RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: ISSOUF SANOGO (Afp)

- Al-Qaida-trusselen er propaganda

Sist oppdatert:
Det er ikke nødvendigvis frykten for al-Qaida og jihadisme som får franskmennene til å krige i Vest-Afrika.

Frankrike kunngjorde forrige fredag at de bistår maliske myndigheter i kampen mot islamistiske grupper i Nord-Mali. Siden da har franske bombefly utført en rekke luftangrep i området.

Hovedårsaken til den franske militærintervensjonen er frykten for at al-Qaida-tilknyttede grupperinger skal få spre sin ideologi og terrorvirksomhet i området. De såkalte islamistgruppene i Mali har aldri utført noen terroraksjoner i verken Frankrike eller i Europa for øvrig.

Aktiviteten til den ene gruppen, som har såkalte koblinger til al-Qaida, skal i hovedsak være preget av narkotikasmugling og kidnapping.

- Maler et trusselbilde
Utenrikspolitiske eksperter tviler imidlertid på at al-Qaida-trusselen er hovedbegrunnelsen til den franske militæroffensiven.

- Når det først finnes geopolitiske årsaker til å gripe inn slik Frankrike har gjort, så maler man gjerne opp et enda mer omfattende trusselbilde fra al-Qaida-grupperinger for å legitimere intervensjonen overfor egen befolkning og internasjonalt. Men man har nok blitt fanget av eget fiendebilde også. Når det dukker opp elementer som minner om al-Qaida, salafister og jihadister, så skaper det også et press om å intervenere, sier leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), Helge Lurås, til Nettavisen.

Alle medlemmene av FNs sikkerhetsråd har stilt seg bak Frankrikes militæraksjon mot islamistopprørerne, ifølge den franske FN-ambassadøren Gerard Araud. Også FNs generalsekretær Ban Ki-moon støtter Frankrikes inngripen i Mali-konflikten.

- Det er ikke nødvendigvis al-Qaida, salafister og jihadister, som er den primære årsaken for den franske intervensjonen, men mer frykt for lovløshet og oppbrudd av de gamle koloniale strukturene i Vest-Afrika som sådan, som overtakelsen av Nord-Mali kunne være starten på. Store deler av Sahel-beltet i Vest-Afrika kan blir uregjerlige, statsløse områder, sier Lurås.

Økonomiske interesser
Han tror også at franske, økonomiske interesser spiller en stor rolle for militærintervensjonen til den tidligere kolonimakten.

- Frankrike er den viktigste økonomiske makten i dette området. De har betydelige interesser i blant annet gruvedrift i Tsjad, kakao i Elfenbenskysten og oljeutvinning i Algerie. Utbredelse av statsløse territorier med friområder for jihadister og kidnappere i dette området, vil true de franske økonomiske interessene. I Nord-Mali har disse gruppene allerede kidnappet en god del vestlige borgere. Og hvis det er stor risiko for å bli kidnappet, så har det økonomiske konsekvenser for franske selskaper, sier Lurås.

- Jeg tror dette er en mye større grunn for intervensjonen enn frykten for at salafister og jihadister skal få fotfeste som i Afghanistan.

- Propaganda
- Den begrunnelsen har Frankrike brukt, og det er forståelig ut fra hva som egen befolkning vil skape av aksept for en sånn intervensjon. Men også i forhold til hva land som Russland og Kina vil akseptere. Alle kan identifisere seg med trusselen fra salafister, terrorister og jihadister. Så i propagandaøyemed så er det naturlig at de fokuserer på det, sier Lurås.

Lurås mener den franske presidenten François Hollande kan også ha hatt et innenrikspolitisk motiv til å iverksette militæraksjonen.

- Og innenrikspolitisk så har jo dette styrket oppslutningen til Hollande. De har sikkert gjort sine meningsmålinger på forhånd, og visste at det kunne bli effekten. Han fremstår som handlekraftig. Det er jo ikke noe valg i Frankrike i nær fremtid, men innenrikspolitisk popularitet spilte nok inn det også, sier Lurås.

- Tre grunner til intervensjon
Afrika-ekspert Morten Bøås tror også at andre årsaker enn frykt for terrorspredning står sentralt i Frankrikes beslutning om å gripe inn i Mali. Han sier det i hovedsak er tre grunner til at Frankrike har gått inn i Mali.

- Den ene grunnen er kolonihistorien og ansvaret de føler ligger på dem sånn sett. Det andre er at det ser ut til at det har kommet en direkte henvendelse fra Bamako til det franske presidentpalasset. Og den tredje grunnen kan skyldes innenrikspolitikk i Frankrike, at François Hollande vil vise at han er en besluttsom mann som kan ta de riktige avgjørelsene. Det gir også Frankrike en boost på den internasjonale agendaen, sier seniorforsker ved FAFO, Morten Bøås, til Nettavisen.

Tre forskjellige grupper
Det er i hovedsak tre grupper som franskmennene kjemper mot i Mali. Kun én av dem skal ha direkte koblinger til al-Qaida.

- I all hovedsak er det tre grupperinger som de kjemper mot franskmennene, men det finnes også interne fraksjoner. To av disse gruppene er av mer regional karakter, mens den siste er i bunn og grunn en nord-malisk tuareggruppe som er inspirert av jihadisme, sier Bøås.

- Denne tuareggruppen, som heter Ansar Dine, ledes av Ag Ghaly, som er en gammel opprørsleder fra 1990-tallet. De driver og veksler mellom en mer jihadistisk agenda og det å ha nasjonale ambisjoner om bedre levekår og innflytelse for tuaregene. Det er nok en del spenninger i bevegelsen om hvor sterkt jihadismen står. De har på en måte forsøkt å innføre et ganske strengt shariastyre, selv om det er litt tilfeldig hvordan det er i praksis, sier han.

- Ansar Dine-bevegelsen dukket opp med det generelle tuaregopprøret som startet i begynnelsen av 2012. Det var et generelt opprør mot den maliske staten, som på en måte ble kapret av Ansar Dine-bevegelsen, sier FAFO-forskeren.

Al-Qaida
Den andre sentrale islamistgruppen i Nord-Mali er bevegelsen AQIM (Al-Qaida in the Islamic Maghreb). Bøås mener bevegelsens tilknytning til al-Qaida skyldes mer strategiske grunner enn ideologisk overbevisning.

- AQIM er egentlig restene av det som var igjen av en islambevegelse som sloss i Algerie under borgerkrigen. De tapte og flyktet sørover i Algerie, og deretter inn i Nord-Mali. De tok etter hvert al-Qaida-navnet, men først og fremst som en markedsføringsstrategi for å framstå som en sterkere bevegelse enn det de egentlig er. Denne bevegelsen består stort sett av arabere, og kanskje noen få tuareger, sier han.

Utbrytergruppe
Den tredje bevegelsen som bekjempes i Mali, er utbrytergruppen Movement for Unity and Jihad in West Africa (MUJWA/MUJAO).

- Opprinnelsen til MUJWA er veldig uklar, men den forklaringen jeg heller mot, er at det ikke er så mye arabere, men først og fremst svarte afrikanere fra Mali og andre vestafrikanske land, samt noen tuareger. Dette er antakelig folk som har av ulike grunner, blant annet religiøs overbevisning, sluttet seg til AQIM. Men forholdet mellom arabere og svarte afrikanere har aldri vært veldig bra. Dette er folk som da har brutt med AQIM og dannet denne bevegelsen. Det er uklart hva de står for, men de har et ganske ullent begrep om at de vil spre jihadisme i Vest-Afrika, sier Bøås.

Én av disse tre gruppene, Ansar Dine, har vært villig til å inngå forhandlinger med den vestafrikanske økonomiske unionen ECOWAS.

- Men det har naturligvis stoppet opp nå etter den franske intervensjonen, sier Bøås.

- Villig til å forhandle
Ansar Dine har tidligere forsøkt å rykke sørover mot hovedstaden Bamako.

- Årsaken til at de rykket sørover kan være så enkelt at de ønsket å erobre mer territorium for å bruke som et forhandlingskort under fredsforhandlingene.

- Men når det gjelder denne bevegelsen MUJWA, og hvorfor den gikk til angrep lengre sørover, kan være så enkelt at de ønsker å ødelegge alle muligheter for forhandlinger, sier Bøås.

- Med Ansar Dine klarer man kanskje å forhandle. De er i hvert fall en malisk bevegelse. Mens MUJWA og AQIM er veldig vanskelige å forhandle med. Det å spre jihadistiske tanker og gjøre Vest-Afrika til et kalifat, er ikke et forhandlingstema. De er regionale bevegelser uten noen nasjonal agenda eller nasjonal tilhørighet. Dette gjør situasjonen vrien, sier Bøås.

- Klarer ikke å ta hele Mali
Kritiske røster har hevdet at disse islamistiske gruppene i Nord-Mali kan være i stand til å overta hele landet og styrte regjeringen. Bøås tror imidlertid ikke at det kan skje.

- Det er fortsatt lang vei til hovedstaden. Slik jeg forstår det, så er de for svake organisatorisk og militært til å ta over hele Mali. Men om ingen hadde stoppet dem, så kunne de ha nådd langt sør og skapt mye menneskelig lidelse. Det er vanskelig å si hvor langt de hadde kommet før det hadde stoppet av seg selv.

- Men en ting er sikkert. Frankrikes inntreden har endret spillet om Mali på både godt og vondt. Frankrike er nok i stand til å gjøre livet ganske surt for disse islamistene. Akkurat nå ser det ut til å være ganske stor støtte for fransk intervensjon, men blir dette langvarig med store sivile tap, så kan dette fort snu.

- Hvor lenge tror du konflikten i Mali vil pågå, Bøås?

- Det er umulig å si. Vi vet så lite om den organisatoriske evnen til islamistene og deres kampvilje. Da de tok over Nord-Mali var det ikke veldig mye krigføring på grunn av det totale kaoset som var der. Det gjenstår å se om de flykter til ørkenen eller flykter hjem. Det er mange usikre kort. Det eneste man kan si sikkert, er at den franske intervensjonen har endret situasjonen, sier han.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere