RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Bli børsvinner uten å tenke

Sist oppdatert:
Du kan slå aksjemarkedet uten å tenke, mener kjent finansprofessor. Nå blir teorien testet i praksis.
( NA24-KOMMENTAR ):

Skal du investere i aksjefond, har du til nå kunnet velge mellom to helt ulike filosofier: Aktiv forvaltning og passiv, eller indeksbasert, forvaltning.

Det første går ut på at du gir pengene dine til en fondsforvalter som påstår at han eller hun ikke bare vil tjene penger for deg, men også gjøre det bedre enn markedet generelt – formodentlig på grunn av sine fremragende analytiske evner og harde arbeidsinnsats. Problemet er at flertallet av forvalterne ikke slår markedet. Det er faktisk vanskelig, og dessuten koster det mye bare å prøve - og den regningen går selvsagt til andelseierne.

Den andre filosofien innebærer at pengene investeres i et fond som rett og slett hermer etter aksjefordelingen i en indeks, for eksempel OBX på Oslo Børs eller S&P 500 i USA. Disse indeksene inneholder de viktigste selskapene i et marked, og fordelingen avgjøres av markedsverdien for hvert enkelt selskap. Et selskap som stiger i verdi får en større andel av indeksen. Kostnadene ved slike fond er lave.

Professor med fond

Den kjente finansprofessoren Jeremy J. Siegel mener det finnes en tredje vei, og han vil bevise det. Derfor er han nå sentral i fondsselskapet Wisdomtree .

Wisdomstrees fond er også indeksfond, men selskapet konstruerer sine egne indekser, og disse er ikke basert på markedsverdi slik de fleste normale aksjeindekser er. I stedet har man ønsket å finne et enkelt mål på den underliggende verdiskapningen i selskapet, og man har rett og slett kommet frem til noe såpass banalt som de totale utbyttebetalingene fra et selskap. Selskapenes vekt i indeksen avgjøres altså av hvor mye penger de betaler i ubytte til aksjonærene. Siegel har også skrevet en kronikk om bakgrunnen .

Endeløs debatt

Denne nye typen indeksfond griper inn i en endeløs debatt blant finansfolk: Er finansmarkedene effisiente? Med andre ord: Gir kursene et så riktig bilde av all tilgjengelig informasjon at det i praksis er umulig å slå markedet uten å ta økt risiko?

Tilhengere av denne teorien er mer eller mindre fundamentalistiske. De mer moderate mener det nok er mulig å slå markedet, men at svært få klarer det og at det er nærmest umulig å vite på forhånd hvilken forvalter som vil klare det i en gitt periode.

Denne teorien har dominert innen akademia de siste tiårene. Den har også ført til en eksplosjon i indeksfond som ikke forsøker å slå markedet, bare følge det (dette er riktignok mye vanligere i USA enn i Norge).


Sprekker i teorien

Men samtidig har det vært tegn til at markedene ikke er fullt så effisiente som teorien tilsier. Det ser ut som aksjer i små selskaper og i selskaper som er lavt verdsatt i forhold til nåværende fundamentale forhold, over lang tid tenderer til å gjøre det bedre enn de «burde».

Dessuten pekes det på at en indeks ikke er markedet som helhet. Er det virkelig riktig at et selskap skal bli mer verdt når det blir tatt inn i en indeks, fordi indeksfondene må kjøpe det? Og mindre verdt hvis det faller ut?

Og er det ikke en fare for at man får en selvforsterkende effekt? Når et selskap eller en sektor stiger på børsen, blir vekten i indeksen tyngre og indeksfondene må kjøpe, noe som presser kursen opp, og så videre.

Indeks-kritikere mener indeksfondene bidro til å pumpe opp IT-boblen på slutten av 1990-tallet. Da IT-boblen Opticom til slutt ble så stor at den var på vei inn i OBX-indeksen, måtte en rekke forvaltere kjøpe aksjen uansett hvor skeptiske de var. Og dermed steg kursen mer.

Spennende å se

Siegel mener slike forhold svekker avkastningen på tradisjonelle indeksfond, og han mener altså at en indeks som settes sammen basert på fundamentale forhold gir bedre avkastning enn tradisjonelle indekser, samtidig som man beholder indeksfondenes lave forvaltningskostnader. Han hevder å ha testet teorien på historiske data fra mange ulike markeder, men nå skal den altså møte virkeligheten.

Jeg synes argumentasjonen har mye for seg, men det blir spennende å se om den holder mål i praksis. Det blir også interessant å se om norske aktører gjør noe lignende.

Men: Hvis dette stemmer, vil vel teorien om effisiente markeder tilsi at flere vil gjøre det samme og etter hvert fjerne den ekstra profittmuligheten? Så er vi kanskje like langt.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere