Billigere mat, færre bønder

Av Gunnar Stavrum

Det er et dristig pokerspill Sponheim har gitt seg inn på gjennom å la Norge følge de 146 andre landene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i vedtaket om en kraftig nedbygging av støtten til jordbruket.

Sponheim sier ja til noe som karakteriseres som et historisk gjennombrudd i kampen mot jordbrukssubsidier, samtidig som han tror at Norge skal få gjennomslag for unntak slik at vi slipper de 20.000 færre bøndene som Bondelaget frykter.

For det er radikale tiltak WTO-landene ble enige om etter 24 timers maratonforhandlinger på slutten:

- kutt i internstøtten med 20 prosent

- fjerning av all eksportstøtte

- drastisk reduksjon av tollsatser

Annerledeslandet
Det norske jordbruket hviler på disse pilarene.

Rundt 19 milliarder kroner i året bruker samfunnet på å holde liv i bondestanden. Cirka 11,5 milliarder er importvern, mens resten er direkte pengestøtte.

Ifølge Bondelaget må 3,8 milliarder bort i prisstøtte og tilskudd, hvis WTO-rammeverket blir vedtatt. I så fall frykter organisasjonen 20.000 tapte årsverk i landbruket.

Så kan man diskutere om det er bra eller ikke.

Billigere mat

Hva er viktigst - flere bønder eller billigere mat? Flere bønder Billigere mat Vet ikke Se resultat

Norsk landbrukspolitikk har alltid lagt større vekt på bondens ve og vel, og på bosettingen i distriktene, enn på hensynet til den norske forbruker. I hvert fall når det gjelder pris.

Vi har 344 prosent toll på storfekjøtt!

Faktisk er det mange matgrupper vi har over 300 prosent toll på, og for nær halvparten av matvarene er det snakk om minst 100 prosent toll.

Her er det ingen tvil om at WTO-avtalen vil gi kraftig reduksjon, og da må norske bønder følge etter i konkurransen med indrefilet fra Brasil eller Argentina.

Tøff omstilling fortsetter
Etter WTO-vedtaket i helgen har Sponheim og Bondelaget kranglet om effekten av vedtaket. Det er en komplisert materie, men det er ingen tvil om at WTO selv ser på gjennomslaget i helgen som en historisk seier for en mer liberal verdenshandel.

Det betyr mindre statsstøtte og bort med toll - og deretter økt import og billigere mat til norske forbrukere.

Det er vanskelig å se hvordan dette kan forenes med det Lars Sponheim sier om å «opprettholde levedyktig landbruk».

Mer sannsynlig er at den tøffe omstillingen jordbruket er inne i, vil fortsette med uforminsket kraft. Det betyr fraflytting av utkantstrøk, men billigere mat. Uansett hva Sponheim sier.

02.08.04 12:07, ny 02.08.04 14:57