RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Iran Human Rights

- 40 henrettet i forbindelse med julen

Advarte hele verdenssamfunnet om massehenrettelser i julehøytiden.
Sist oppdatert:

Før jul gikk menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights ut og advarte om massehenrettelser i Iran. Organisasjonen sier iranske myndigheter benytter seg av julehøytiden til å gjennomføre massehenrettelser for å unngå kraftige reaksjoner fra Vesten.

- Det er 40 mennesker som er blitt henrettet i Iran i forbindelse med julen, sier talsmann for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

Henrettelsene har skjedd i tidsperioden 20. desember til og med 3. januar.

- Det er dessverre akkurat slik som vi hadde advart om før jul, at de ville bruke julen til henrettelser og spesielle saker som vil få mye politisk oppmerksomhet. Iran bruker dette for å spre frykt, men vil betale minst mulig i forhold til internasjonale reaksjoner. Derfor gjennomførere de massehenrettelser i julen, sier Amiry-Moghaddam.

17 personer er dømt og hengt for Moharebeh som er krig mot Gud, én person er dømt og hengt for spionasje, én for umoralsk handling og 21 for narkotikaforbrytelser.

Senest mandag morgen ble syv personer hengt i Kermanshah for narkotikaforbrytelser, og én ble henrettet i Zahedan for drap og krig mot Gud.

- Angrep på menneskeverdet
Til tross for advarslene om massehenrettelser i julen, har det internasjonale samfunnet vært svært tilbakeholdne med reaksjoner mot det iranske regimet.

Amiry-Moghaddam reagerer på det manglende engasjementet.

- Det internasjonale samfunnet har ikke villet vise sterke reaksjoner i julen. Norske myndigheter er normalt sett best når det gjelder å reagere, men jeg synes det er skuffende at det ikke kommer reaksjoner mot iranske myndigheter fra norsk side, sier han.

- Vi må ikke sende signaler som får iranske myndigheter til å tro at verden har vent seg til at det henrettes mennesker hver dag. Hver eneste henrettelse er et angrep på menneskeverdet, og det må det internasjonale samfunnet reagere på. Folk i Iran risikerer livet sitt med å formidle informasjon til omverden, sier han.

- Enhver henrettelse er én for mye
Utenriksdepartementet har så langt ikke innkalt den iranske ambassadøren på teppet etter julens mange henrettelser, men uttrykker stor bekymring for massehenrettelsene i Iran.

- Vi er veldig bekymret for at det syntes å være en bølge av henrettelser i Iran. Vi er også bekymret for mangel på rettferdig rettergang. Norge er prinsipielt mot dødsstraff, og enhver utførelse er én for mye, sier underdirektør i Utenriksdepartementet, Ragnhild Imerslund, til Nettavisen.

Imerslund understreker også at norske myndigheter jevnlig drøfter situasjonen med iranske myndigheter.

- Dette tar vi opp med iranske myndigheter jevnlig, og vi tar det opp gjennom FNs menneskerettighetsråd, sier Imerslund.

- Verste året på ti år
Ifølge Iran Human Rights vil antall henrettelser i Iran være høyre i 2010 enn det var i 2009. De offisielle tallene viser at 402 mennesker ble henrettet i 2009, som er det verste året på ti år.

- Så det viser hvilken vei det går, sier Amiry-Moghaddam.

Han mener mørketallene er langt høyere.

- Mørketall er det alltid. Men vi har svært begrenset tilgang til hva som skjer inne i fengslene, så derfor regner vi alltid med mørketall. Disse førti som er blitt henrettet i forbindelse med julen, er bare offisielle tall, understreker han.

Offentlig henrettelse i Teheran
Iran Human Rights har også fått meldinger om at iranske myndigheter planlegger en offentlig henrettelse de nærmeste dagene.

- Det er en person som skal henges offentlig i Teheran. Noen sier i morgen og noen sier på søndag. Han skal piskes først offentlig og deretter henges på samme sted, sier Amiry-Moghaddam.

Iran er sammen med Kina og USA de landene i verden som gjennomfører flest henrettelser.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere