RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Scanpix

- Alle kan bli advart mot katastrofer

Sist oppdatert:
Norsk klimapanel-sjef legger fram ny rapport om billige varslingssystemer.

De siste ukene har nyhetsbildet vært preget av voldsomme naturkatastrofer på den sørlige halvkule. I Australia har flere titalls mennesker omkommet i flommen, og på Sri Lanka har et tilsvarende antall mennesker mistet livet som følge av kraftige naturkrefter. I Brasil har jordskred krevd flere hundre menneskeliv.

Jan Egeland er tidligere nødhjelpskoordinator i FN, og mener katastrofene skyldes først og fremst tre årsaker: Klimaendringer, befolkningsvekst og at folk bor mer eksponert enn tidligere.

Nå har imidlertid direktøren for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) lagt fram en rapport med forslag om tiltak som kan i stor grad redusere konsekvensene av framtidige naturkatastrofer.

System for klimavarslinger
I februar i fjor ble Egeland utnevnt som formann for et internasjonalt klimapanel, som er opprettet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FN-systemet. Medlemmene hadde ett år på seg til å foreslå tiltak for klimatjenester og klimainformasjon til alle sårbare land og samfunn i verden.

Panelet har avlagt en rapport som skal leveres til WMO og FN.

- Dette høynivåpanelet ble enige om et felles forslag om hvordan et system for klimavarslinger kan komme alle regioner og folk i hende i framtiden. Det forslaget er nå gått til generalsekretæren i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og rapporten vil legges fram for FNs generalsekretær og FNs medlemsland i løpet av våren, sier NUPI-direktør Jan Egeland til Nettavisen.

- Håpet er at det vil bli satt ut i livet, og at vitenskapens framgang vil gi bedre varsling om hva framtidige klimaendringer vil innebære, slik at man kan forberede seg bedre på utfordringer, sier Egeland.

Regionale varslingsmodeller
Egeland henviser blant annet til La Niña-effekten, der strømmer i Stillehavet har påvirket været både i Australia og Sri Lanka. La Niña bidrar til kjølig overflatetemperaturer i Stillehavet, som igjen leder til nedbør over normalen.

- Vi foreslår at de globale klimasentrenes varsler kan nedskaleres gjennom nasjonale og regionale klimavarslingsmodeller. Mye av dette eksisterer allerede, mye må oppgraderes og mye må settes opp fra grunnen av. Vi regner med at i løpet av en treårsperiode bør alle land få sesongvarsler, årsvarsler og tiårsvarsler om hvordan klimaet vil variere og endre seg, sier Egeland.

Han forteller at Norge og andre vestlige land allerede har lignende varslingssystemer på plass.

- Men den varslingskapasiteten som vi har i Norge, skal bli like god for Mosambik, Sri Lanka eller Brasil, hvor de har altfor dårlige varslingssystemer.

Tiltak med lave kostnader
Videre påpeker Egeland at kostnadene for nasjonale og regionale varslingssystemer vil være langt lavere enn andre sammenlignbare klimatiltak.

- Investeringene er forbausende lave i forhold til hva som oppnås og hva andre tiltak koster. Vi snakker om noen titalls millioner dollar i året på globalt nivå, snarere enn milliarder av dollar som det vil koste å reparere skadene etter naturkatastrofene, sier han.

Rapporten skal overleveres under en stor global kongress i Genève i mai som skal ha hovedfokus på nettopp varslingssystemer.

Flom- og jordskredkatastrofene i Australia, Sri Lanka og Brasil er enda et eksempel på at hyppigheten på naturkatastrofene har økt betraktelig de siste tiårene.

- Likeså sikkert som at det er mindre politisk vold, konflikter og terrorisme i verden enn det var på 1980- og 1990-tallet, så har vi sett nesten en firedobling av antall naturkatastrofer på en generasjon, sier Egeland.

- Og det er vanskelig å få trendene i vår tid ut til folk flest, for mange har inntrykk av at det er blitt mer konflikt og terror i verden. Det er feil. Det blir mindre av det. Mange har ikke forstått at det er fem ganger flere som blir rammet av naturkatastrofer enn krig og konflikter siden 1980-tallet, sier han.

Tre grunner for økningen
Ifølge Egeland er det tre årsaker til den dramatiske økningen av naturkatastrofer.

- Klimaendring og variasjon er én av tre årsaker. Den andre årsaken er at verdens befolkning har fordoblet seg i løpet av en generasjon. Nå er vi syv milliarder som kan berøres av naturkatastrofer. I 1970 var vi omtrent 3,7 milliarder, sier han.

- Det tredje er at mennesker bor mer eksponert. For eksempel så bor man nå mer i farlige jordskrenter, slik som man gjorde i Brasil, og mange flere bor langs elveleier i Pakistan, og for den del i Brisbane.

I Brisbane er det hovedsakelig innbyggere som bor i lavtliggende områder og langs elvebredden som er blitt verst rammet av flommen.

- Brisbane er interessant. Man sier om og om igjen at det er den verste naturkatastrofen i Queenslands historie. Noen sier også Australia. Men poenget er jo at det var enda mer flom og høyre vannstand på 1970-tallet, men da bodde det altså færre mennesker der, understreker NUPI-direktøren.

- Flere mennesker bor mer eksponert for mer ekstremvær, og det betyr en eksplosjon i naturkatastrofer.

- Elendig samfunnsplanlegging
Kort fortalt er det strengt tatt ikke nødvendig at ekstreme værfenomener resulterer i naturkatastrofer, dersom en tok forholdsregler.

- Naturkatastrofer er ikke styrken i den dramatiske hendelsen, det er om det er mer enn ti døde eller mer enn 100 mennesker som mister levebrød og hjem, så man måler naturkatastrofer på hvor mange mennesker som blir dramatisk berørt.

Egeland sier at befolkningseksplosjonen, fattigdom og elendig samfunnsplanlegging er store utfordringer i forhold til naturkatastrofer.

- Man skal ikke tillate at mennesker skal bo så farlig, men grunnen til at de bor slik er fordi de er så fattige.

- Interessen går i bølger
Siden klimatoppmøtet i København i desember 2009 har interessen og engasjementet for klimatrusselen avtatt. Kritiske røster i Norge har blant annet pekt på de kalde vintrene, og brukte dette som et motargument for klimaendringer.

- Jeg tror interessen for klimautfordringene kommer igjen. Det går i bølger. En årsak var jo rett og slett at de færreste mennesker så langt føler klimaendringene i sitt eget liv. Norge er jo et ekstremtilfelle. Fjoråret var jo det varmeste året i historien i globalt sammenheng, mens Norge hadde ett av sine kaldeste år.

Han retter også en pekefinger mot klimaskeptikerne.

- Klimaskeptikerne må akseptere tallenes klare tale. Mens jordskjelvkatastrofer ligger ganske stabilt, så har flom-, tørke-, orkan- og ekstremvindkatastrofer blitt flerdoblet. Altså, klimakatastrofene har økt mye mer enn de geofysiske, som ikke har noe med klima å gjøre.

Les også: - Dette gjelder liv eller død

- Kina gjør mest
Egeland sier mange land i Vesten er mest opptatt av den økonomiske krisen, og er derfor mindre interessert i å planlegge langsiktig i forhold til klimaendringer. Han sier mange vestlige land mener de ikke har nok offentlige midler til å redusere klimautslippene.

Derimot har «klimaverstingen» Kina gjort betydelig framskritt.

- Derfor er det interessant å se at Kina gjør mest. De oppretter nå verdens største solfarmer og vindfarmer, de legger om produksjonen dramatisk og investerer veldig mye i fornybar energi. Delvis investerer de i Elkem for å få tilgang på teknologi til ren energiproduksjon. Så tendensen på lang sikt vil være mer investeringer på disse områdene.

Han tror også Australia vil få mer økt fokus på klima etter storflommen i delstaten Queensland.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere