring til å kutte ned på bruken av oljepenger. Talen var skrevet før dagens nyhet om at regjeringen reduserer handlingsregelen til tre prosent fra fire.  Både Siv Jensen og Erna Solberg er tilstede i salen under kveldens tale.

Les også: Regjeringen vil bruke mindre oljepenger

«I fjor ble det for første gang tatt ut penger av fondet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Vi kan ikke lenger basere oss på at oljefondet vil fortsette å vokse som andel av økonomien», sier han.

Ser fare for halvering

Han viser videre til at om lag en femtedel av statens utgifter dekkes av en overføring fra fondet. Nivået på bruken av oljepenger har nådd åtte prosent av BNP for Fastlands-Norge.

Han anslår risikoen for et oljefondet halveres på ti år til rundt fem prosent med en aksjeandel på 60 prosent og en bruk av fire prosent av avkastningen. Med bruk av bare tre prosent av fondet er risikoen litt over to prosent.

Med høyere aksjeandel øker også faren for en slik halvering.

«Med høyt nivå på bruken av oljeinntekter er det en risiko for å havne i en situasjon hvor fondet reduseres betydelig. Det kan for eksempel inntreffe dersom en internasjonal lavkonjunktur både gir fall i oljeinntektene og lav eller negativ avkastning på kapitalen», sier han som konkluderer: 

«Perioden med økt bruk av oljepenger bør nå være over».

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere