RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Eirik Bjørklund (Nordlys)

- Av og til vil jeg bare dø

John-Martin disponerer en bolig, men tør ikke bo der på grunn av narkohandel og bråk. Han har livet sitt i en ryggsekk.

TROMSØ (Nordlys): - Jeg har gått i byen i hele natt. Det er grusomt. Jeg gikk på gata i to år, og nå ser det ut som om det er framtiden min igjen. Av og til vil jeg bare dø, så tungt er det, sukker John-Martin Skjolde.

Se saken i Nordlys.no

Da Nordlys treffer han i Virkeligs lokaler torsdag formiddag har han vært på vandring i nattens lange timer, og føler seg fryktelig sliten.

- Jeg disponerer en bolig på Ørretholmen, men jeg vil ikke tilbake dit. Jeg har ikke vært der på over et halvt år fordi det brukes og selges stoff. Det er kriminelle handlinger, innbrudd, bråk og slossing. Jeg vil bare ha en bolig i et stabilt nabolag, hvor naboene mine ikke gjør innbrudd, sier 33-åringen.

Det siste halve året har han overnattet hos moren, men han har nå mistet den muligheten. Det vil si at han er som hjemløs å regne, ettersom boligen på Ørretholmen, 16 kilometer fra byen, er uholdbar.

- Jeg må daglig til byen for å hente medisiner, så jeg tør ikke dra dit. Jeg har en tilstand hvor jeg kan svime av på bussen og våkne opp lenge etterpå. Jeg venter på en scanning for å få påvist epilepsi. Jeg har nesten ikke turt å gå ut det siste året, forteller han.

Ond sirkel
Da Skjolde var 20 år prøvde han for alvor å komme seg ut av rusmiljøet.

- Jeg tryglet om å få en boplass hvor folk ikke ruset seg. Jeg sa: «Jeg er 20 år og vil ikke ha en heroinist på hver side av meg, når jeg ikke er det selv en gang». For det var jeg ikke da.

Du blir alltid plassert tilbake i «ghettoene»

- Du blir alltid plassert tilbake i «ghettoene». De sa at de hadde noen dårlige erfaringer med å plassere oss i et normalt nabolag. Det er en ond sirkel.

Han er heller ikke fornøyd med prioriteringene til boligkontoret. Det er langt flere hjemløse nå enn tidligere, tror han.

- Det er store mørketall, og det er absolutt ikke blitt lettere å få seg bolig. De har ledige leiligheter rundt omkring, men det prioriteres helt feil. Jeg føler det er veldig vanskelig å bli møtt. De viser ingen forståelse, sier Skjolde.

Han betaler rundt 6000 kroner for boplassen på 25 kvadrat på Ørretholmen, og tør ikke si den fra seg fordi han da havner bakerst i køen igjen. Nå håper han på en plass i Grønnegata 103 i Tromsø sentrum, når renoveringen ferdigstilles.

De blander psykiatriske tilfeller med kriminelle, og det er ikke bra der

- På Ørretholmen blander de psykiatriske tilfeller med kriminelle, og det er ikke bra der. Jeg er i en jævlig fortvilt situasjon. Da jeg bodde i Grønnegata måtte jeg spille «steine tullete» slik at folk ble redd meg, det skal ikke være slik, konkluderer Skjolde.

Frykter dødsfall
En rapport fra Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) oppgir 74 personer i Tromsø som bostedsløse, noe som er en reduksjon fra forrige rapport i 2008, da antallet var 106.

Virkelig-redaktør Eirik Junge Eliassen har et godt innblikk i miljøet, og er langt ifra overbevist av rapporten.

- Jeg erfarer at nedgangen er kunstig skapte tall. Folk i rusmiljøet spesielt, er utmattet og har gitt opp kommunale køer, forteller Junge.

Han sier disse blir overlatt til familie, venner og andre, mer lugubre bosteder, og tror tallene er langt værre om vinteren.

- Jeg frykter at noen vil fryse ihjel i mangel av et tilfredsstillende, lovpålagt tilbud, sier Virkelig-sjefen.

Utfordrende
- Jeg tror ikke den er reell. Det har overhodet ikke gått ned, sier konstituert enhetssjef Ulf R. Hansen hos boligkontoret om NIBR-rapporten.

Han forklarer at det sannsynligvis er store mørketall, og at boligkøene har økt fra 65 i 2011 til 135 9.juli i år.

- Det er nok flere som ikke har levert inn data, for hos oss er det ikke mindre trykk. Heller tvert imot, sier Hansen.

Antallet på 135 er både bostedsløse, og de som vil eller må omplasseres.

- Det vi bruker av ressurser på midlertidige boliger hjelper litt på, men det flytter dem ikke ut av køene, medgir Hansen.

En utfordrende trend er at det nå er flere barnefamilier som er boligsøkende.

- Tidligere lå antall toromssøkende, altså enslige, på rundt 80 prosent. Nå er det gått ned til 74. Det gir en økning i antall familier, og da som regel med yngre barn. Per nå søker 25 om treroms og 12 på fireroms. Det er en økende utfordring, sukker Hansen.

Lever i håpet
Skjolde håper nå på å få påvist epilepsi slik at han kan rykke fram i køen for å få en tilfredsstillende bolig.

Det er tungt å ha livet sitt i en ryggsekk uten mulighet til å dusje, å lage mat eller å kunne ha det varmt hver dag

- De sa til oss at vi som ble tvangsflyttet fra Grønnegata 103 skulle bli de første som fikk komme tilbake, men vi får nå se. Jeg tror det er det beste jeg kan håpe på nå. Det er tungt å ha livet sitt i en ryggsekk uten mulighet til å dusje, å lage mat eller å kunne ha det varmt hver dag, fortviler Skjolde.

Han frykter vinteren og håper han er i hus til da. Tidligere har han sovnet av ute, og våknet i en tilstand hvor han nesten ikke kunne røre en lem. Selv om det er sommer er det langt fra behagelig å overnatte under himmelen.

- Det er tungt. Jeg har gått mye fram og tilbake.

- Hvordan klarer du å holde humøret oppe?

- Det må noen ganger bli rusen.

Les flere saker i Nordlys

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere